Mohamed Erraji skrev en kritisk artikkel om den marokkanske Kong Mohammed VIs praksis. For dette ble han først dømt til to år i fengsel. Det endte med at han ble sluppet fri, men hendelsen viser begrensningene som legges på ytringsfriheten i Marokko.
Mohamed Erraji er den marokkanske nettavisen Hespress’ korrespondent i Agadir. Han har i tillegg en blogg, ”Mohamed Errajis verden”, der han skriver om politiske og sosiale emner som opptar ham.
Skjermbilde fra Mohamed Errajis blogg.
I begynnelsen av september skrev han et innlegg med tittelen ”Kongen bidrar til avhengighet gjennom gaver”, som ble publisert i Hespress. Blogginnlegget er oversatt til engelsk av Global Voices Online. Her kritiserte han den kongelige tradisjonen kalt ”grima”, som innebærer at kongen gir adelstitler og administrative autorisasjoner til spesielt utvalgte. De privilegerte får på denne måten omgå fastsatte prosedyrer og lover. Slike autorisasjoner kan for eksempel være lisenser for å kjøre taxi eller båt, kjærkomne rettigheter i et land med høy arbeidsledighet. Tradisjonen er såpass innarbeidet i det marokkanske samfunnet at å be Allah om ”grima” har blitt en vanlig bønn, ifølge en annen marokkansk blogger.
I innlegget skriver Erraji at kongens praksis fører til at marokkanerne blir gjort til tiggere i stedet for selvstendige arbeidere. ”Stater som respekterer sine borgere gjør dem ikke til tiggere under de adeliges føtter. I stedet utvikler de fabrikker hvor de kan jobbe og tjene til livets opphold med verdighet”, skriver Erraji. Senere i innlegget skriver han om hvordan myndighetene bør oppfylle sine plikter overfor befolkningen: “Retten til arbeid, helsevesen og utdannelse er nedfelt i Grunnloven. Derfor burde staten bidra med anstendige midler til livsopphold for sine borgere — heller enn å ydmyke dem på denne skamløse måten”.
Kort prosess
I et intervju gjort av Naoufel Cherkaoui for nettavisen Magharebia, gjengir Erraji hendelsesforløpet i prosessen.
Dagen etter at innlegget ble publisert i Hespress, onsdag 3. september, dukket en gruppe etterretningsoffiserer opp hjemme hos Erraji. Han var ikke hjemme, og de ga familien hans beskjed om at han måtte komme og snakke med dem dagen etter. Erraji møtte opp den påfølgende dagen klokken ti. Der ble han værende i syv timer før han fikk gå, med ordre om å komme tilbake dagen etter. Han møtte pliktskyldig opp fredag morgen. Etter tre timers avsluttende utspørring ble han overført til politiet. Der ble Erraji spurt ut om sine intellektuelle og politiske tilknytninger. Han ble så satt i fengsel mens etterforskningen fortsatte.
Søndag morgen ble han hentet ut av fengselscellen og kjørt hjem i følge med to politibetjenter. De ransaket huset, og var spesielt opptatt av datamaskinen og bøkene hans. Så kjørte de ham tilbake til stasjonen, hvor de hadde forberedt erklæringer som Erraji signerte. Han fikk håndjern på seg, og ble framsatt for en lokal domstol. Aktoren satte i gang en utspørring om meningen bak artikkelen. Etter bare fire minutter var seansen over. Erraji ventet en time før han fikk høre dommen — to år i fengsel og en bot på 5000 dirham (ca 4000 kr).
Erraji ble ført tilbake til fengselscellen sin. Neste morgen ble han brakt til retten for å høre den endelige domsavsigelsen. Han ble dømt for å ha vist kongen mangel på respekt, og dermed ha brutt presselovens paragraf 41. Erraji selv nektet for å ha gjort dette. Ifølge ham var meningen med artikkelen å belyse hvordan Marokko trenger å utvikle seg, og at respekt for menneskerettigheter og demokrati må fremmes.
Engasjement for løslatelse
Errajis sak engasjerte mange, og fikk oppmerksomhet av bloggere verden over, blant annet med en egen aksjonsside på Flickr.com. Den marokkanske forfatteren og professoren Laila Lalami, som er bosatt i USA, er en av dem som har blogget om Erraji. Hun gjør et poeng av at artikkelen hans inneholder relativt mild kritikk sammenlignet med stoff i andre marokkanske magasiner. Forskjellen er at disse er franskspråklige, og har støtte fra internasjonale grupperinger. Myndighetene har derfor en høyere terskel for å reagere mot skribentene deres. Ifølge Lalami ble Erraji et lett offer fordi han mangler tilknytning til elitegrupper, skriver på arabisk og publiserte i et mindre anerkjent magasin.
Appeller om å slippe Erraji fri sirkulerte på nettet (ill.: Kamal, Casablanca. Bildet er gjengitt under en Creative Commons-lisens.)
Organisasjonen Reportere uten grenser, som jobber for pressefrihet, ga denne uttalelsen om saken: ”Avgjørelsen er urettferdig. Erraji ble gitt en rettergang hvor han ikke fikk tid til å finne en advokat, og var ute av stand til å forsvare seg selv. Han er den første marokkanske bloggeren som er blitt dømt for å ha publisert en artikkel på nett. Dette er en dom verdig de mest totalitære stater. Vi oppfordrer til hans løslatelse”.
Etter engasjement av advokat og sterkt press på myndighetene, ble Erraji prøveløslatt allerede 11. september, tre dager etter domsavsigelsen. En uke senere valgte ankedomstolen å frafalle siktelsen. Dette ble gjort på grunnlag av at korrekt juridisk prosedyre ikke hadde blitt fulgt. I den anledning uttrykte Reportere uten grenser både lettelse og skuffelse — lettelse over at saken ble avsluttet, men skuffelse over at dommerne ikke drøftet det egentlige innholdet i den. ”Erraji var ikke skyldig i å ha fornærmet kongen. Marokko har fremdeles en lang vei å gå for å nå frihet på internett”, uttalte organisasjonen for pressefrihet.
Ingen seier for ytringsfriheten?
Mohamed Erraji selv ble selvfølgelig glad for å bli løslatt. I intervjuet med Magharebia beskriver han hvor sjokkert han ble da han ble dømt til fengselsstraff, og han skildrer hvor uutholdelig det var for ham å tenke på at han skulle være i fangenskap i to år. ”(…) dersom arrestasjonen hadde blitt forlenget, hadde jeg utvilsomt blitt gal på grunn av tilstanden i fengselet”, forteller Erraji. ”Det eneste jeg klarte å tenke på, var frihet”, sier han i intervjuet.
Selv om domstolen omsider valgte å gi ham friheten tilbake, ser det ut til at prosessen mot Erraji har satt sine varige spor. På spørsmål om hendelsen vil påvirke hans framtidige arbeider, svarer han at han ennå ikke har bestemt seg om han vil fortsette å skrive. Han mener at å skrive noe nå vil innebære høy risiko for en ny arrestasjon og dom. De fleste vil nok forstå Errajis frykt. Det er tydeligvis ingen spøk å legge seg ut med kongen av Marokko.
Erraji hadde for mange sterke meninger om landets styre. Selv om makthaverne valgte å frikjenne ham, klarte de kanskje å skremme ham til taushet. Det er for tidlig å si om løslatelsen av den marokkanske bloggeren ble en seier for ytringsfriheten.
[…] Vox Publica 17.10.2008 var uri = ‘http://impno.tradedoubler.com/imp?type(js)pool(221434)a(1169710)’ + new String (Math.random()).substring (2, 11); document.write(”); […]