– Open Access mot kunnskapsapartheid

-- Skal penger og makt avgjøre hvem som får tilgang til kunnskap, spør professor Rune Nilsen.

– Når det kun er mil­jø­er med makt og pen­ger som har til­gang til forsk­nings­re­sul­ta­ter, fører det­te til et kunn­skaps­apart­heid, mener Rune Nil­sen, pro­fes­sor og direk­tør ved Sen­ter for inter­na­sjo­nal helse, Uni­ver­si­te­tet i Ber­gen.

Det er kost­bart å abon­ne­re på viten­ska­pe­li­ge tids­skrif­ter. Slik hol­des fat­ti­ge deler av ver­den uten­for fors­ker­sam­fun­net, og det er det­te Nil­sen kal­ler et kunn­skaps­apart­heid. Open Access — fri til­gang til forsk­nings­lit­te­ra­tur over inter­nett — kan mot­vir­ke det­te kunn­skaps­skil­let, mener Nil­sen. Pro­fes­so­ren har len­ge vært en mar­kant for­kjem­per for Open Access i Nor­ge.

– Kan vi aksep­te­re et bevisst apart­heid? Skal pen­ger og makt avgjø­re hvem som får til­gang til kunn­skap, spør Nil­sen.

Han mener at kunn­skap bør være en åpen are­na, og der­for er Open Access vik­tig. Kunn­skaps­de­par­te­men­tet har nå bedt forsk­nings­mil­jø­et om råd om til­tak som kan sti­mu­le­re til mer bruk av Open Access i Nor­ge.

Positive virkninger

Open Access har posi­ti­ve virk­nin­ger både for insti­tut­te­ne og forsk­nings­mil­jø­et gene­relt, mener Nil­sen. Man­ge viten­ska­pe­li­ge tids­skrif­ter er svært dyre å abon­ne­re på, noe som blir mer syn­lig når insti­tut­te­ne får mind­re og mind­re bud­sjett til forsk­nings­lit­te­ra­tur. Pub­li­se­ring i Open Access-tids­skrif­ter og ‑arki­ver gir fors­ker­ne økt syn­lig­het i utlan­det. Forsk­nin­gen kan bli mer sitert, noe som øker «impact» et forsk­nings­ar­beid har. Impact indi­ke­rer hvor vik­tig et forsk­nings­ar­beid er.

Artik­ler som pub­li­se­res i viten­ska­pe­li­ge tids­skrift er fag­fel­le­vur­dert, det vil si at fors­ke­re innen sam­me fag­felt går gjen­nom artik­ke­len og vur­de­rer arbei­dets kva­li­tet og rele­vans. Enkel­te mener at fag­fel­le­vur­de­rin­gen kan svek­kes når forsk­ning pub­li­se­res fritt.

– Det er en mis­for­stå­el­se at Open Access kan ska­de kva­li­tets­sik­rin­gen av forsk­nings­re­sul­ta­te­ne. Sterk fag­fel­le­vur­de­ring er til ste­de også i åpne pub­li­se­rings­nett­verk, sier Nil­sen.

Restriktive forlag

Nil­sen påpe­ker at arbei­det med Open Access ikke bare er lett. Noen av de stør­re for­lags­hu­se­ne er frem­de­les restrik­ti­ve med hen­syn til til­gang til pub­li­sert mate­ria­le.

Nil­sen er kri­tisk til at for­lags­hu­se­ne eies av inves­to­rer som kre­ver 10–20 pro­sent avkast­ning. Tid­li­ge­re var det i stør­re grad forsk­nings­or­ga­ni­sa­sjo­ner som pub­li­ser­te forsk­ning. Dis­se bryd­de seg i hoved­sak om spred­ning av forsk­nings­ma­te­ria­le. Pro­fitt var mind­re vik­tig.

– Det er et para­doks at den digi­ta­li­ser­te ver­dens­end­rin­gen har ført med seg en ster­ke­re mar­keds­pro­fi­le­ring av forsk­ning, sam­ti­dig som digi­ta­le medi­er ald­ri har gjort det let­te­re å pub­li­se­re forsk­ning til lave kost­na­der, sier Nil­sen.

UB hjelper fagmiljøer

Uni­ver­si­tets­bi­blio­te­ket i Ber­gen (UB) star­tet i høst et arbeid med nett­ba­sert pub­li­se­ring av forsk­ning. Pro­sjek­tet er kalt Ber­gen Open Access Pub­lish­ing.

UB til­byr tek­nisk hjelp og opp­læ­ring til fag­mil­jø­er som øns­ker å utgi åpne elekt­ro­nis­ke pub­li­ka­sjo­ner. Målet er at pro­sjek­tet skal ende opp i en fel­les norsk tids­skrift­tje­nes­te.

Fakta om Open Access

  • Forsk­nings­re­sul­ta­ter har i hoved­sak blitt pub­li­sert i viten­ska­pe­li­ge tids­skrift som kan være meget kost­ba­re å abon­ne­re på. Det er uni­ver­si­tets­bi­blio­te­ke­ne som har sør­get for til­gang til dis­se tids­skrif­te­ne. Det­te bru­ker de 70 til 80 pro­sent av totalt bud­sjett på.
  • Grunn­tan­ken bak Open Access er at forsk­nings­re­sul­ta­ter skal være all­ment til­gjen­ge­lig. Den­ne tan­ken blir nå vir­ke­lig­gjort gjen­nom pub­li­se­ring på inter­nett.
  • Man gjør forsk­ning til­gjen­ge­lig gjen­nom at man pub­li­se­rer tids­skrift og bok­se­ri­er, og at fors­ker­ne selv pub­li­se­rer gjen­nom insti­tu­sjo­nel­le arkiv.
  • Målet et effek­tivt sys­tem for åpen viten­ska­pe­lig kom­mu­ni­ka­sjon, og bre­dest mulig spred­ning av forsk­nings­re­sul­ta­ter.
  • De fles­te uni­ver­si­te­ter og høy­sko­ler i Nor­ge har begynt et slikt arbeid hvor forsk­ning pub­li­se­res og er til­gjen­ge­lig gjen­nom søke­mo­to­ren Nor­we­gi­an Open Rese­arch Archi­ves (NORA).
  • Kil­de: Openaccess.no, wiki om fri til­gang til viten­ska­pe­li­ge resul­ta­ter.

INGEN KOMMENTARER

Kommentarfeltet til denne artikkelen er nå stengt. Ta kontakt med redaksjonen dersom du har synspunkter på artikkelen.

til toppen