Regulering av avisenes nettdebatter i kjølvannet av 22/7

Hva betyr krav om identifisering og andre reguleringer av nettdebatt for folks mulighet til å ytre seg?

Rol­len til nett­de­bat­ter ble pro­ble­ma­ti­sert i etter­kant av 22/7. Også avi­se­ne gjor­de en kri­tisk gjen­nom­gang av egne debatt­fora, og man­ge gjor­de inn­stram­nin­ger i regu­le­rin­ge­ne. Sær­lig er mulig­he­te­ne til å ytre seg ano­nymt i kom­men­tar­fel­te­ne til nett­avi­se­ne blitt vesent­lig redu­sert. Den lave ters­ke­len for del­ta­kel­se i avi­se­nes debatt­fora og kom­men­tar­felt er vik­tig for mulig­he­ten for alle til å del­ta i det offent­li­ge ord­skif­tet. Et vik­tig spørs­mål er der­for hva krav om iden­ti­fi­se­ring og and­re regu­le­rin­ger betyr for ytringsmulighetene.

Ved Insti­tutt for infor­ma­sjons- og medie­vi­ten­skap star­ter vi nå opp et pro­sjekt om regu­le­rin­ge­ne av avi­se­nes nett­de­bat­ter etter 22/7. Pro­sjek­tet er støt­tet av Fritt Ord. I pro­sjekt­blog­gen «Ytring på nett» vil vi leg­ge frem pro­blem­stil­lin­ger, dis­ku­te­re syns­punk­ter og pre­sen­te­re resul­ta­ter underveis.

Begrensninger på anonymitet

Det er for­skjel­ler avi­se­ne i mel­lom når det gjel­der krav til iden­ti­fi­se­ring av debat­tan­ter. Det sto­re fler­tall kre­ver at man må iden­ti­fi­se­re i for­bin­del­se med regist­re­ring, men man­ge til­la­ter at debat­tan­te­ne opp­trer med kalle­navn i dis­ku­sjo­ne­ne. Vår gjen­nom­gang av nett­ut­ga­ve­ne til papir­avi­se­ne med opp­lag over 7.000, viser at med noen få unn­tak kre­ver alle regist­re­ring for å del­ta i debat­te­ne. Hva man må opp­gi for å regist­re­re seg varie­rer. Stan­dard krav til regist­re­ring via avi­se­nes eget debatt­sys­tem er en veri­fi­sert e-post­adres­se og/eller mobil­te­le­fon­num­mer. Man­ge ste­der kan man i til­legg regist­re­re seg via Face­bo­ok, Twit­ter, Yahoo, Goog­le eller Ope­nId. Noen ste­der – blant annet på VG.no — er regist­re­ring via Face­bo­ok enes­te mulighet.

Man­ge aviser kre­ver i til­legg til regist­re­ring at inn­legg skri­ves under fullt navn. Det gjel­der blant annet Dags­avi­sen, Vårt Land, VG (i kom­men­tar­felt under artik­ler), Fred­riks­stad Blad, Nett­avi­sen, Nord­lys, Bud­stik­ka, Hauge­sunds Avis, Roms­dals Bud­stik­ke og Øst­len­din­gen. Et fler­tall av avi­se­ne til A-pres­sen kre­ver at nett­de­bat­tan­ter skri­ver under fullt navn.

For å fin­ne helt ano­ny­me debat­ter må man gå til debatt­fora som diskusjon.no.

To posisjoner

Dis­ku­sjo­nen av regu­le­ring av nett­de­bat­te­ne i etter­kant av 22/7 vis­te at det er stor uenig­het blant debatt­re­dak­tø­re­ne i spørs­må­let om ano­ny­mi­tet. Ofte bun­ner uenig­he­ten i uli­ke anta­kel­ser om hvil­ken betyd­ning ano­ny­mi­tet har for del­ta­kel­se og kva­li­tet på ytrin­ge­ne. For eksem­pel sier redak­tør Espen Egil Han­sen i VG.no, som inn­før­te krav regist­re­ring via Face­bo­ok og fullt navn på kom­men­ta­rer, at «En stor andel av bru­ker­ne på Face­bo­ok fram­står med fullt navn og bil­de, og vi tror at kom­men­ta­re­ne under våre artik­ler blir bed­re når folk bru­ker eget navn» (Vårt Land, 12.8.2011). Anta­kel­sen om at iden­ti­fi­ka­sjon gir bed­re debatt er også et moment i vur­de­rin­gen til Ber­gens Tiden­de, som fore­lø­pig har valgt ikke å kre­ve at kom­men­ta­rer skri­ves under fullt navn. Debatt­re­dak­tør i Ber­gens Tiden­de, Hil­de Sand­vik, skri­ver at hypo­te­sen i redak­sjo­ne­ne har «vore at der­som en får folk til å skri­ve under fullt namn, så vil debatt­kli­ma­et end­re seg til det betre.» (bt.no, 5.9.2011, under over­skrif­ten «Målet er mind­re ano­ny­mi­tet på bt.no»).

