Vil sosiale medier forandre politikken?

Sosiale medier har gjort sitt inntog i norsk politikk. Ikke forvent demokratisk nirvana.

Sosia­le medi­er som Face­bo­ok, Twit­ter og blog­ger blir i sta­dig øken­de grad spådd en vik­tig demo­kra­tisk rol­le. Barack Oba­mas valg­kamp hvor uli­ke sosia­le medi­er ble brukt med stor suk­sess til både å mobi­li­se­re vel­ge­re og til å sam­le inn mid­ler til valg­kam­pen, har gitt bety­de­lig ammu­ni­sjon til de som hev­der at sosia­le medi­er kom­mer til å bli tone­an­gi­ven­de i frem­ti­dig poli­tisk kom­mu­ni­ka­sjon. Den irans­ke oppo­si­sjo­nens bruk av tvit­ring og blog­ging i etter­kant av val­get nylig har på sin side gitt man­ge stor tro på poten­sia­let i web 2.0 som kanal for oppo­si­sjo­nell makt­kri­tikk.

I en fersk rap­port kon­klu­de­rer også OECD med at myn­dig­he­ter og poli­ti­ke­re må ta i bruk sosia­le medi­er som Face­bo­ok, Twit­ter og blog­ger for å øke demo­kra­tisk del­ta­kel­se, og for å ska­pe stør­re åpen­het og bed­re inn­syn i poli­tis­ke pro­ses­ser

Demokratisk potensial, men…

Paul Chaf­fey, som har sit­tet to peri­oder som stor­tings­po­li­ti­ker for SV og nå er admi­ni­stre­ren­de direk­tør for IT-bran­sje­for­enin­gen Abe­lia, mener at sosia­le medi­er vil være med å pre­ge norsk poli­tikk, men at betyd­nin­gen ikke bør over­dri­ves.

— Poli­tik­ken er et områ­de som er gans­ke godt til­pas­set til bruk av web 2.0. Poli­ti­ke­re er vant til å kom­mu­ni­se­re og dis­ku­te­re. Det nye er at langt fle­re kan være med i dis­ku­sjo­nen og gi til­bake­mel­din­ger. Det vil for­and­re poli­tik­ken, men det vil nok for­and­re and­re deler av sam­fun­net mer, for eksem­pel offent­lig for­valt­ning, helse­ve­sen og nærings­liv, der man ikke er så vant til å dis­ku­te­re med bru­ke­re og kun­der, sier Chaf­fey til Vox Pub­li­ca.

I kro­nik­ken ”Pok­ker ta Twit­ter” pub­li­sert i Ber­gens Tiden­de i april hev­der Lars Nyre, første­ama­nu­en­sis i medie­vi­ten­skap, at den sam­funns­mes­si­ge rele­van­sen til Twit­ter og Face­bo­ok er sterkt over­vur­dert. Han mener at sosia­le medi­er har et demo­kra­tisk poten­si­al, men at tek­no­lo­gi­en­tu­si­as­men er ute av pro­por­sjo­ner.

— Gene­relt sett kan det være et poeng å hol­de den mest høy­stem­te begeist­rin­gen i sjakk, men sam­ti­dig ha et våkent blikk for det demo­kra­tis­ke poten­sia­let som lig­ger i sosia­le medi­er, sier Nyre med hen­vis­ning til hvor­dan uli­ke medi­er i et his­to­risk per­spek­tiv har blitt brukt til å under­gra­ve poli­tis­ke regi­mer.

Allerede etablert

Iføl­ge Chaf­fey har sosia­le medi­er alle­re­de begynt å set­te et tyde­lig preg på den nors­ke valg­kam­pen.

