Hoderistende

I tors­da­gens NRK-debatt om eldreom­sorg fikk vi et gjen­syn med retorik­eren Carl I. Hagen (FrP) Han er nå eldregen­er­al, men debatt­teknikken er den samme.

Et av kjen­neteg­nene ved Hagen er hans kroppsspråk under andre delt­ageres inn­legg. Den kropp­slige adferd man utøver mens andre debat­tan­ter snakker, kalles i forsknin­gen for bak­grunnsad­ferd (”back­ground behav­ior”). Hagen utøver ofte en meget aktiv bak­grunnsad­ferd. Han benyt­ter seg især av non­ver­bale avvis­ninger av mot­standeren. Når eksem­pelvis Kristin Halvors­en (SV) eller – især – Jens Stoltenberg (Ap) har ordet er det ikke uvan­lig at Hagen med kropp, hen­der og ansikt tydelig vis­er at mot­standeren er helt galt på vei.

Det gjorde han også i NRK-debat­ten. Et eksem­pel var da Kjer­sti Toppe (Sp) sa at man ikke kan sam­men­likne å gi svanger­skap­spenger til gra­vide og å gi penger til å bygge syke­hjem­splass­er, slik som hun men­er Hagen sa. Da han under inn­legget lente seg undrende tilbake og trakk pusten oppgitt sendte han et tydelig sig­nal om at Toppe åpen­bart har mis­forstått noe.

Mest van­lig i kri­tis­erende bak­grunnsad­ferd hos Hagen – og andre debat­tan­ter – er å riste på hodet. Da Stoltenberg tors­dag kveld la sine argu­menter frem, ris­tet Hagen avvisende på hodet og fikk dermed både fjer­net opp­merk­somheten fra Stoltenberg og gitt uttrykk for at statsmin­is­teren ikke vet hva han snakker om.

For kam­er­afolk er slik aktiv bak­grunnsad­ferd en god mulighet for å skape litt mer aktivt og lev­ende fjern­syn. Det gir mer dra­matikk og følelser når man kan kryssklippe mel­lom en som taler og en som rea­ger­er non­ver­balt. Prob­lemet er naturligvis at da verken hør­er eller forstår vi det den tal­ende sier.

De fleste av oss tenker vel intu­itivt at selv om slik neg­a­tiv og kri­tis­erende bak­grunnsad­ferd kan være både upassende, irriterende og etisk prob­lema­tisk, så er det jo slik man vin­ner debatter.

Men nei, slik er det ikke. For fjern­syns­de­bat­ter involver­er ikke bare poli­tiske mot­standere, men også seerne. Og det er oss som seere som bestem­mer hvem som vin­ner eller taper. Studi­er av neg­a­tiv adferd og aggresjon i slike situ­asjon­er vis­er at tilhørere eller fjern­synsseere straf­fer dem som utøver denne adferden.

Det samme gjelder debat­tan­ter som utøver neg­a­tiv bak­grunnsad­ferd. Jevnt over vur­der­er seerne ikke bare neg­a­tive, avvisende og hoderis­tende per­son­er som min­dre sym­pa­tiske, de gir dem også lavere tro­verdighet og ofte vur­der­er seerne til og med deres argu­menter som min­dre overbevisende.

Og det stop­per ikke her. Flere studi­er vis­er nem­lig at ikke bare ned­vur­der­er de dem som angriper med neg­a­tiv bak­grunnsad­ferd. De oppvur­der­er sam­tidig dem som utsettes for det.

Du ris­ter kan­skje på hodet av dette. Men hva synes du selv om folk som ris­ter på hodet?