Men går 2 mot 1?

Norges største, politiske parti må ha noen til å hjelpe seg med å finne ut hvorvidt datalagringsdirektivet kan tenkes å få ”klare, negative konsekvenser for personvernet”. Pinlig.

Arbei­der­par­ti­et vil imple­men­te­re data­lag­rings­di­rek­ti­vet for­ut­satt at det i utred­nin­gen ikke fram­kom­mer kla­re neg­a­ti­ve kon­se­kven­ser for per­son­ver­net.

Sita­tet er hen­tet fra ’Soria Moria’ II og i doku­men­tet etter­føl­ges det av opp­lys­nin­gen om at et fler­tall av regje­rings­ka­me­ra­te­ne ikke behø­ver å ven­te på utred­nin­ger om per­son­vern­kon­se­kven­ser, men har bestemt seg for å avvise det.

Det­te er mil­dest talt sel­somt:
Det er poli­ti­et som vil ha lag­rin­gen inn i norsk rett. Poli­ti­et har alle­re­de fun­net ut at de etter­forsk­nings­mes­si­ge for­de­le­ne over­sti­ger de per­son­vern­mes­si­ge ulem­pe­ne.

Fair enough.

Men lov­gi­ve­re — uan­sett parti­til­hø­rig­het — må løpen­de veie hen­syn mot hen­syn. De er for­plik­tet av lov, kul­tur og tra­di­sjon til å aksep­te­re gren­ser for valg av mid­ler for å nå de mest høy­ver­di­ge mål. Såle­des hol­der vi oss ikke med døds­straff — til tross for at til­bake­fall­o­m­fan­get for døm­te volds­for­bry­te­re og nar­ko­tika­sel­ge­re er stort, så har vi valgt å avstå fra pro­blem­løs­nin­ger som for eksem­pel omfat­ter hen­ret­tel­ser eller lem­les­tel­ser.

Poli­ti­et har — og skal ha — regist­re til dis­po­si­sjon for å kun­ne fin­ne frem til gjer­nings­per­soner. Regis­terle­tin­gen tar da sitt utgangs­punkt i en begrun­net mis­tan­ke.

Det spe­si­el­le med data­lag­rings­di­rek­ti­vet er at det skal sam­le kunn­skap om alle tele­abon­nen­ters kom­mu­ni­ka­sjo­ner til even­tu­ell bruk for poli­ti­et uten at begrun­nel­sen — idet lag­ring skjer — er en mis­tan­ke om at kon­takt­par­te­ne har gjort eller plan­leg­ger å gjø­re noe straff­bart.

Et sam­funn som fører lis­ter over heder­li­ge bor­ge­res tale­sam­kvem har hit­til vært beskre­vet i skjønn­lit­te­ra­tu­ren. At Nor­ges størs­te, poli­tis­ke par­ti må ha noen til å hjel­pe seg med å fin­ne ut hvor­vidt det­te kan ten­kes å få ”kla­re, neg­a­ti­ve kon­se­kven­ser for per­son­ver­net” er pin­lig.

Arbeids­grup­pen under per­son­vern­di­rek­ti­vet, den såkal­te ’Article 29 Wor­king Par­ty’, der samt­li­ge per­son­vern­myn­dig­he­ter innen EØS-områ­det møter, kom­men­ter­te lag­rings­di­rek­ti­vet i en utta­lel­se den 25.mars 2006. Her heter det blant annet:

Det (direk­ti­vet) gri­per inn i dag­lig­li­vet til hver enes­te bor­ger og tru­er grunn­leg­gen­de ver­di­er og fri­he­ter alle euro­pe­is­ke bor­ge­re nyter og verd­set­ter.

Men Arbei­der­par­ti­et er alt­så ikke så sik­ker på det………..

TEMA

P

ersonve
rn

26 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

4 KOMMENTARER

  1. Thomas Drevon says:

    Takk for klar tale. Så får vi håpe at det sit­ter noen poli­ti­ke­re rundt for­bi som skvet­ter litt i sto­len, og inn­ser at det er vans­ke­lig å være uenig i det­te.

  2. Åsmund Grammeltvedt says:

    Jeg kan ikke kom­me på noe å til­føye. At de neg­a­ti­ve kon­se­kven­se­ne ikke skal være umid­del­bart inn­ly­sen­de, for­bløf­fer meg.

  3. Arbei­der­par­ti­et bør lese rap­por­ten “Indi­vid og integri­tet, Utred­ning fra Per­son­vern­kom­mi­sjo­nen opp­nevnt ved kon­ge­lig reso­lu­sjon 25. mai 2007.”
    http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/nouer/2009/nou-2009–1.html?id=542049

til toppen