— Par­ti­ene har litt ulik vekt­leg­ging av hvil­ke sosia­le medi­er de set­ter i sen­trum av stra­te­gi­en sin, men alle ser ut til å sat­se gans­ke tungt. SV og KrF er blogg­par­ti­er, AP prio­ri­te­rer Face­bo­ok og Twit­ter. Mens FrP bru­ker mye YouT­ube-klipp fra lands­mø­tet og and­re ste­der der topp­kan­di­da­te­ne opp­trer. Så blir det spen­nen­de å se hvor mye av det­te som blir borte igjen etter val­get. Jeg tror vi vil opp­le­ve at de som ser på det­te som noe mer enn valg­kamp, for eksem­pel slik de mest akti­ve blog­ger­ne som Bård Vegard Sol­hjell og Tor­bjørn Røe Isak­sen gjør, vil utvik­le det­te til en kom­mu­ni­ka­sjons­form som blir en vik­tig del av det poli­tis­ke arbei­det.

Toveiskommunikasjon — hvis man har noe å si

I OECD-rap­por­ten gis inter­nett og sosia­le medi­er en spe­si­elt vik­tig rol­le for­di tek­no­lo­gi­en mulig­gjør toveis­kom­mu­ni­ka­sjon mel­lom poli­ti­ke­re og for­val­ten­de myn­dig­he­ter på den ene siden, og sam­funns­bor­ger­ne på den and­re. Iføl­ge OECD er den­ne type kom­mu­ni­ka­sjon vesent­lig for å frem­me demo­kra­tisk del­ta­kel­se. Paul Chaf­fey er enig, men poeng­te­rer at hva man kom­mu­ni­se­rer fort­satt er det mest vesent­li­ge.

— Tek­no­lo­gi­en ska­per mulig­he­ten for reell toveis­kom­mu­ni­ka­sjon, men hvor­dan det skjer er avhen­gig av både poli­ti­ker­ne og vel­ger­ne. Vi må jo hus­ke på at det ikke blir slik at poli­ti­ker­ne får bed­re tid enn før. De må fort­satt fil­tre­re og sor­te­re. Sosia­le medi­er gir man­ge fle­re mulig­het til å nå fram i kam­pen om litt opp­merk­som­het. Men det er fort­satt slik at noen er flin­ke­re enn and­re til å utnyt­te sli­ke mulig­he­ter. Noen skri­ver gode blog­ger, and­re skri­ver ikke i det hele tatt. Der­for vil vi opp­le­ve at de gam­le medie­nes rol­le som fil­ter blir mind­re vik­tig enn før. Men det betyr ikke at alle får like mye inn­fly­tel­se som medie­ne har hatt. Man må ha noe å si. Og man må si noe det er verdt å lyt­te til.

Skjør kommunikasjon

Også Lars Nyre mener at sosia­le medi­er kan føre til mer toveis­kom­mu­ni­ka­sjon mel­lom vel­ge­re og poli­ti­ke­re, men set­ter spørs­måls­tegn ved hvil­ken sta­tus den­ne kom­mu­ni­ka­sjons­for­men egent­lig har i et poli­tisk per­spek­tiv.

— Sosia­le medi­er vil nok føre til mer toveis kom­mu­ni­ka­sjon, men jeg tror ikke det vil skje i en slik grad at det vil være sig­ni­fi­kant for sam­fun­net. Det­te er også på man­ge måter en ”skjør” kom­mu­ni­ka­sjon. Hvem sva­rer for eksem­pel på hen­ven­del­se­ne til Jens Stol­ten­berg får på blog­gen sin, og hvil­ke hen­ven­del­ser blir besvart. Man kan spe­ku­le­re i at man blant alle hen­ven­del­se­ne vel­ger ut og sva­rer på de som pas­ser Stol­ten­bergs agen­da best, kan­skje av hans stab. Slik sett får Stol­ten­bergs kom­mu­ni­ka­sjon med vel­ger­ne et redak­sjo­nelt preg.

Endret politikerrolle

Iføl­ge Chaf­fey vil web 2.0-teknologiens inn­tog i norsk poli­tisk liv på sikt for­and­re poli­ti­ker­rol­len.

