Var det noen som sa noe morsomt eller snublet i sine egne formuleringer?

Hva husker vi egentlig fra presidentdebattene? Politiske planer og programmer? Nei, det er bemerkningene som skiller seg ut og gjør debattantene til vinnere eller tapere.

De fles­te medi­er har beskre­vet den senes­te debat­ten mel­lom sena­tor Barack Oba­ma og sena­tor John McCain som litt kje­de­lig. Men var den vir­ke­lig det? Eller ret­te­re, hva var det den mang­let for ikke å være kje­de­lig? Kan­skje en mor­som­het eller en for­snak­kel­se?

Når jour­na­lis­ter og obser­va­tø­rer beskri­ver tid­li­ge­re spen­nen­de og inter­es­san­te debat­ter, så viser det seg ofte å være dem hvor en av del­ta­ker­ne gjor­de en feil eller ga en mor­som kom­men­tar som vant debat­ten på knock­out.

I 1976 ”tap­te” Gerald Ford debat­ten mot Jim­my Car­ter, for­di han sa at Sov­jet­unio­nen ikke had­de noen domi­nans i Øst­euro­pa. Det var ikke så smart, etter­som Sov­jet­unio­nen had­de bety­de­lig domi­nans i Øst­euro­pa. I 1984 debat­ter­te Ronald Rea­gan mot Wal­ter Mon­da­le. Rea­gan var gam­mel. Noen men­te at han kan­skje var for gam­mel til å være pre­si­dent. Men da han ble spurt om han ikke var for gam­mel, svar­te han med et smil:

Jeg har ikke tenkt meg å gjø­re alder til en sak i den­ne valg­kam­pen. For jeg vil ikke med poli­tisk for­mål utnyt­te min mot­stan­ders ung­dom­me­lig­het og man­gel på erfa­ring.

Inter­vjue­ren lo, mot­kan­di­da­ten Wal­ter Mon­da­le lo, til­hø­rer­ne lo. Og alder var ikke leng­re en sak i en valg­kamp som Rea­gan vant over­be­vi­sen­de.

Sei­e­ren til Rea­gan kom natur­lig­vis på grunn av man­ge and­re for­hold. Men det er enkelt for medie­ne å skri­ve om den­ne bemerk­nin­gen. På sam­me måte som det er enkelt for medie­ne å skri­ve om den erind­rings­ver­di­ge gåten vise­pre­si­dent­kan­di­dat Sarah Palin stil­te i sin tale til repub­li­ka­ner­nes kon­vent: ”What’s the dif­fe­ren­ce betwe­en a hockey mom and a pit bull? Lip­stick!” Det kan man vel ikke akku­rat kal­le et poli­tisk pro­gram; men det var det vi hør­te mest om etter repub­li­ka­ner­nes kon­vent – inklu­siv McCains tale.

Og vi fikk høre enda mer om det­te etter at Oba­ma kri­ti­ser­te McCains øko­no­mis­ke pro­gram: ”You can put lip­stick on a pig, but it’s still a pig”. Menin­gen var at uan­sett hvor mye du pyn­ter på McCains øko­no­mis­ke poli­tikk, så er den frem­de­les den sam­me.

Men, det trod­de repub­li­ka­ner­ne ikke på – sa de. For i vir­ke­lig­he­ten var det et sjo­felt, neder­drek­tig kvinne­dis­kri­mi­ne­ren­de angrep på Sarah Palin. For­di Palin bruk­te ordet lip­stick og for­di Oba­ma bruk­te ordet lip­stick, har Oba­ma plut­se­lig kalt vise­pre­si­dent­kan­di­da­ten en gris. Hmmm.…

Medi­er, mot­stan­de­re, bor­ge­re, opport­u­nis­ter og obser­va­tø­rer, krea­ti­ve ung­dom­mer og sin­te pen­sjo­nis­ter — alle er vi mest opp­tatt av det som stik­ker seg ut som spe­si­elt: den ene avgjø­ren­de bemerk­nin­gen, den sto­re fei­len, kan­di­da­ten som for­snak­ker seg eller snub­ler i sine egne ord.

Selv om medie­ne og kom­men­ta­to­re­ne men­te at den senes­te debat­ten mel­lom Oba­ma og McCain var kje­de­lig, var det like­vel én bemerk­ning som alle aviser og nyhets­ka­na­ler etter­hån­den har kom­men­tert. Da McCain skul­le for­kla­re om en uhel­dig – men­te McCain – energi­lov som Oba­ma stem­te for, gjor­de han det slik:

By the way, my fri­ends, I know you grow a litt­le wea­ry with this back-and-forth. It was an energy bill on the floor of the Sena­te loa­ded down with goo­dies, bil­lions for the oil com­pa­nies, and it was spon­so­red by Bush and Che­ney. You know who voted for it? You might never know. That one. You know who voted against it? Me.
 

 

Hvil­ken sub­lim for­snak­kel­se: ”Vet dere hvem som stem­te for den? That one”, sa McCain og pek­te på ”han der”, ”den der”. Det var enten dypt ned­ver­di­gen­de og rasis­tisk eller bare ual­min­ne­lig dumt. Jeg tror det sis­te. For McCain som har byg­get hele sin kam­pan­je på sin egen ære­ful­le karak­ter, kan det umu­lig ha vært plan­lagt. Får vi håpe.

Beret­nin­gen og spe­ku­la­sjo­ne­ne om ”That one” har spredt seg i alle medi­er og i et utall av hjem­me­si­der. Ja, ”That one” har til og med fått sin egen hjem­me­side. Men hva var det egent­lig som stod i den­ne energilo­ven? Hva var det egent­lig at Oba­ma angi­ve­lig stem­te ja til og McCain nei til? Hva er deres poli­tikk på dis­se områ­der? Bare gude­ne – og kan­skje kan­di­da­te­ne vet det.

 

Den som har lyst til en ryt­misk utga­ve av ”Tha­tOne” kan gå til ”Thatone08.com” og høre en musi­kalsk utga­ve av for­snak­kel­sen og lese bio­gra­fi­en til kan­di­da­ten ”That one”.

Den ryt­mis­ke ver­sjo­nen får du også her:

TEMA

R

etorikk

102 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

INGEN KOMMENTARER

Kommentarfeltet til denne artikkelen er nå stengt. Ta kontakt med redaksjonen dersom du har synspunkter på artikkelen.

til toppen