Helsegoogler seg syke

Ukritisk inntak av helseinformasjon funnet på nettet skaper panikk hos helt friske mennesker, men nettavholdenhet er neppe løsningen.

— Man­ge fin­ner infor­ma­sjon om helse og syk­dom­mer på inter­nett. For gra­vi­de kan det­te ska­pe mye unød­ven­dig engstel­se, sier all­menn­lege Ole Kris­ti­an Bjøn­nes.

Hel­ge Var­ne vet hva legen snak­ker om. I nes­ten ni måne­der for­søk­te han å trøs­te sam­bo­eren sin som under hele gra­vi­di­te­ten trod­de det var noe alvor­lig galt med hen­ne.

— Det er vik­tig å få fokus på det­te her, sier Hel­ge Var­ne.

«Lite liv»
— Det begyn­te med et enkelt søk, for­tel­ler Elin Ber­stad.

Elin Berstad (foto: Tina Beate Goa Fagerheim)

BILDET: Det vir­ker som om man­ge i nett­fo­rum er ute etter å skrem­me, og man­ge er helt hys­te­ris­ke, sier Elin Ber­stad (foto:Tina Bea­te Goa Fager­heim).

Hun kan ikke hus­ke akku­rat hva hun goog­let førs­te gan­gen. Goog­le-søke­ne ble under­veis i gra­vi­di­te­ten utal­li­ge, og infor­ma­sjo­nen var avskrek­ken­de.

— Jeg søk­te på ”lite liv” og fikk selv­føl­ge­lig panikk da and­res beskri­vel­ser pas­set på meg, for­tel­ler Ber­stad.

Sta­dig mer helse på nett
Det­te søket gjor­de Ber­stad gjen­nom hele svan­ger­ska­pet. Nett­prat­si­de­ne hun fant fram til var fylt av per­son­li­ge for­tel­lin­ger om hvor­dan man mer­ker at bar­net er dødt.

— Det er nok vans­ke­lig å fin­ne unge gra­vi­de i dag som ikke bru­ker mammanett.no eller barnimagen.com, sier SINTEF-fors­ker Mari­ka Lüders.

SINTEF job­ber nå med et pro­sjekt der de ser på hvor­dan bor­ger­ne selv kan infor­me­re hver­and­re om helse- og syk­doms­spørs­mål.

— Vår inn­falls­vin­kel er med and­re ord i utgangs­punk­tet at deling av den­ne typen infor­ma­sjon er ver­di­fullt, sier Lüders.

Helse­nett­si­der er popu­læ­re. Lommelegen.no har 80.000–110.000 uni­ke bru­ke­re per uke.

Skrekk­his­to­rie­ne må ut
— Det fin­nes man­ge use­riø­se aktø­rer på nett, adva­rer dag­lig leder og redak­tør for nett­ste­det mammanett.no Eli­sa­beth Loft­hus.

Hun leg­ger vekt på at infor­ma­sjon fra hen­nes nett­sted skal betryg­ge, ikke uroe.

— Nett­ste­det har like­vel ansvar for å pre­sen­te­re alvor­li­ge og vans­ke­li­ge syk­dom­mer for bru­ker­ne. Vi kan ikke skju­le de alvor­li­ge helse­pro­ble­me­ne. Kvin­ner har rett til å vite hva som skjer med krop­pe­ne deres. Men vi hen­vi­ser all­tid bekym­re­de kvin­ner til lege, sier hun.

Sår­ba­re får angst
All­menn­lege Ole Kris­ti­an Bjøn­nes frem­he­ver gra­vi­de som en grup­pe som er utsatt for infor­ma­sjon om ver­ste tolk­ning av et sym­ptom.

— De som i utgangs­punk­tet er sår­ba­re blir unød­ven­dig skremt av infor­ma­sjon på inter­nett. Sær­lig man­ge første­gangs­fø­den­de som opp­sø­ker meg er svært bekym­ret.