På den and­re siden argu­men­te­rer man­ge, blant annet Dag­bla­det, med at et krav om full iden­ti­tet vil kun­ne føre til at vik­ti­ge stem­mer blir borte: «Vi må hus­ke på at en del men­nes­ker ikke vil kom­me til orde hvis de må stå fram med fullt navn. Jeg ten­ker på volds­ofre, vars­le­re og dis­si­den­ter. Hva med folk i for eksem­pel For­sva­ret som har kri­tis­ke opp­fat­nin­ger om kjøp av jager­fly eller loka­li­se­rings­spørs­mål?» (redak­tør John Arne Mar­kus­sen, dagbladet.no, 19.12.2011) And­re har hev­det at mulig­he­ten for ano­ny­mi­tet kan gjø­re at folk som ikke har selv­til­lit nok til å ytre seg i full offent­lig­het, tør å bidra med sin stem­me i debatten.

Det er to ting å si om dis­se posi­sjo­ne­ne. Det ene er at de beg­ge byg­ger på anta­kel­ser som kan under­sø­kes empi­risk. Det and­re er at de viser det dilem­ma som er kjer­nen i spørs­må­let om ano­ny­mi­tet i nett­de­bat­ter. La oss ta dilem­ma­et først. Det er all grunn til å tro at jo lave­re ters­ke­len for å del­ta i debat­ten er, jo mer vil meng­den støy øke. Det vil redu­se­re mulig­he­ten for inn­legg med ver­di til å få opp­merk­som­het. Redak­tø­ren i VG Nett, Espen Egil Han­sen, er inne på det­te i sin begrun­nel­se for at vg.no fjer­net mulig­he­ten til ano­ny­me inn­legg etter 22/7: «Vår størs­te utford­ring er ikke lov­stri­dig inn­hold, men at man­ge kom­mer med kor­te heia­rop eller søp­pel­kom­men­ta­rer. De som vir­ke­lig bru­ker tid på å for­mu­le­re seg, druk­ner ofte i meng­den, og vi håper det nye sys­te­met vil end­re på det­te.» (til Aften­pos­ten, 12.8.2011) Pro­ble­met er at støy­en redu­se­rer ver­di­en av å ytre seg i et forum, for­di det er fær­re som blir opp­merk­som­me på det du sier. Det vil i sin tur gjø­re at folk som har noe vik­tig å kom­me med, har mind­re grunn til å bru­ke foru­met. Så sam­ti­dig som krav om iden­ti­tet kan gjø­re at noen stem­mer blir borte, vil det å sen­ke ters­ke­len for del­ta­kel­se ved å til­la­te ano­ny­me ytrin­ger, også kun­ne ha som resul­tat at vik­ti­ge stem­mer ikke kom­mer frem. Det­te er et dilem­ma som bare kan hånd­te­res gjen­nom ved å fin­ne måter å regu­le­re debat­ten på, som opti­ma­li­se­rer for­hol­det mel­lom kva­li­tet og støy.

Forholdet mellom signal og støy

Dis­ku­sjo­nen om ano­ny­mi­tet i nett­de­bat­ter har fått mye mer opp­merk­som­het og utløst mye mer enga­sje­ment – sær­lig blant nett­de­bat­tan­te­ne selv — enn spørs­må­let hvor­dan de skal mode­re­res. Det er et para­doks. For­mu­lert som «ret­ten til å være ano­nym» frem­står spørs­må­let som et prin­si­pi­elt ytrings­fri­hets­pro­blem. Men saken kan ikke avgjø­res ved hjelp av prin­si­pi­el­le betrakt­nin­ger ale­ne. Spørs­må­let er i stor grad empi­risk: hvil­ke ord­nin­ger gir de bes­te betin­gel­se­ne for god kom­mu­ni­ka­sjon, og minst mulig støy?

