Den fjerde statsmakt i «Second Life»

Den virtuelle verdenen "Second Life" kan også by på virtuelle aviser -- der journalistene møter særegne dilemmaer.

De sis­te åre­ne har det vært en kraf­tig økning i antal­let men­nes­ker som involve­rer seg i såkal­te vir­tu­el­le ver­de­ner. Det­te er kan­skje aller best eksemp­li­fi­sert gjen­nom det hyp­pig medie­om­tal­te ”World of War­craft” (Blizzard Enter­tain­ment), men også and­re vir­tu­el­le ver­de­ner som ”RuneScape” (Jagex Ltd.) og ”Second Life” (Lin­den Lab) har opp­nådd stor suk­sess. Det som skil­ler sist­nevn­te appli­ka­sjon fra de fles­te and­re online-baser­te vir­tu­el­le ver­de­ner er at man i ”Second Life” ikke base­rer seg på et under­lig­gen­de spill­sys­tem som pådri­ver for hand­ling. ”Second Life” er sna­re­re en vir­tu­ell ver­sjon av en nett­por­tal, hvor man pri­mært del­tar for å kom­mu­ni­se­re og byg­ge rela­sjo­ner med and­re men­nes­ker, samt etab­le­re et ”alter­na­tivt liv” hvor man kan job­be og dri­ve med ting man ikke har mulig­he­ten til i det vir­ke­li­ge liv.

Man­ge av appli­ka­sjo­nens bru­ke­re job­ber for eksem­pel i ”Second Life” med å desig­ne og sel­ge vir­tu­el­le klær, juve­ler og møb­ler som man kan kjø­pe gjen­nom appli­ka­sjo­nens egen valu­ta, Lin­den-dol­lars. And­re spe­ku­le­rer i å kjø­pe og utvik­le vir­tu­el­le land­om­rå­der som byg­ges ut med hus, lei­lig­he­ter, kon­tor­bygg etc, som så igjen leies ut til and­re bru­ke­re. Det fak­tum at man gjen­nom Lin­den Labs nett­si­der kan veks­le inn Lin­den-dol­lars i ekte dol­lars har sågar bidratt til at enkel­te av dis­se eien­doms­ut­vik­ler­ne har tjent gode pen­ger på ”Second Life.”

Ansatte i den virtuelle avisen SL Newspaper (ill: Second Life/Kristian Jensen)

Redak­sjo­nen i den vir­tu­el­le avi­sen SL New­spa­per (ill: Second Life/Kristian Jen­sen).

Sist, men ikke minst, eksis­te­rer det i ”Second Life” fle­re aviser som har spe­sia­li­sert seg på å for­mid­le nyhe­ter som fin­ner sted inne i ”Second Life.” En slik form for meta­jour­na­lis­tikk er et inter­es­sant feno­men der­som man ser på hvil­ke etis­ke og demo­kra­tis­ke kon­teks­ter sli­ke aviser ope­re­rer i. Der­som man bedri­ver jour­na­lis­tikk innen­for en vir­tu­ell ver­den hvor man ikke må for­hol­de seg til fast­sat­te lover og reg­ler (sett bort fra de obsku­re ”Terms of Ser­vice” enhver bru­ker må aksep­te­re ved førs­te inn­log­ging), og sam­ti­dig ope­re­rer i en kon­tekst hvor man kan inne­ha den klas­sis­ke funk­sjo­nen som ”vakt­bik­kje” over­for makt­ha­ve­re, åpner det­te for inter­es­san­te pro­blem­stil­lin­ger i for­hold til etikk og demo­kra­ti.

Etikk i «Second Life»

