Amatører og profesjonelle på Twitter

Twitter og andre sosiale medier kan bli nyttige journalistiske redskaper, men det krever kompetanse -- og det finnes fallgruver.

Mange har i den senere tid diskutert jour­nal­is­ters bruk av sosiale medi­er og hvorvidt denne utviklin­gen styrk­er eller svekker deres arbeid. Gen­er­alsekretær Per Edgar Kokkvold i Norsk Presse­for­bund men­er for eksem­pel at Twit­ter kan skade jour­nal­is­tikken, mens Per Vale­brokk i E24 men­er at den kan berike. I denne kro­nikken argu­menter vi for at det kreves kom­petanse for å utnytte sosiale mediers poten­sial hvis det skal fun­gere som et nyt­tig jour­nal­is­tisk redskap. 

Forenklet debatt

Flere jour­nal­is­ter, kom­men­ta­tor­er og brukere har i løpet av de siste måne­dene deltatt i diskusjo­nen om jour­nal­is­ters bruk av Twit­ter. Dessverre blir debat­ter som denne lett polaris­ert ved at deltak­erne fall­er inn i en av to roller; enten som den naive dig­i­tale opti­mis­ten som ukri­tisk peker på de jour­nal­is­tiske mulighetene pub­likums­bidrag, delekul­turen og nye nettsam­funn bringer med seg, eller som den gam­melmodi­ge pes­simis­ten som trøstes­løst fryk­ter at net­topp de samme tin­gene vil for­ringe den jour­nal­is­tiske kvaliteten og under­grave jour­nal­istenes posisjon i samfunnet. 

Debat­ten om jour­nal­is­ters bruk av sosiale medi­er er imi­dler­tid alt­for vik­tig til å bli redusert til disse to mot­po­lene. Den han­dler om jour­nal­istrollen som pro­fesjon, og hvilke jour­nal­is­tiske kom­petanser som kreves for å håndtere pub­likums­bidrag og sosiale medier. 

Amatørenes inntog i mediene

En tet­tere kon­takt mel­lom medi­ene og deres pub­likum er et av de vik­tig­ste endringstrekkene i dagens mediebran­sje. Bidrag fra pub­likum har rik­tig nok alltid utgjort en vik­tig del av medi­enes innhold, men i dag er deltakelsen utbredt og almin­nelig­gjort på en mye mer omfat­tende måte enn tidligere. Flere forskere har av den grunn spurt om det lenger er rik­tig å tale om ”pub­likum” og ”pro­dusen­ten” som to sep­a­rate roller, eller om vi heller ser kon­turene av en pro­duk­sjons­form der de to rol­lene smelter sam­men og fun­ger­er i felleskap. 

Hov­ed­spørsmålet i denne type diskusjon­er er på hvilke måter pub­likums inntog i medi­ene før­er til mak­t­forskyvninger, som igjen kan true etablerte medie- og kul­turin­sti­tusjon­er og deres profesjoner. 

Profesjon i endring

I diskusjo­nen om jour­nal­is­ters bruk av sosiale medi­er og amatørenes økte inn­fly­telse har flere argu­mentert for at jour­nal­istrollen som pro­fesjon er truet. Per Edgar Kokkvold er en av dem. Hans poeng er at det å være jour­nal­ist krev­er kom­petanse, bestemte fer­digheter og evn­er til å redi­gere, gjøre utvalg og være kildekri­tisk. Jour­nal­istrollen er noe som må læres og erfares; det er en pro­fesjon som forhold­er seg til et etablert presseetisk regelverk og felles normer og verdier. Med andre ord: det er en pro­fesjon som ikke kan utføres av hvem som helst. 

Det er ikke vanske­lig å være enig med Kokkvold i dette. Sam­tidig er det vik­tig å huske at jour­nal­istrollen er under kon­tin­uerlig endring. Inn­førin­gen av radio på 1920-tal­let utfor­dret avisjour­nal­is­tene, på samme måte som fjern­synet på 1960-tal­let sat­te nye krav til jour­nal­istrollen. Utviklin­gen av sosiale medi­er skaper på nytt store foran­dringer for jour­nal­is­tene og stiller nye krav til kom­petanse og kunnskap. 