Målet med det pro­sjek­tet vi er i gang med, er å bely­se det­te spørs­må­let best mulig. Det vil vi gjø­re ved å sam­men­lik­ne debat­ten i aviser før og etter inn­fø­ring av restrik­sjo­ner på mulig­he­te­ne til å være ano­nym, og ved å sam­men­lik­ne debat­te­ne i aviser som kre­ver fullt navn med debat­ten i sli­ke som bare kre­ver iden­ti­tet ved regist­re­ring. Et vik­tig spørs­mål i den tota­le vur­de­rin­gen av ytrings­mu­lig­he­te­ne, er hva det betyr at debat­tan­ter har man­ge alter­na­ti­ve kana­ler, med uli­ke krav til iden­ti­fi­ka­sjon, som de kan vel­ge å ytre seg i.

Pro­blem­stil­lin­gen rei­ser selv­sagt nor­ma­ti­ve spørs­mål om hva kva­li­tet i debatt er for noe. Vår hypo­te­se er at selv om man stri­des om hva som ska­per en god debatt, er det stor grad av enig­het om hva en god debatt er. Her vil vi se på avi­se­nes reg­ler for debatt, og under­sø­ke hvor­dan kva­li­tets­kra­ve­ne hånd­he­ves gjen­nom mode­re­rin­gen. Vi vil også se på for­slag til kri­te­ri­er for sak­lig­het som Haber­mas, Næss og and­re har lagt frem, og vur­de­re hvor egne­de de er for å eva­lu­ere kva­li­tet av nettdebatter.

I dis­ku­sjo­nen om ano­ny­mi­tet i nett­de­bat­ter kom­mer også hen­sy­net til debat­tan­te­nes per­son­vern opp. Et av pro­ble­me­ne er risi­ko for mis­bruk av opp­lys­nin­ger som er gitt i for­bin­del­se med regist­re­ring, og fle­re har vært bekym­ret for regist­re­ring via Face­bo­ok. Her er det behov for en vur­de­ring av per­son­vern­ri­si­ko­en ved de uli­ke regist­re­rings­løs­nin­ge­ne. I vårt pro­sjekt vil vi føl­ge med på utvik­lin­gen, men ikke selv ha kapa­si­tet til å gjø­re en sys­te­ma­tisk risiko­vur­de­ring av de tek­nis­ke løsningene.

TEMA

N

ettdeba
tt

18 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

6 KOMMENTARER

KOMMENTÉR
  1. Pro­ble­met med støy i ano­ny­me nett­de­bat­ter under artik­ler har en enkel, men tid­kre­ven­de, løs­ning. Hvis redak­sjo­nen tar seg tid til å lese debat­ten kan de frem­heve gode inn­legg. Gjø­res det regel­mes­sig vil det gi en gul­rot til de som del­tar i debatten.

    Det gir også en opp­dra­gen­de effekt. Når redak­sjo­nen er syn­lig i debat­ten og gjør sli­ke grep, for­svin­ner den irri­te­ren­de følel­sen av å bli igno­rert som er gans­ke typisk blant man­ge «troll» i nett­de­bat­ten. Man­ge skjer­per seg raskt når de blir hørt, og spe­si­elt hvis de øyner et håp om at deres syn får mer oppmerksomhet.

    Det­te fun­ge­rer selv­sagt ikke på alle, men det vir­ker på man­ge nok til at nett­de­bat­ten raskt blir mar­kant bedre.

    • Dag Elgesem says:

      Vik­tig påpek­ning. Det er åpen­bart fle­re aviser som har for­søkt den­ne stra­te­gi­en med hell. Blant annet har Wasing­ton Post nylig star­tet med å la jour­na­lis­te­ne til å del­ta mer aktivt i debat­te­ne: http://www.niemanlab.org/2012/02/the-washington-post-tries-a-new-weapon-to-fight-the-trolls-humans/
      I under­sø­kel­sen vil vi se på i hvil­ken grad jour­na­lis­te­ne i nors­ke aviser er akti­ve i debat­te­ne, og hvor­dan det påvir­ker kva­li­te­ten. Kan­skje er det et mer effek­tivt virke­mid­del for å heve kva­li­te­ten enn krav om iden­ti­tet. Men det er kostbart.