Der­som vi begyn­ner med å se på den etis­ke kon­teks­ten, er det først og fremst det tota­le fra­væ­ret av en ”vær varsom”-plakat som til­syne­la­ten­de kan lede vir­tu­el­le aviser inn i etis­ke dilem­ma­er. I et inter­vju med avatar­fi­gu­re­ne James T. Juno og Dana Van­mo­er, som sam­men leder ”SL New­spa­per,” en av de størs­te avi­se­ne i ”Second Life,” fikk jeg opp­lyst at avi­sen ope­re­rer uten noen som helst form for offi­si­elt etisk regel­verk. De etis­ke og morals­ke val­ge­ne avi­sens jour­na­lis­ter tar base­rer seg ute­luk­ken­de på skjønn og per­son­li­ge vur­de­rin­ger. Juno opp­lys­te rik­tig­nok at avi­sen har vis­se inter­ne reg­ler som føl­ges. Blant annet skal avi­sen ikke inne­hol­de por­no­gra­fisk mate­ria­le; avi­sens jour­na­lis­ter skal ikke ankla­ge noen for noe der­som man ikke har kla­re fak­ta som rett­fer­dig­gjør det; og sist, men ikke minst, skal per­soner som hen­ges ut få mulig­het til å sva­re for seg.

Journalistavatarer i Second Life (ill: Second Life/Kristian Jensen)

BILDET: Juno og Van­mo­er, avata­r­jour­na­lis­ter (ill.: Second Life/Kristian Jen­sen).

Van­mo­er for­tal­te vide­re om en situa­sjon hvor avi­sen valg­te å drop­pe en artik­kel av frykt for at enkel­te per­soner kun­ne blitt ”såret” av artik­ke­lens inn­hold. Det fak­tum at avi­sen, til tross for at den ikke må for­hol­de seg til en offi­si­ell etikk­pla­kat, like­vel inne­har vis­se etis­ke ret­nings­lin­jer skyl­des iføl­ge Van­mo­er at ”it comes down to repu­ta­tion and we have a high stan­ding becau­se of our choi­ces.”

”SL New­spa­per” ope­re­rer der­for kun innen­for et selv­valgt etisk ram­me­verk som pre­ges av sub­jek­ti­ve vur­de­rin­ger omkring hva som er ”rik­tig” og ”galt” å skri­ve om. Det­te gjel­der and­re aviser i ”Second Life” også. Avatar­fi­gu­ren Pixe­le­en Mistral, som er en av sjef­re­dak­tø­re­ne i den mer tab­lo­id anlag­te ”The Second Life Herald,” infor­mer­te meg om at man innen­for den­ne avi­sen også kun tar avgjø­rel­ser basert på skjønn redak­tø­re­ne imel­lom. Fra­væ­ret av en offi­si­ell etikk kan nok enk­lest for­kla­res med at man gjer­ne ikke ser på aviser basert i vir­tu­el­le ver­de­ner som ”ekte” aviser. Av den grunn eksis­te­rer det ikke noen grunn til å etab­le­re et ”moralsk regel­verk” som avata­rer i den vir­tu­el­le ver­de­nen må leve opp til. Tanke­gan­gen synes å være at der­som en grup­pe men­nes­ker øns­ker å star­te en ”liksom”-avis innen­for en vir­tu­ell ver­den kan ikke det­te gjø­re noe ska­de, og der­for er det hel­ler ikke nød­ven­dig å imple­men­te­re et etisk ram­me­verk. En slik tanke­gang er imid­ler­tid nok­så naiv, da det fle­re gan­ger har vist seg at gren­se­ne mel­lom det ”vir­tu­el­le” og det ”vir­ke­li­ge” er mer fly­ten­de enn man først kan få inn­trykk av. Det fak­tum at man f.eks. kan veks­le inn Lin­den-dol­lars i ekte valu­ta er et eksem­pel på at inn­hold i ”Second Life” kan ha rele­vans utover det rent vir­tu­el­le. Fle­re av avi­se­ne i ”Second Life” løn­ner ofte jour­na­lis­te­ne sine i Lin­den-dol­lars, som alt­så kan veks­les i ekte dol­lars.