— Det vil nok skje grad­vis. Akku­rat som TV er blitt sta­dig vik­ti­ge­re for poli­ti­ker­rol­len siden Nixon tap­te mot Ken­ne­dy i 1960. TV-tek­ke er fort­satt avgjø­ren­de, men grad­vis vil poli­ti­ke­re måles på om de behers­ker den inter­ak­ti­ve for­men sosia­le medi­er leg­ger opp til. Sva­rer de på spørs­mål? Invi­te­rer de til dia­log og inn­spill? Er de høf­li­ge og imøte­kom­men­de? Jeg tror vi alle­re­de ser noen inter­es­san­te eksemp­ler på hvor­dan noen poli­ti­ke­re behers­ker den­ne måten å kom­mu­ni­se­re på.

Lars Nyre tror at poli­ti­ke­re vil bli enda mer beviss­te og få stør­re grad av kon­troll omkring selv­pre­sen­ta­sjon.

— Når for eksem­pel Bård Vegard Sol­hjell tvit­rer fra søn­nens grill­par­ty, lig­ger det et sterkt ele­ment av iscene­set­tel­se i det. Han vel­ger hva han vil for­tel­le noe om, og vil­le nok ikke tvit­ret om sam­livs­pro­ble­mer med kona. Når han tvit­rer om sin sønns grill­par­ty, synes jeg at kom­mu­ni­ka­sjo­nen får et kvasi­hjer­te­lig og kvasi­per­son­lig preg, hvor det er vans­ke­lig å få øye på den demo­kra­tis­ke gevins­ten. I en mer prin­si­pi­ell for­stand er det­te også pro­ble­ma­tisk — hvor går gren­sen mel­lom det offent­li­ge og det pri­va­te?

Gevinster med forbehold

Både Chaf­fey og Nyre tror at de sosia­le medie­nes inn­tog i poli­tik­ken gir demo­kra­tis­ke gevins­ter, men beg­ge tar også for­be­hold mot over­dre­ven tek­no­logi­op­ti­mis­me.

— Gevins­ten er at inn­gang­sters­ke­len for å del­ta i debat­ten sen­kes. Alle kan del­ta litt. Men det er naivt å tro at ver­den blir helt flat av den grunn. De mest tek­no­logi­op­ti­mis­tis­ke blant oss fram­stil­ler det som om all sam­funns­de­batt nå blir en stor nett­de­batt der alle får være med. Men slik er det ikke, for poli­tikk vil fort­satt hand­le om kla­re menin­ger og om å ha makt. Vi har et repre­sen­ta­tivt demo­kra­ti og ikke alle vil være folke­valg­te. Vel kan tek­no­lo­gi sen­ke inn­gang­sters­ke­len, men den end­rer ikke de grunn­leg­gen­de årsa­ke­ne til at noen er opp­tatt av poli­tikk og at noen er dyk­ti­ge­re poli­ti­ke­re enn and­re. Det hjel­per ikke å ha en blogg og en Twit­ter-kon­to hvis du ikke mener noe, kon­klu­de­rer Chaf­fey.

Også Nyre peker på økt del­ta­kel­se som den pri­mæ­re gevins­ten ved sosia­le medi­er.

— Sosia­le medi­er kan poten­si­elt styr­ke del­ta­kel­sen i den offent­li­ge sam­ta­len. Men når det er sagt så er demo­kra­ti mer enn som så. Her er det en vik­tig nyanse­for­skjell. Demo­kra­ti hand­ler jo for eksem­pel om hva slags styre­sett man har. Man kan jo godt fore­stil­le seg at sosia­le medi­er kan bli brukt som et mid­del til nett­opp å avskaf­fe demo­kra­tis­ke styre­sett. Det skri­ves man­ge vak­re ord om hvor­dan sosia­le medi­er er en styr­ke for demo­kra­ti­et, men her tror jeg at det er vik­tig å hol­de tun­ga beint i mun­nen og ikke over­dri­ve deres betyd­ning, sier Nyre.