  2. Plei­er som regel å si «søp­pel kan fjer­nes, gode bidrag man ald­ri får grun­net krav om ano­ny­mi­tet kan ikke tryl­les frem». Selv er jeg mest inter­es­sert i syns­punk­tet til de som pro­du­se­rer inn­hol­det, det er ikke sik­kert en redak­tørs mening vil ha så mye å si når alt kom­mer til alt — grun­net kon­kur­ran­sens natur. Reto­rik­ken om å skyl­de på bru­ker­ne er ikke nød­ven­dig­vis så hel­dig. Godt hånd­verk (mode­re­ring) er som regel nøk­ke­len til en god debatt.

    Er vel­dig spent på all forsk­ning som fore­går på områ­det og hva den vil bringe.Det er nok et para­doks om en redak­tør uten erfa­ring med å del­ta i en nett­de­batt skal for­tel­le folk som har del­tatt i et 10–15 år hvor­dan den best fun­ge­rer. Pres­sens utford­ring er at fle­re satt på side­lin­jen i fle­re år, hvor and­re høs­tet erfa­ring og benyt­tet seg av muligheten. 

    Det er ikke mer enn noen måne­der siden Dag­bla­det krev­de beta­ling og navn for å få bidrag. Nå er de for ano­ny­mi­tet og kre­ver ikke len­ger beta­ling, så her skjer end­rin­ge­ne fort (og til det bed­re, for et par år siden kun­ne man ikke kom­men­te­re i de fles­te nett­avi­ser). Kon­kur­ranse­ele­men­tet er sterkt til ste­de — for det er en kamp om folks bidrag. Bare se på hvor­dan nett­avi­se­ne (og ikke minst NRK) nå tar grep for å «vin­ne» bidrags­yter­nes gunst. 

    I den sam­men­heng er det også bru­ker­ne som avgjør. De aktø­re­ne som til­byr best per­son­vern, usa­bi­li­ty og er en inklu­de­ren­de aktør får et for­trinn over­for de som ikke tar sli­ke hen­syn, og set­ter krav uten å inklu­de­re de som pro­du­se­rer inn­hol­det i prosessen. 

    I så måte gjel­der det å til­by de gode bidrags­yter­ne noe. Men fort­satt pre­ges en del redak­tø­rers tone av krav til de som bidrar med inn­hold gra­tis — og lite ydmyk­het og lyd­hør til­nær­ming til bru­ker­nes øns­ker. For­hå­pent­lig­vis noe vi kan fin­ne svar på (erfa­rin­gen blant våre bru­ke­re — blant annet de bes­te — er at de for­ven­ter at per­son­vern vok­tes som Fort Knox). 

    Ellers, et eksem­pel på en tråd med høyst inter­es­sant tema som kom hos oss. Helt ano­nymt, med lav ters­kel. Til tross for et eks­tremt sen­si­tivt og pro­vo­se­ren­de tema (pedo­fi­li) opp­lev­de vi lite tull, få kor­te kom­men­ta­rer og en inter­es­sant innsikt.

    http://www.diskusjon.no/index.php?showtopic=1228620&st=80

    22. juli ga en litt annen erfa­ring, hvor ano­ny­mi­tet med­før­te ube­ha­ge­li­ge epi­so­der (blant annet draps­trus­sel). Sam­ti­dig tror jeg vi også sik­ret oss bidrag som kan være inter­es­sant å se på for his­to­ri­ke­re og and­re i frem­ti­den, kan være inter­es­sant å analysere. 

    Jeg tror pres­sen har godt av å ten­ke litt alter­na­tivt og se hvor­dan det er løst and­re ste­der. I til­legg er det fort­satt gans­ke ferskt for bru­ker­ne, jeg tror det blir en lærings­pro­sess for alle par­ter og håper det er mer frukt­bar nett­de­batt i fremtiden. :)

    • Dag Elgesem says:

      Det er inter­es­sant å høre om dine erfa­rin­ger som ansval­rig for diskusjon.no. Jeg er enig i at bru­ker­nes syn er vik­tig og inter­es­sant. Men hvem er bru­ker­ne? Hvis man spur­te de som er akti­ve bru­ke­re av et forum som til­la­ter ano­ny­me inn­legg, vil et over­vei­den­de fler­tall helt sik­kert si at de støt­ter ret­ten til å være ano­nym. Men det­te vil­le gi et helt skjevt bil­de, siden synet til de som vel­ger å ikke bru­ke for­met ikke kom­mer med.

      • Helt klart. En defi­ni­sjon av bru­ke­re er nok på sin plass ja, kan være bed­re å bru­ke «leser» i den­ne sammenheng. 