Vide­re fin­nes det eksemp­ler på at hen­del­ser som har fun­net sted i ”Second Life” har fått sto­re kon­se­kven­ser i vir­ke­lig­he­ten. Nylig ble det kjent at et bri­tisk ekte­par skil­te seg etter at kvin­nen i for­hol­det opp­da­get at man­nens ava­tar i ”Second Life” had­de sex med en kvin­ne­lig ava­tar — noe som av kvin­nen ble opp­fat­tet som utro­skap. Å hev­de at hen­del­ser som fin­ner sted i en vir­tu­ell ver­den egent­lig ikke fin­ner sted er der­for en for­enk­ling av feno­me­net. Fra­vær av et etisk ram­me­verk kan alt­så i ver­ste fall få gans­ke tra­gis­ke kon­se­kven­ser uten­for den vir­tu­el­le ver­de­nen, og en stør­re debatt omkring etikk og vir­tu­el­le ver­de­ner bør abso­lutt tas — sær­lig med tan­ke på den sta­dig øken­de veks­ten i antall bru­ke­re som involve­rer seg i vir­tu­el­le ver­de­ner. På de offi­si­el­le nett­si­de­ne til Second Life opp­ly­ses det at det offi­si­elt er regist­rert rundt 16 mil­lio­ner bru­ke­re av ”Second Life”. Av dis­se log­get litt i over­kant av en halv mil­lion bru­ke­re seg inn den sis­te uken før jul (tall opp­da­tert 24. desem­ber 2008 — se sta­ti­stikk­side). Appli­ka­sjo­nen har også hatt en jevn pågang av nye bru­ke­re helt siden opp­star­ten i 2002 (se pre­sen­ta­sjon av rele­van­te data). Nå er kan­skje ikke det­te et impo­ne­ren­de høyt antall men­nes­ker på ver­dens­ba­sis, men det hers­ker like­vel ingen tvil om at vir­tu­el­le ver­de­ner gene­relt gjen­nom­går sta­dig vekst og utvik­ling, og jo fle­re men­nes­ker som involve­rer seg i sli­ke ver­de­ner, desto vik­ti­ge­re blir de etis­ke aspek­te­ne knyt­tet til sli­ke appli­ka­sjo­ner.

Demokrati i «Second Life»

Fra et demo­kra­tisk per­spek­tiv er bil­det enda mer obskurt. Den tra­di­sjo­nel­le nyhets­in­sti­tu­sjo­nen skal i et reelt demo­kra­tisk sam­funn fun­ge­re som en ”vakt­bik­kje” over­for stats­mak­ten. Pro­ble­met i ”Second Life” er imid­ler­tid at ”sam­fun­net” her langt i fra er noe demo­kra­ti. All ”makt” i for­hold til hvil­ke lover og reg­ler som til enhver tid er gjel­den­de lig­ger hos Lin­den Lab og ikke hos appli­ka­sjo­nens bru­ke­re. Lin­den Lab utste­der direk­ti­ver uten noen som helst form for ”debatt” i en offent­lig sfæ­re, og avstem­ning er også et frem­med­ord. James Juno fra ”SL New­spa­per” rea­ger­te sågar kun med et ”lol» (laugh out loud) da jeg spur­te om mulig­he­ten for at Lin­den Lab vil invi­te­re bru­ker­ne av ”Second Life” til å stem­me i enkelt­sa­ker. I så måte er ”Second Life” ved førs­te øye­kast nær­me­re et dik­ta­tur enn et demo­kra­ti, og Pixe­le­en Mistral fra ”The Second Life Herald” kom med den­ne kras­se karak­te­ris­tik­ken i inter­vju med meg:

The poli­ti­cal lands­cape in SL is (at best) a fascist sta­te whe­re the game gods do favors for some in-world busi­nes­ses. LL (Lin­den Lab) rou­tine­ly tries to mobi­lize groups of resi­dent to har­ass others in the forums and sup­port LL’s poli­cies. The favo­red few try to main­tain their insi­der position by suck­ing up to the Lin­dens. In other words, the poli­ti­cal environ­ment is rife with cor­rup­tion.

Like­vel er det ikke helt kor­rekt å karak­te­ri­se­re ”Second Life” som et rent dik­ta­tur hvor kun per­soner som er ”nær” makt­ha­ver­ne får høs­te fruk­te­ne av sam­fun­net. I et dik­ta­tur vil­le f.eks. ikke en avis som ”SL New­spa­per” hatt så fritt spille­rom som den tross alt har. All ”sen­sur” fore­tatt i avi­sen blir jo, som nevnt oven­for, imple­men­tert av avi­sen selv, og ikke av noe over­ord­net organ. Ytrings­fri­he­ten er med and­re ord nær­mest ube­gren­set. Lin­den Labs funk­sjon er der­for hel­ler å defi­ne­re grunn­reg­le­ne for appli­ka­sjo­nen ”Second Life”, og alt utover det­te blir over­latt til seg selv. Vide­re er det ytterst vik­tig å hus­ke på at ”Second Life” først og fremst er et pro­dukt utvik­let av Lin­den. Hoved­for­må­let med appli­ka­sjo­nen er der­for, sett fra Lin­dens øyne, å være en appli­ka­sjon fir­ma­et kan tje­ne pen­ger på. For at pro­duk­tet skal sel­ge er det der­for vik­tig for Lin­den at bru­ke­re fak­tisk har lyst til å involve­re seg i pro­duk­tet. En vir­tu­ell ver­den med et enormt og kom­pli­sert regel­verk vil­le sann­syn­lig­vis ikke appel­lert sær­lig til all­menn­he­ten.

