Amatører og profesjonelle på Twitter

Twitter og andre sosiale medier kan bli nyttige journalistiske redskaper, men det krever kompetanse -- og det finnes fallgruver.

Man­ge har i den sene­re tid dis­ku­tert jour­na­lis­ters bruk av sosia­le medi­er og hvor­vidt den­ne utvik­lin­gen styr­ker eller svek­ker deres arbeid. Gene­ral­sek­re­tær Per Edgar Kokk­vold i Norsk Presse­for­bund mener for eksem­pel at Twit­ter kan ska­de jour­na­lis­tik­ken, mens Per Vale­brokk i E24 mener at den kan beri­ke. I den­ne kro­nik­ken argu­men­ter vi for at det kre­ves kom­pe­tan­se for å utnyt­te sosia­le medi­ers poten­si­al hvis det skal fun­ge­re som et nyt­tig jour­na­lis­tisk redskap. 

Forenklet debatt

Fle­re jour­na­lis­ter, kom­men­ta­to­rer og bru­ke­re har i løpet av de sis­te måne­de­ne del­tatt i dis­ku­sjo­nen om jour­na­lis­ters bruk av Twit­ter. Dess­ver­re blir debat­ter som den­ne lett pola­ri­sert ved at del­ta­ker­ne fal­ler inn i en av to rol­ler; enten som den nai­ve digi­ta­le opti­mis­ten som ukri­tisk peker på de jour­na­lis­tis­ke mulig­he­te­ne pub­li­kums­bi­drag, dele­kul­tu­ren og nye nett­sam­funn brin­ger med seg, eller som den gam­mel­mo­di­ge pes­si­mis­ten som trøs­tes­løst fryk­ter at nett­opp de sam­me tin­ge­ne vil for­rin­ge den jour­na­lis­tis­ke kva­li­te­ten og under­gra­ve jour­na­lis­te­nes posi­sjon i samfunnet. 

Debat­ten om jour­na­lis­ters bruk av sosia­le medi­er er imid­ler­tid alt­for vik­tig til å bli redu­sert til dis­se to mot­po­le­ne. Den hand­ler om jour­na­list­rol­len som pro­fe­sjon, og hvil­ke jour­na­lis­tis­ke kom­pe­tan­ser som kre­ves for å hånd­te­re pub­li­kums­bi­drag og sosia­le medier. 

Amatørenes inntog i mediene

En tet­te­re kon­takt mel­lom medie­ne og deres pub­li­kum er et av de vik­tigs­te end­rings­trek­ke­ne i dagens medie­bran­sje. Bidrag fra pub­li­kum har rik­tig nok all­tid utgjort en vik­tig del av medie­nes inn­hold, men i dag er del­ta­kel­sen utbredt og almin­ne­lig­gjort på en mye mer omfat­ten­de måte enn tid­li­ge­re. Fle­re fors­ke­re har av den grunn spurt om det len­ger er rik­tig å tale om ”pub­li­kum” og ”pro­du­sen­ten” som to sepa­ra­te rol­ler, eller om vi hel­ler ser kon­tu­re­ne av en pro­duk­sjons­form der de to rol­le­ne smel­ter sam­men og fun­ge­rer i felleskap. 

Hoved­spørs­må­let i den­ne type dis­ku­sjo­ner er på hvil­ke måter pub­li­kums inn­tog i medie­ne fører til makt­for­skyv­nin­ger, som igjen kan true etab­ler­te medie- og kul­tur­in­sti­tu­sjo­ner og deres profesjoner. 

Profesjon i endring

I dis­ku­sjo­nen om jour­na­lis­ters bruk av sosia­le medi­er og ama­tø­re­nes økte inn­fly­tel­se har fle­re argu­men­tert for at jour­na­list­rol­len som pro­fe­sjon er tru­et. Per Edgar Kokk­vold er en av dem. Hans poeng er at det å være jour­na­list kre­ver kom­pe­tan­se, bestem­te fer­dig­he­ter og evner til å redi­ge­re, gjø­re utvalg og være kilde­kri­tisk. Jour­na­list­rol­len er noe som må læres og erfa­res; det er en pro­fe­sjon som for­hol­der seg til et etab­lert presse­etisk regel­verk og fel­les nor­mer og ver­di­er. Med and­re ord: det er en pro­fe­sjon som ikke kan utfø­res av hvem som helst. 