        Det hele er gans­ke kon­tekst­ba­sert, for jeg tvi­ler på det er en grup­pe «all­tid ano­ny­me» og en annen «all­tid under fullt navn».

        Vi kan jo ta noen uli­ke caser:

        Det avdek­kes muli­ge kri­tis­ke for­hold på kreft­av­de­lin­gen på Hauke­land Syke­hus. Det skri­ves sak om det­te og jour­na­lis­ten ber lese­re — da spe­si­elt de som har vært pasi­ent der — om å dele sin erfaring. 

        Kre­ves det fullt navn, blir da dilem­ma­et for lese­ren: «Skal jeg måt­te regist­re­re meg i pres­sens data­base, søk­bar på goog­le, og i så måte i prak­sis være offent­lig regist­rert som kreftpasient»? 

        Stil­ler man spørs­må­let til de som kun­ne kom­me med inter­es­san­te syn i den­ne saken (pasi­en­ter, tid­li­ge­re pasi­en­ter og ansat­te) som kan beri­ke artik­ke­len om de øns­ker å være ano­nym eller ei, får vi nok et mer inter­es­sant svar.

        Sam­me kan gå for en kri­tisk artik­kel om arbeids­for­hol­de­ne i Ber­gens Tiden­de, på KNM Otto Sverd­rup eller på SV-fakul­tet på UiB. 

        Eller en artik­kel om livet som skap­ho­mo­fil. Hvor­dan skal skap­ho­mo­fi­le få del­ta i den artikkeldiskusjonen?

        Så er det aspek­tet rundt ærlig­het og åpen­het, for det skjer jo mye når man signerer:

        Ta den­ne dis­ku­sjo­nen som et eksem­pel. Jeg skri­ver under med fullt navn. Jeg er en ansatt i Medie­hu­set Tek, jeg er en stu­dent, en hete­ro­fil hvit mann, en gans­ke libe­ral sjel og ber­gen­ser. Jeg sva­rer her en pro­fes­sor, en hvit mann. Det­te kan leses av alle. 

        Hva gjør det med form og inn­hold? Roser jeg her Diskusjon.no av frykt for repre­sa­li­er, eller som ledd i en snik­mar­keds­fø­ring? Er jeg kan­skje ute etter å impo­ne­re en pro­fes­sor, siden jeg er stu­dent? Kan­skje ansat­te i and­re bedrif­ter har kri­tis­ke bemerk­nin­ger de gjer­ne vil kom­me med om hvor­dan deres nett­de­batt-løs­ning er, men våger ikke av frykt for represalier? 

        (man skal eksem­pel­vis ikke ta påstan­den om «vi gjør det for å heve kva­li­te­ten» som god fisk, det er nok av kref­ter i kulis­se­ne som vil ha navn frem for­di det da blir let­te­re å sel­ge annon­ser — som avi­sen tross alt lever av.)

        Jeg kan påpe­ke at jeg er eks­tremt opp­tatt av pres­se-idea­let og øns­ker det som utgangs­punkt, men det er sam­ti­dig nok av sosio­lo­gis­ke fak­to­rer her som bevisst eller ube­visst kan kor­rum­pe­re både mitt svar og hvor­dan jeg blir tolket. 

        «Man is least him­self when he tal­ks in his own per­son. Give him a mask, and he will tell you the truth.» sa Oscar Wilde. 

        Det er jo en påstand som er tes­tet ut endel i uli­ke stu­di­er, blant annet basert på klas­si­ker­bo­ken No Sen­se of Place. 

        Hvor­dan vil­le den­ne dis­ku­sjo­nen her eksem­pel­vis artet seg om den ble strip­pet for fak­to­rer som hie­rar­ki, kjønn, etni­si­tet, sosi­al sta­tus, yrke osv? Man ble tvun­get til å foku­se­re på inn­hol­det, ikke person. 

        Mål det­te opp mot pres­sens for­plik­tel­ser om å fin­ne sann­he­ten, få frem alle syns­punkt og for­sva­re ytrings­fri­he­ten. I den kon­tekst, hva vil være best mulig løs­ning for at kom­men­tar­fel­tet kan sup­ple­re for at pres­sen skal nå sine mål?

  3. […] Vidar Daat­land om Regu­le­ring av avi­se­nes nett­de­bat­ter i kjøl­van­net av 22/7 […]

til toppen