Pixeleen Mistral, journalistavatar (ill:: Second Life/Kristian Jensen)

Pixe­le­en Mistral, jour­na­lista­va­tar (ill:: Second Life/Kristian Jen­sen).

Edward Cast­ronova, en av de frems­te fors­ker­ne på online-baser­te vir­tu­el­le ver­de­ner, skri­ver i boken Synt­he­tic Worlds (2005) at det er på bak­grunn av det­te kom­mer­si­el­le for­må­let vi først og fremst fin­ner en for­kla­ring på hvor­for det poli­tis­ke sys­te­met er slik det er i vir­tu­el­le ver­de­ner. Utvik­le­ren av en vir­tu­ell ver­den vil set­te opp et sys­tem med grunn­reg­ler som kan balan­se­re mel­lom det å gi bru­ke­ren et bra pro­dukt sam­ti­dig som pro­duk­tet kan gene­re­re inn­tek­ter for utvik­le­ren. Utover de fast­spik­re­de grunn­reg­le­ne er det der­for som regel liten eller ingen kon­troll med hva som fore­går i ver­de­nen, etter­som det­te gir bru­ke­ren stort spille­rom — noe som gjør ver­de­nen inter­es­sant, mang­fol­dig og dyna­misk.

De vir­tu­el­le avi­se­ne i ”Second Life” ope­re­rer der­for innen­for et sam­funn som i stor grad er pre­get av anar­ki, men hvor «stats­mak­ten», repre­sen­tert ved Lin­den Lab, fra tid til annen utøver en makt som har kla­re dik­ta­to­ris­ke trekk. Avi­se­ne har sær­lig kri­ti­sert Lin­den for imple­men­te­ring av lover og reg­ler knyt­tet til bolig- og eien­doms­po­li­tik­ken i ”Second Life.” Kjøp, salg og leie av land­om­rå­der i ”Second Life” har for en del bru­ke­re blitt big busi­ness, og det er ofte innen­for det­te mar­ke­det at sto­re pen­ger kan tje­nes. Sta­ti­stikk fra Second Lifes offi­si­el­le nett­si­der viser at det i novem­ber 2008 var 59.422 bru­ke­re som had­de en posi­tiv cash flow på måneds­ba­sis (det vil si at bru­ke­ren tje­ner mer enn ved­kom­men­de for­bru­ker), og av dis­se tjen­te 181 bru­ke­re over 5.000 US dol­lars.

Lokalene til SL Newspaper (ill: Second Life/Kristian Jensen)

«Loka­le­ne» til SL New­spa­per (ill: Second Life/Kristian Jen­sen).

