En partimåling er en stemningsrapport som er gjort med et utvalg av potensielle velgere i befolkningen. Vanligvis bruker byråene 2–3 dager på intervjurunden, og resultatene blir gjerne presentert i media et par dager deretter. De intervjuede representerer et tverrsnitt av befolkningen, og de har blitt intervjuet for å gi svar på det ”alle” lurer på i ukene før valget: Hvem vinner valget?
Politikere blir året rundt jaget av journalister som vil ha dem til å kommentere partiets oppslutning på den siste målingen. I ukene før et valg topper det seg. Opptil flere ganger i uken må politikerne stille opp og forklare det ferskeste partibarometeret. – Hvorfor tror du dere vinner oppslutning blant velgerne? – Hva er det som gjør at dere faller så mye i forhold til forrige uke? – Hvorfor stiger dere på den ene målingen og synker på den andre? De erfarne og medievante politikerne er kloke av skade og har lært seg å svare. – Nå er jo dette bare én enkelt måling… De vet nemlig at ting kan endre seg fort i politikken.
Partimålinger under valgkamper har en funksjon, og den er å gi politikere, media og velgere en pekepinn velgerstrømningene her og nå. Folk har gjennom partimålinger en mulighet for å gi uttrykk for tilfredshet eller misnøye med regjeringspartienes nåværende politikk eller opposisjonens utspill. Problemer oppstår derimot når man slutter å se på målingene som en samtidig stemningsrapport, og begynner å bruke målingene utenfor deres kompetanseområde, nemlig til prediksjon.
Flere amerikanske aviser fikk seg et skudd for baugen da de i 1948, før valget faktisk hadde funnet sted, proklamerte Dewey som vinner av det amerikanske presidentvalget mellom ham og Truman.
Sakset fra Kennesaw University kan vi lese at:
New York Times declared “Thomas E. Dewey’s Election as President is a Foregone Conclusion.” Top pollsters predicted a Dewey win, as did leading national political writers. Headline after headline screamed Dewey as President.
Da Truman hadde gått seirende ut av det presidentvalget ble han avbildet glisende fra øre til øre med et eksemplar av Chicago Tribune (se bilde), hvor toppsaken var ”Dewey defeats Truman”.
Truman overrasket meningsmålerne (foto: Harry S. Truman Library and Museum)
Om det var pinlig for media var det desto mer kritisk for meningsmålingsinstituttene, og spesielt for George Gallup, som 12 år tidligere hadde fått sitt gjennombrudd med sin nye og forbedrede målingsmetode basert på tilfeldig utvalg. Ifølge hans beregninger skulle Dewey vinne med mellom 5 og 15 prosentpoeng. Det er godt mulig at det stemte – på det tidspunktet målingene ble foretatt. Siste måling ble gjennomført tre uker før valget.
La oss se på spørsmålet respondenter vanligvis må svare på i en undersøkelse: Hvilket parti ville du ha stemt på dersom det var valg i morgen?
Legg merke til den hypotetiske formuleringen. Det er ikke ofte det er valg i morgen, og dette vet også velgerne. Noen bruker anledningen til å gi et spark til ”sitt” parti, som de er skuffet over på en del områder, men som de når valgdagen kommer likevel ender opp med å stemme på. Andre mener oppriktig at de har endret partipreferanser, men kan hende har de den oppfatningen på grunn av en hendelse som akkurat da er sterkt belyst i media. På valgdagen kan det være andre ting som opptar dem. Andre igjen svarer det samme partiet som de alltid har stemt på, og som de kommer til å stemme på også ved neste valg. Men denne gruppen blir stadig mindre, og dessuten er det ”swing voter”-gruppen som tipper valgene i avgjørende retning og derfor er mest interessant ut fra et prediksjonsperspektiv.
I noen land er oppslutningen om partier fremdeles temmelig stabil. Som oftest gjelder dette i land hvor det eksisterer sterke konfliktlinjer av religiøs og/eller etnisk karakter. Trenden i Norge og mange andre demokratier, derimot, er at færre velgere binder seg til ett parti livet gjennom. Partimålinger kan dokumentere disse endringene når de har skjedd, men er ikke i stand til å forutsi hva som kommer til å skje framover i tid.
Finnes det noen metoder som klarer å forutsi valg med rimelig bra presisjon? Det vil vi komme nærmere inn på i seinere innlegg på Valgbloggen.