Det er for tidlig å si hvilke kon­sekvenser utviklin­gen av sosiale medi­er — og med dem ”amatørenes” inntog i medi­ene — har for jour­nal­is­tikken. Foreløpig må vi begrense oss til å si at sosiale medi­er bringer på banen noen nye arbei­dsme­toder for hvor­dan jour­nal­is­tikk kan utføres. For noen jour­nal­is­ter vil dette rep­re­sen­tere pos­i­tive verk­tøy. Det er for eksem­pel ikke vanske­lig å se at Twit­ter kan øke jour­nal­is­ters kon­tak­t­flate til både kilder og pub­likum, åpne for direk­te og umid­del­bar kom­mu­nikasjon med både kjente og ukjente, gi fortløpende tilbakemeldinger på sak­er, og syn­lig­gjøre tidligere skjulte sosiale nettverk. 

Sam­tidig rep­re­sen­ter­er sosiale medi­er som Twit­ter flere prob­le­mom­råder. Et nærliggende prob­lem er knyt­tet til redi­ger­ing og tids­bruk: Hvor­dan skal jour­nal­is­ter — uten bruk av unødig mye tid — sile kvalitet fra skvalder når alle skal si sitt? Og hvor skal grensen gå for pri­vate og pro­fesjonelle ytringer? Et annet prob­lem er knyt­tet til tro­verdighet og kildekri­tikk: Hvem fort­jen­er å bli lyt­tet til og hvem kan man stole på? 

I til­legg kom­mer faren for ensret­ting når deltakere av sosiale nettverk i felleskap sam­ler seg om et pop­ulært stand­punkt. Flere stem­mer til rådighet er ikke nød­vendigvis en garan­ti for mang­fold der­som ytrin­gene ikke rep­re­sen­ter­er ulike stand­punkt, på samme måte som muligheten til å snakke ikke pre­sen­ter­er noen sikker­het for at man fak­tisk blir hørt. 

Også sosiale medier krever kompetanse

Kokkvolds krav til pro­fesjon­alis­er­ing og kvalitet gjelder selvføl­gelig like mye for de sosiale medi­ene som de etablerte. Også på nettst­ed­er som Twit­ter kan man skille mel­lom kom­pe­tente og min­dre kom­pe­tente brukere; mel­lom de som kom­mu­nis­er­er effek­tivt, rel­e­vant og inter­es­sant og de som ikke gjør det. Det er naivt å tro at alle jour­nal­is­ter bør og skal delta på en vel­lykket måte på Twit­ter, til det er forumet for ressurskrevende. På samme måte er det arro­gant ikke å anerk­jenne dem som fak­tisk gjør det. God jour­nal­is­tikk må ha strenge krav til etter­ret­te­lighet, kildekri­tikk og tro­verdighet. Det gjelder like mye for sosiale medi­er som for tradis­jonelle massemedier. 

Amatører # profesjonelle: Prosjektgruppe og seminar

Artikkelfor­fat­terne er medlem av pros­jek­t­grup­pa ”Amatør­er # pro­fesjonelle” ved Insti­tutt for medi­er og kom­mu­nikasjon (IMK), Uni­ver­sitetet i Oslo. Et sem­i­nar om hvor­dan medi­ene møter ”amatørenes” deltakelse vil bli holdt den 3. og 4. novem­ber, ved IMK.

En forko­rtet ver­sjon av denne kro­nikken ble pub­lis­ert som et debat­tinn­legg i Dagens Næringsliv, 16. okto­ber 2009.

TEMA

J

ournali
stikk

136 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

1 KOMMENTAR

  1. […] Amatør­er og pro­fesjonelle på Twitter […]

til toppen