Legen mener at det kan være posi­tivt at folk hen­ter inn infor­ma­sjon om egen helse. Sær­lig der­som det resul­te­rer i at man opp­da­ger et pro­blem tid­lig i syk­doms­fa­sen. Men det er vik­tig å være kri­tisk til kil­de­ne.

— Unn­gå Goog­le-søk. Jeg vil anbe­fa­le de som vil fin­ne infor­ma­sjon om egen helse å hol­de seg til offi­si­el­le sider, som for eksem­pel matportalen.no og ellers sider med fag­lig tyng­de, sier han.

— Selv om legen fra­rå­det meg å goog­le blir det helt umu­lig når man kjen­ner at noe er galt og en vet at all mulig infor­ma­sjon fin­nes på nett, for­kla­rer Ber­stad.

Gene­rell tendens
Både hun og lil­le The­odor var hele tiden helt fris­ke, men bekym­rin­ge­ne gjor­de det vans­ke­lig å kon­sen­tre­re seg om and­re ting.

— Jeg ser jo nå at det var over­dre­vet, men når jeg var midt oppi det var jeg sik­ker på at alt var galt. Opp­lys­nin­ge­ne jeg fant på inter­nett var vel­dig skum­le, og jeg fikk jo også de sym­pto­me­ne jeg les­te om for­di jeg foku­ser­te så mye på det, sier hun.

Helse og nettbruk (foto: Tina Beate Goa Fagerheim)

BILDET: Nett­bru­ken kan gå på helse og ner­ver løs (foto: Tina Bea­te Goa Fager­heim).

Ikke bare gra­vi­de benyt­ter seg av infor­ma­sjons­mang­fol­det et Goog­le-søk kan gi. Legen opp­le­ver ofte at pasi­en­ter nær­mest har dia­gnos­ti­sert seg selv på grunn­lag av infor­ma­sjon fun­net på inter­nett.

— Det­te ska­per mye unød­ven­dig engstel­se, for­di man gjer­ne får pre­sen­tert skrekk­his­to­rie­ne på uli­ke nett­si­der, sier Bjøn­nes.

— Vik­tig å være nøk­tern
— Det å tro at man har en alvor­lig syk­dom er en påkjen­ning. Når pasi­en­ten har inn­hen­tet mye infor­ma­sjon om egen helse­til­stand før de opp­sø­ker lege, stil­ler det­te høy­ere krav til fag­kunn­ska­per og men­nes­ke­li­ge egen­ska­per. Det er vik­tig at legen for­sø­ker å bero­li­ge pasi­en­ten.

Pro­fes­sor Ing­vard Wil­helm­sen leder kli­nikk for hypo­kond­ri på Haralds­plass Dia­ko­na­le Syke­hus, som skal være Nor­ges enes­te av sla­get. Han mener at infor­ma­sjon fra Goog­le-søk i utgangs­punk­tet ikke kan ska­pe helse­angst eller hypo­kond­ri.

— Det helt avgjø­ren­de er hvil­ken hold­ning man har før man søker på net­tet. Der­som man i utgangs­punk­tet har helse­angst og leter etter svar på spørs­må­let «hva kan det­te sym­pto­met i ver­ste fall være?», så får man god næring til angs­ten. Er man mer nøk­tern og spør seg selv: «hva er det­te sann­syn­lig­vis? Er det noe jeg skal ta vel­dig alvor­lig?,» så kan man bli bero­li­get, sier han.

Artik­kel­for­fat­te­ren stu­de­rer jour­na­lis­tikk ved Uni­ver­si­te­tet i Ber­gen. Artik­ke­len ble først pub­li­sert i nett­avi­sen Bro­stein.

INGEN KOMMENTARER

Kommentarfeltet til denne artikkelen er nå stengt. Ta kontakt med redaksjonen dersom du har synspunkter på artikkelen.

til toppen