Det er ikke vans­ke­lig å være enig med Kokk­vold i det­te. Sam­ti­dig er det vik­tig å hus­ke at jour­na­list­rol­len er under kon­ti­nu­er­lig end­ring. Inn­fø­rin­gen av radio på 1920-tal­let utford­ret avis­jour­na­lis­te­ne, på sam­me måte som fjern­sy­net på 1960-tal­let sat­te nye krav til jour­na­list­rol­len. Utvik­lin­gen av sosia­le medi­er ska­per på nytt sto­re for­and­rin­ger for jour­na­lis­te­ne og stil­ler nye krav til kom­pe­tan­se og kunnskap. 

Det er for tid­lig å si hvil­ke kon­se­kven­ser utvik­lin­gen av sosia­le medi­er — og med dem ”ama­tø­re­nes” inn­tog i medie­ne — har for jour­na­lis­tik­ken. Fore­lø­pig må vi begren­se oss til å si at sosia­le medi­er brin­ger på banen noen nye arbeids­me­to­der for hvor­dan jour­na­lis­tikk kan utfø­res. For noen jour­na­lis­ter vil det­te repre­sen­te­re posi­ti­ve verk­tøy. Det er for eksem­pel ikke vans­ke­lig å se at Twit­ter kan øke jour­na­lis­ters kon­takt­fla­te til både kil­der og pub­li­kum, åpne for direk­te og umid­del­bar kom­mu­ni­ka­sjon med både kjen­te og ukjen­te, gi fort­lø­pen­de til­bake­mel­din­ger på saker, og syn­lig­gjø­re tid­li­ge­re skjul­te sosia­le nettverk. 

Sam­ti­dig repre­sen­te­rer sosia­le medi­er som Twit­ter fle­re pro­blem­om­rå­der. Et nær­lig­gen­de pro­blem er knyt­tet til redi­ge­ring og tids­bruk: Hvor­dan skal jour­na­lis­ter — uten bruk av unø­dig mye tid — sile kva­li­tet fra skval­der når alle skal si sitt? Og hvor skal gren­sen gå for pri­va­te og pro­fe­sjo­nel­le ytrin­ger? Et annet pro­blem er knyt­tet til tro­ver­dig­het og kilde­kri­tikk: Hvem for­tje­ner å bli lyt­tet til og hvem kan man sto­le på? 

I til­legg kom­mer faren for ens­ret­ting når del­ta­ke­re av sosia­le nett­verk i fel­le­skap sam­ler seg om et popu­lært stand­punkt. Fle­re stem­mer til rådig­het er ikke nød­ven­dig­vis en garan­ti for mang­fold der­som ytrin­ge­ne ikke repre­sen­te­rer uli­ke stand­punkt, på sam­me måte som mulig­he­ten til å snak­ke ikke pre­sen­te­rer noen sik­ker­het for at man fak­tisk blir hørt. 

Også sosiale medier krever kompetanse

Kokk­volds krav til pro­fe­sjo­na­li­se­ring og kva­li­tet gjel­der selv­føl­ge­lig like mye for de sosia­le medie­ne som de etab­ler­te. Også på nett­ste­der som Twit­ter kan man skil­le mel­lom kom­pe­ten­te og mind­re kom­pe­ten­te bru­ke­re; mel­lom de som kom­mu­ni­se­rer effek­tivt, rele­vant og inter­es­sant og de som ikke gjør det. Det er naivt å tro at alle jour­na­lis­ter bør og skal del­ta på en vel­lyk­ket måte på Twit­ter, til det er foru­met for res­surs­kre­ven­de. På sam­me måte er det arro­gant ikke å aner­kjen­ne dem som fak­tisk gjør det. God jour­na­lis­tikk må ha stren­ge krav til etter­ret­te­lig­het, kilde­kri­tikk og tro­ver­dig­het. Det gjel­der like mye for sosia­le medi­er som for tra­di­sjo­nel­le massemedier. 

Amatører # profesjonelle: Prosjektgruppe og seminar

Artik­kel­for­fat­ter­ne er med­lem av pro­sjekt­grup­pa ”Ama­tø­rer # pro­fe­sjo­nel­le” ved Insti­tutt for medi­er og kom­mu­ni­ka­sjon (IMK), Uni­ver­si­te­tet i Oslo. Et semi­nar om hvor­dan medie­ne møter ”ama­tø­re­nes” del­ta­kel­se vil bli holdt den 3. og 4. novem­ber, ved IMK.

En for­kor­tet ver­sjon av den­ne kro­nik­ken ble pub­li­sert som et debatt­inn­legg i Dagens Nærings­liv, 16. okto­ber 2009.

TEMA

J

ournali
stikk

117 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

1 KOMMENTAR

KOMMENTÉR
  1. […] Ama­tø­rer og pro­fe­sjo­nel­le på Twitter […]

til toppen