TEMA

V

algkamp

45 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

7 KOMMENTARER

  1. Det vil ikke for­and­re poli­tik­ken med det førs­te, men net­tet har jo alle­re­de revi­ta­li­sert den poli­tis­ke debat­ten. Skre­vet mer på hjem­me­si­den min: http://konservativ.no/2009/07/vil-sosiale-medier-forandre-politikken/

  2. Artik­ke­len har en rela­tivt sne­ver defi­ni­sjon av sosia­le medi­er, Wiki­pe­dia på engelsk har en god gjen­nom­gang og er selv en av man­ge for­mer for sosia­le media:

    http://en.wikipedia.org/wiki/Social_media

    Når det gjel­der spørs­må­let om sosia­le media som bløff/hype eller hvor­vidt det betyr noe, så er det spørs­må­let alle­re­de avgjort for Wiki­pe­dias del, blant de få som ikke har opp­da­get Wiki­pe­dia må vel være poli­ti­ker­ne, de nors­ke.

    For i EU har de begynt å opp­da­ge Wiki­pe­dia:

    http://pagoesdigital.wordpress.com/2009/05/25/65-of-meps-consult-wikipedia-at-least-twice-a-week-so-what/

    -kort sagt så bru­ker 65 % av poli­ti­ker­ne i Euro­pa­par­la­men­tet Wiki­pe­dia minst to gan­ger i uken i for­bin­del­se med sitt arbei­de. Und­res om vi skal være nødt til å bli med­lem i EU før vi får se en til­sva­ren­de inter­es­se i Nor­ge? Van­li­ge men­nes­ker har alle­re­de fun­net Wiki­pe­dia:

    http://www.alexa.com/topsites/countries/NO

    Skal man kun­ne dan­ne seg et bil­de av hva som skjer og ut fra det vel­ge par­ti så trengs det mer infor­ma­sjon enn det man får fra Twit­ter og video­klipp på Yout­ube; Wiki­pe­dia gir meng­der av slik infor­ma­sjon og den er gra­tis, opp­da­tert og stort sett etter­ret­te­lig.

    Med venn­lig hil­sen
    Ulf Lar­sen
    Fri­vil­lig bidrags­yter, Wikipedia/Wikimedia

  3. Torgeir Uberg Nærland says:

    Hei, og takk for inter­es­san­te inn­spill! Ulf Lar­sen: jeg er enig med deg i at defi­ni­sjo­nen av sosia­le medi­er er for­holds­vis sne­ver i artik­ke­len. Det er den for å gi artik­ke­len en tyde­lig vink­ling. Men når det er sagt er jeg helt enig med deg i at også Wiki­pe­dia kan spil­le en vik­tig rol­le i poli­tisk kom­mu­ni­ka­sjon, slik som du argu­men­te­rer godt for oven­for. For­skjel­len på wiki­pe­dia og and­re sosia­le medi­er er vel kan­skje i den­ne sam­men­hen­gen at wiki­pe­dia i utgangs­punk­tet er mer egnet for å pre­sen­te­re infor­ma­sjon, som i størst mulig grad skal være objek­tiv, mens f.eks Twit­ter og blog­ger i stør­re grad til­rette­leg­ger for og opp­ford­rer til menings­ut­veks­ling og toveis­kom­mu­ni­ka­sjon

  4. […] Det er vik­tig å se frem­over og ten­ke lang­sik­tig. Noe som også betyr at kon­tak­ten med vel­ger­ne må pleies. Den har ikke blitt noe mind­re vik­tig nå. Sna­re­re […]

  5. […] Twit­ter, Face­bo­ok og You Tube, ung­dom­mens egne kana­ler, tvin­ge frem nye poli­ti­ke­re på lokal­pla­net? Nye medi­er er defi­ni­tivt ikke gub­be­nes hjem­me­bane, og man­ge har spådd (inklu­dert meg selv) at  sosia­le medi­er vil påvir­ke man­ge kom­mune­valg om to […]

  6. […] ble brukt som et verk­tøy i pro­ses­sen, en måte å sam­le og orga­ni­se­re pro­tes­te­ne på. Fle­re har spe­ku­lert i om sosia­le medi­er kan være en moder­ne kata­ly­sa­tor for demo­kra­ti og ytrings­fri­het, selv om ikke […]

  7. […] (Skjerm­dump fra Vox Pub­li­ca) […]

til toppen