Sam­ti­dig er det også innen­for det­te fel­tet at ”Second Life” kan med­føre sto­re kost­na­der for en bru­ker. Det er ikke uvan­lig at et land­om­rå­de kan kos­te fle­re hund­re ekte dol­lars ved kjøp, i til­legg til at eier­ne så må beta­le en fast avgift til Lin­den hver måned. Land- og eien­doms­po­li­tik­ken er der­for et natur­lig anke­punkt å angri­pe Lin­den på etter­som den­ne poli­tik­ken berø­rer nes­ten alle mek­ti­ge aktø­rer i ver­de­nen. Nylig, i okto­ber 2008, opp­stod det for eksem­pel vold­som­me pro­tes­ter mot Lin­den Lab, både fra aviser og fra eien­doms­ut­vik­le­re, etter at Lin­den økte pri­sen på såkal­te ”Open Spaces” med 125 dol­lars per måned. ”Open Spaces” var et til­bud Lin­den kom med til de størs­te land­ei­er­ne. For pri­sen av et enkelt land­om­rå­de­ne fikk en fire eks­tra tom­ter knyt­tet til et eksis­te­ren­de områ­de. Menin­gen var, iføl­ge Lin­den, at det­te områ­det skul­le bru­kes til å utvik­le par­ker, inn­sjø­er etc. — der­av nav­net ”Open Spaces.” De bil­li­ge land­om­rå­de­ne gjor­de det imid­ler­tid svært lukra­tivt for land­ei­er­ne å byg­ge lei­lig­hets­bygg, kon­tor­bygg og kom­mer­si­el­le bygg. Det­te før­te til eks­tra press på Lin­dens ser­ve­re etter­som land­om­rå­de­ne nå inne­holdt mye mer data enn det de i utgangs­punk­tet var bereg­net for. ”Second Life”-applikasjonen har hyp­pig blitt kri­ti­sert for å frem­vise data tregt og ”hak­ke­te” og den­ne utbyg­gin­gen bidro til å for­ster­ke det­te pro­ble­met. Det­te kom alt­så i til­legg til at bru­ker­ne utvik­let land­om­rå­de­ne anner­le­des enn det Lin­den øns­ket. Lin­den rea­ger­te der­for med pris­øk­ning for ”Open Spaces” i til­legg til at Lin­den dras­tisk redu­ser­te meng­den data dis­se områ­de­ne kan frem­vise (det er f.eks. nå mulig å ha mak­si­malt 20 avata­rer som opp­hol­der seg i områ­det).

Alt det­te har imid­ler­tid ført til sto­re pro­tes­ter fra eien­doms­ut­vik­le­re i ”Second Life”, som hev­der at de under utbyg­gin­gen fikk god­kjen­nel­se av Lin­den til å kon­stru­ere byg­nin­ger og at de nå sit­ter igjen med det de mener er verdi­løst land. Det­te illust­re­rer utford­rin­gen Lin­den har med tan­ke på å opp­rett­hol­de balan­sen mel­lom bru­ker­venn­lig­het og mulig­he­ten til økte inn­tek­ter. Ved å øke pri­sen på land vil det­te føre til mer pen­ger for Lin­den der­som antal­let land­ei­ere blir opp­rett­holdt, men ved å gjø­re de sto­re eien­doms­ut­vik­ler­ne i ”Second Life” frust­rer­te kan det­te med­føre en reduk­sjon i antall bru­ke­re. Slik kan Lin­den til syv­en­de og sist kan kom­me ver­re ut øko­no­misk enn før den­ne loven ble imple­men­tert.

Protestaksjon i Second Life (ill: Second Life/Kristian Jensen)

Vir­tu­ell pro­test­ak­sjon mot vir­tu­ell eien­doms­po­li­tikk (ill: Second Life/Kristian Jen­sen).

Som nevnt har den­ne saken vært hef­tig debat­tert i ”Second Life«s egne aviser, men det er lite som tyder på at avi­se­ne, eller den gene­rel­le bru­ker av ”Second Life” for den saks skyld, har sær­lig makt til å påvir­ke de direk­ti­ver som Lin­den imple­men­te­rer. En åpen offent­lig sfæ­re er til­nær­met fra­væ­ren­de. Juno og Van­mo­er nevn­te i inter­vju­et jeg had­de med dem at de ofte kri­ti­se­rer Lin­den der­som de føler at det opp­trer urett­fer­dig eller uetisk, men de er sam­ti­dig fullt klar over at de har liten sjan­se til å få Lin­den til å rever­se­re sine direk­ti­ver.

Det betyr imid­ler­tid ikke at all kri­tikk av Lin­den er død­født. I et inter­vju med den aner­kjen­te fors­ke­ren Hen­ry Jen­kins for­tel­ler Peter Lud­low, sjef for ”The Second Life Herald”, at avi­sen had­de fått tak i et notat sendt til sto­re land­ei­ere hvor dis­se eier­ne ble infor­mert om at pri­sen på pri­va­te øyom­rå­der i “Second Life” vil­le øke i nær­mes­te frem­tid, og at dis­se eier­ne der­for kun­ne gjø­re et kupp ved å kjø­pe øyene før pris­øk­nin­gen fant sted. Det fak­tum at ”Second Life Herald” fikk pub­li­sert den­ne infor­ma­sjo­nen før­te til at Lin­den nå måte åpne til­bu­det for alle ”Second Life”-brukere. Lud­low hev­der at det­te var et eksem­pel på at vir­tu­ell jour­na­lis­tikk fak­tisk kan ha en vakt­bik­kje­funk­sjon.

