Hvorfor hørte jeg ikke på Göran Persson?

Hvem gidder høre taler i virkeligheten når vi kan se dem på TV eller nett?

Stu­den­ter­sam­fun­net i Ber­gen er 75 år. I den anled­ning har de har lagd et impo­ne­ren­de Jubi­le­ums­pro­gram som i går kul­mi­ner­te med Grung-fore­les­nin­gen 2009. Her for­tal­te den tid­li­ge­re svens­ke stats­mi­nis­ter Göran Per­son om finans­kri­se, kli­ma­kri­se og poli­tisk kri­se. 2009 er vei­val­ge­nes år sier han.

Det tror jeg i hvert fall han sa, men jeg vet ikke, for jeg kom ikke til fore­dra­get. Jeg had­de bestemt at jeg skul­le gå, men jeg gikk ikke. Da jeg i dag pas­ser­te for­di pla­ka­ten som invi­ter­te til fore­dra­get tenk­te jeg: Dumt jeg ikke fikk hørt Pers­son igår, nå han var i Ber­gen; men jeg har jo hørt ham så man­ge gan­ge før på radio og tv, og jeg kan jo all­tid gå på net­tet. Hvis ikke det­te fore­dra­get lig­ger online, lig­ger det sik­kert noe som lik­ner.

Medie­fors­ke­re som Jos­hua Mey­rowitz har pekt på at medie­ne sen­ker poli­ti­ker­ne ned til van­li­ge folk. Vi ser dem så ofte at de ikke mer frem­står som lede­re, men bare like van­li­ge som oss. Men de sam­me feil og mang­ler. Poli­ti­ke­ren, ja selv stats­mi­nis­te­ren, er ikke mer så spe­si­ell. Göran Pers­son er spe­si­ell, men når det kom­mer til styk­ket er han visst like­vel ikke mer spe­si­ell enn at jeg hel­ler gjor­de noe annet da han tal­te.

Når har du selv vært og hørt på en poli­tisk tale eller et offent­lig fore­drag med en kjent poli­ti­ker? Hvor man­ge går på Youngs­tor­get når poli­ti­ke­re taler der? På Torg­al­men­nin­gen i Ber­gen eller på tor­get i Fred­rik­stad, Bodø, eller hvil­ken som helst annen by i Nor­ge. Som regel er det tem­me­lig tynt med til­hø­re­re. Selv når stats­mi­nis­te­ren taler er det god plass — i hvert fall i Ber­gen.

På den ene siden giver medie­ne poli­ti­ker­ne opp­merk­som­het og gjør dem til folke­kjen­di­s­er. Det skul­le til­si at vi møter opp, når de kom­mer til vår by for å hol­de tale. Men på den annen side har vi hørt og sett dem så man­ge gan­ge før i medie­ne, og net­tet gir oss mulig­het for å høre talen når vi selv skul­le øns­ke det. Da er det god plass på tor­get når for eksem­pel en parti­le­der som Liv Sig­ne Navar­sete (Sp) kom­mer for å hol­de tale.

Hvis en poli­ti­ker øns­ker å til­trek­ke et pub­li­kum til sine offent­li­ge pre­sen­ta­sjo­ner, kre­ver det at han eller hun kla­re å for­mu­le­re seg reto­risk enga­sje­ren­de og ska­pe en attrak­tiv karis­ma­tisk karak­ter. Som for eksem­pel Barack Oba­ma. Da han tal­te i Ber­lin før han ble pre­si­dent møt­te mer enn 200.000 men­nes­ker opp. Her var det ikke så god plass foran sce­nen.

Jeg tip­per at de 198.900 ikke kom så mye for å høre et poli­tisk pro­gram eller for å få lek­sjo­ner i ver­dens til­stand. De kom for å høre tale­ren Barack Oba­ma.

Obama i Berlin

TEMA

R

etorikk

102 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

3 KOMMENTARER

  1. Knut A. Tornes says:

    Takk for en tanke­vek­ken­de kom­men­tar, Kjeld­sen. Jeg vil­le også, muli­gens, nor­malt ha reson­nert som deg (og «folk flest»), men nå had­de jeg det pri­vi­le­gi­um å være med som arran­gør — og måt­te der­for kom­me. Og jeg ang­rer så defi­ni­tivt ikke.

    Göran Pers­son har nem­lig, i til­legg til solid sak­kunn­skap og poli­tisk pon­dus, noen reto­ris­ke fer­dig­he­ter som langt over­går det vi er vant med fra Jens, Jen­sen og and­re nors­ke toppo­li­ti­ke­re. Pers­son evnet å gri­pe pub­li­kum på en måte jeg ald­ri har opp­levd før, og det skyl­des nok i stor grad hans bruk av de klas­sis­ke reto­ris­ke virke­mid­ler. Til­syne­la­ten­de helt uan­strengt tal­te han tind­ren­de klart og tyde­lig — helt uten (skrift­lig) manus, «fuske­lapp» eller syn­li­ge tenke­pau­ser. Talen var like fullt used­van­lig vel­dis­po­nert, med kla­re logis­ke reson­ne­men­ter og natur­li­ge over­gan­ger mel­lom ele­men­te­ne. Og han bruk­te et vell av språk­li­ge virke­mid­ler som gjen­ta­gel­ser og allit­te­ra­sjon («tips og triks» som han også ga oss et inn­blikk under dis­ku­sjo­nen etter selve fore­dra­get).

    Det­te er ikke mitt fag­felt, men opp­vis­nin­gen svar­te til det lil­le jeg har lest om idea­le­ne i klas­sisk reto­rikk. Her bur­de langt fle­re, både leg­folk og fag­folk som deg, kjent sin besø­kel­ses­tid — og tros­set meka­nis­me­ne du så tanke­vek­ken­de beskri­ver i kom­men­ta­ren din. Imid­ler­tid: Stu­dent­ra­dio­en var til ste­de med opp­taks­ut­styr, så her kan det, hvis tek­nik­ken fun­ger­te, fin­nes spen­nen­de ver­balt ana­lyse­ma­te­ria­le for både reto­rikk­stu­den­ter og ‑fors­ke­re.

  2. Takk for din kom­men­tar Knut,

    jeg for­står godt at du er glad for at du del­tok. Jeg vil­le som skre­vet også gjer­ne ha hørt fore­dra­get — og had­de jo egent­lig bestemt meg for å gå. Men dess­ver­re for­svant jeg i hver­da­gens møter og jobb. Min reson­ne­ment var — som anty­det — ikke så mye argu­men­ta­sjon for ikke å gå, som det var en pleien­de etter­ra­sjo­na­li­se­ring etter det gikk opp for meg at jeg had­de mis­set noe inter­es­sant og rele­vant.

  3. For de som er inter­es­ser­te kan Stu­dent­ra­dio­ens opp­tak av Pers­son høres her:

    Fore­drag Göran Pers­son

    Lyden er desver­re ikke opti­mal, da vi ikke had­de mulig­he­ten til å kob­le til lyd­an­leg­get. Håper like­vel det kan være til nyt­te!

    Hil­sen Mari, ansvar­lig redak­tør i Stu­dent­ra­dio­en

til toppen