Vanskelig sensur

Noen ganger må nettavisene si stopp, men det er et fåtall av leserkommentarene som sensureres vekk.

Det nors­ke demo­kra­ti­et byg­ger på ytrings­fri­het. Men hvor går gren­sen mel­lom kri­tikk og sji­ka­ne?

Man­dag 12. mai ba bt.no leser­ne sine om hjelp. Hvor mye bør sen­su­re­res i kom­men­tar­fel­te­ne? Inn­spil­le­ne var man­ge.

  • “Det bør være stor tak­høy­de på debatt­si­den, men usak­li­ge per­son­an­grep og sji­ka­ne bør sen­su­re­res vekk. ” (kemi)
  • “Det er bed­re å slip­pe alle kom­men­ta­rer til, og hel­ler fjer­ne inn­legg som vir­ker stø­ten­de i etter­tid. Redak­tø­ren er selv­sagt ansvar­lig for at util­bør­li­ge per­son­an­grep eller uthen­ging ikke blir lig­gen­de ute på nett­si­de­ne over tid… ” (Sand­viks­gutt)

Så hvor­dan prak­ti­se­res mode­re­ring og sen­sur av leser­inn­legg og kom­men­ta­rer hos nett­avi­se­ne?

– Vi har fire mode­ra­to­rer som job­ber del­tid hjem­me­fra. Tre gan­ger i døg­net mode­re­res alle våre tje­nes­ter, som VG Dis­kutér, blog­ger og kom­men­ta­rer til artik­le­ne, sier Mag­ne D. Anton­sen, leser­jour­na­list hos VG Nett.

Finger trykker delete-knappen (foto: fishyfish_arcade)Dele­te-kna­ppen bru­kes for­sik­tig i nett­de­bat­te­ne (illust­ra­sjons­foto: fishyfish_arcade. Bil­det er pub­li­sert under en Crea­ti­ve Com­mons-lisens).

Bt.no har fore­lø­pig ikke egne mode­ra­to­rer.

– Det er des­ken som mode­re­rer. Med tan­ke på hvor man­ge opp­ga­ver de har, er det­te kan­skje ikke den helt ide­el­le løs­nin­gen, men på den and­re siden kan man raskt ret­te opp feil leser­ne mel­der om, sier utgave­sjef digi­tal hos bt.no, Jan Sti­an Vold.

Noen stren­ge­re enn and­re
Hos både bt.no og vg.no sen­su­re­res alle inn­spill skre­vet av ure­gist­rer­te bru­ke­re før de pub­li­se­res.

– 95–99 pro­sent av inn­leg­ge­ne vi får inn, er skre­vet av per­soner som ikke har regist­rert seg. Dis­se leser vi gjen­nom, før vi der­et­ter pub­li­se­rer eller even­tu­elt avslår dem. Noen gan­ger redi­ge­res det vekk upas­sen­de ord eller set­nin­ger før pub­li­se­ring, sier Vold.

– De som har regist­rert seg, sni­ker i køen og kom­mer rett ut. Der­et­ter dri­ver leser­ne sen­sur, og kom­mer med inn­spill der­som noe er upas­sen­de eller feil.

Det sam­me sys­te­met er det hos vg.no. Regist­re­rin­gen er der­imot noe for­skjel­lig i de to nett­avi­se­ne. Hos bt.no hol­der det å regist­re­re seg med e-post­adres­se, mens vg.no er noe stren­ge­re.

– Alle som regist­re­rer seg må opp­gi et mobil­num­mer. Det sen­des en tall­kode på SMS, som man må tas­te inn før regist­re­rin­gen full­fø­res. Etter seks måne­der får man til­sendt en ny kode, som man må ha for å kun­ne fort­set­te å bru­ke tje­nes­te­ne våre, sier Anton­sen.

– Man kan ikke opp­ret­te fle­re bru­ke­re på sam­me tele­fon­num­mer, og der­som man bry­ter reg­le­ne, sten­ges man ute fra alle VG Netts tje­nes­ter. Det­te har en opp­dra­gen­de effekt, sier Anton­sen.

Godt skjønn er hoved­re­ge­len
— Det er vans­ke­lig å si noe eksakt om hva som sen­su­re­res eller ikke. Vi vil la folk med uli­ke menin­ger slip­pe til, men åpen­ba­re per­son­an­grep blir natur­lig­vis luket ut etter bes­te evne, sier Jan Sti­an Vold.

Noen reg­ler må leser­ne natur­lig­vis for­hol­de seg til. På bt.no står det blant annet at tra­kas­se­ring av and­re debat­tan­ter ikke er lov, og per­son­li­ge angrep, trus­ler og ære­kren­kel­se sen­su­re­res vekk.

– I noen til­fel­ler heves lis­ta. For eksem­pel under og rett etter en Idol-fina­le, da enga­sje­men­tet rundt kon­kur­ran­sen er stor. Da er det lett for at det kom­mer ufi­ne kom­men­ta­rer, sier Anton­sen.

– Vi tar også eks­tra vare på per­soner som ikke er vant til å være i medie­ne. Man kan ikke for­ven­te at de tak­ler like mye som for eksem­pel en poli­ti­ker, sier Vold.

Men til tross for upas­sen­de inn­spill, er nett­avi­se­ne vel­dig gla­de for leser­nes enga­sje­ment.

– Vi synes leser­nes inn­spill er uvur­der­li­ge. Der­som vi begår feil, om det er skrive­feil eller fakta­feil, blir vi holdt i nak­ken. Det er en rek­ke gode sider ved nett­de­batt, avslut­ter Vold.

Artik­kel­for­fat­te­ren stu­de­rer jour­na­lis­tikk ved Uni­ver­si­te­tet i Ber­gen. Artik­ke­len ble først pub­li­sert i nett­avi­sen Bro­stein.

INGEN KOMMENTARER

Kommentarfeltet til denne artikkelen er nå stengt. Ta kontakt med redaksjonen dersom du har synspunkter på artikkelen.

til toppen