Fremtidsvyer for virtuelle verdener

Til syv­en­de og sist er det like­vel vans­ke­lig å påstå at jour­na­lis­tikk innen­for ”Second Life” kan ha en sær­lig stor makt­ut­øven­de funk­sjon. I de til­fel­le­ne hvor Lin­den fak­tisk har rever­sert direk­ti­ver har det­te som regel vært et resul­tat av at Lin­den i den vir­ke­li­ge ver­den har blitt kri­ti­sert i utal­li­ge dis­ku­sjons­fora og e‑poster. ”Second Life”-avisene har i dis­se situa­sjo­ne­ne der­for hoved­sa­ke­lig fun­gert som opp­lys­nings­kil­der, og det er gjen­nom opp­lys­nings­spred­ning, hel­ler enn som direk­te vakt­bik­kje over­for Lin­den, at avi­se­ne har utøvet makt.

Second Life Heralds "lokaler" (ill: Second Life/Kristian Jensen)

Second Life Heralds «loka­ler» (ill: Second Life/Kristian Jen­sen).

Eksem­pe­let fra ”The Second Life Herald” er i så måte et heder­lig unn­tak, hvor den vir­tu­el­le avi­sen fak­tisk var tone­an­gi­ven­de for at Lin­den ble stilt til ansvar. Sam­ti­dig er det påfal­len­de at det­te eksemp­let nett­opp fant sted innen­for det fel­tet der Lin­den først og fremst er sår­bart — nem­lig det fak­tum at ”Second Life” først og fremst er et salgs­pro­dukt. Den illo­ja­li­te­ten Lin­den i det­te til­fel­let vis­te over­for bru­ker­ne ved å favo­ri­se­re noen frem­for and­re, kun­ne poten­si­elt ha ført til svært stort fra­fall av bru­ke­re som føl­te seg urett­fer­dig behand­let.

På and­re punk­ter, hvor kri­tikk ikke vil ha noe å si fra eller til i for­hold til Lin­dens over­ord­ne­te mål, vir­ker det dog, som nevnt over­for, at nyhets­jour­na­lis­tik­ken i ”Second Life” pri­mært har en opp­ly­sen­de rol­le hel­ler enn en makt­funk­sjon. Det inter­es­san­te blir imid­ler­tid å se om den­ne rol­len for­blir fast­spik­ret slik den er nå, eller om den i frem­ti­den vil frem­stå anner­le­des. James Juno og Dana Van­mo­er fra ”SL New­spa­per” hev­der at en ver­sjon av ”Second Life” hvor ”makt­ha­ver­ne” blir valgt basert på avstem­ning er en uto­pisk visjon som ikke vir­ker sær­lig rea­lis­tisk i dag. Pixe­le­en Mistral fra ”The Second Life Herald” uttryk­te også at “what I am inte­re­sted in is see­ing a federa­tion of peop­le who own and run their own worlds. But democracy and Lin­den Lab’s busi­ness model are fun­da­men­tally oppo­sed.”

Spørs­må­let blir da om den sta­dig øken­de popu­la­ri­te­ten knyt­tet til feno­me­net vir­tu­el­le ver­de­ner gjør det mulig at man i frem­ti­den vil kun­ne ha nett­opp en slik vir­tu­ell ver­den som Pixe­le­en Mistral øns­ker. I en slik ver­den vil etikk og demo­kra­ti være høy­ak­tu­el­le aspek­ter, og den vir­tu­el­le jour­na­lis­tik­ken vil da kun­ne få en rol­le som lig­ner mer på den rol­len jour­na­lis­tikk har i den vir­ke­li­ge ver­den.

1 KOMMENTAR

  1. Pixe­le­en Mistral er for­res­ten iden­tisk med inter­nett­pio­né­ren Mark McCa­hill

    http://en.wikipedia.org/wiki/Mark_P._McCahill

til toppen