Hver måned dør 45 000 mennesker som følge av krigshandlinger i Kongo. Omkring halvparten av disse er barn. I en periode på ti år har krigen i landet utslettet over 5,4 millioner mennesker, ifølge en rapport fra The International Rescue Committee. Det tilsvarer hele befolkningen i Danmark. De siste dagene har nyhetene fra Kongo igjen vært illevarslende.
Ikke siden Hitler herjet i Europa har en krig vært mer dødbringende.
— Katastrofen i Kongo er verre enn vi kan forestille oss, sier leder for priskomiteen i Raftostiftelsen Arne Liljedahl Lynngård til Vox Publica.
De nye krigshandlingene i Kongo de siste dagene har gjort Raftoprisen for 2008 enda mer aktuell. Prisen er tildelt pastor Bulambo Lembelembe Josué for hans fredsarbeid i Kongo. I disse dager er prisvinneren i Norge, og selve overrekkelsen finner sted 2. november i Bergen.
Raftopris-mottaker Pastor Bulambo Lembelembe Josué utenfor Communauté des Eglises Libres de Pentecôte en Afrique CELPA). Dette er CELPAs eiendom i Bokavu i Øst-Kongo. Foto: Tor Magne Kommedal/Raftostiftelsen.
Konfliktens bakgrunn
Konflikten i provinsene Nord- og Sør-Kivu har sitt utspring i folkemordet i Rwanda i 1994 og den første krigen i Kongo som startet i 1996. Daværende president Mobutu møtte press som følge av en demokratiseringsbølge som skylte over Afrika, og Alliansen av demokratiske styrker for frigjøring av Kongo (AFDL) samarbeidet med Uganda og Rwanda for å styrte Mobutu.
Med opposisjonsleder Laurent Kabila i spissen førte opptøyene til at Mobutu rømte landet. Da han senere døde i Marokko, erklærte Kabila seg som president. Men det som så ut som en ny og frisk start i et tilsynelatende demokratisk Kongo, ble tvert imot begynnelsen på en ny krig.
Kabila gjorde nemlig helomvending og beordret sine tidligere allierte fra Rwanda og Uganda til å forlate landet. Med det startet konflikten pastor Bulambo Lembelembe Josué engasjerer seg i og kjemper mot i dag, den andre krigen i Kongo.
Hjelper voldtektsofre og barnesoldater
Bulambo Lembelembe Josué har siden 1995 vært leder av CELPA, en sammenslutning av pinsemenigheter. Organisasjonen har hjulpet tusenvis av voldtatte kvinner med medisinsk og psykologisk oppfølging. Kvinnene har også fått støtte til å starte egne næringsvirksomheter. Også barnesoldater hjelpes gjennom tunge tider, etter seksuell misbruk og traumatiske krigsopplevelser.
Pastoren arbeider ut fra sitt klare budskap:
— Vi kan ikke lenger akseptere at våre døtre, våre søstre og våre koner blir voldtatt. Det skal være mulig for kvinner å være trygge. Det er vårt ansvar å gjøre livet trygt.
I tillegg til å bistå krigsofrene under de svært vanskelige forholdene, er Bulambo Lembelembe Josué visepresident for det protestantiske kirkerådet Eglise du Christ au Congo (ECC) i den østlige Kivu-regionen. Kirkelederen kjemper i denne stillingen for å spre budskap om fred og nestekjærlighet, samt å bevisstgjøre folket om demokratiske verdier.
Lynngård er ikke i tvil om hvor betydningsfull pastoren har vært og fortsatt er for landet.
— Bulambo har brukt hele sitt voksne liv på å kjempe for respekt for både menneskeverd og menneskerettigheter i Kongo. Han har utvist stort mot enda han både har blitt truet på livet og nesten kastet ut av landet. Jobben hans er helhetlig, med fokus på både sosialprosjekter for demokratiet, samt sanitetshjelp og oppfølging, sier Lynngård.
Verst siden 2. verdenskrig
Raftoprisen består av et diplom og 10.000 dollar i prispenger. Prisens størrelse blir uansett symbolsk i forhold til omfanget av konflikten i Kongo.
— Krisen i Kongo er den verste siden andre verdenskrig. Likevel får den mindre oppmerksomhet enn konflikter i både Irak og Darfur. Raftoprisen blir et lite virkemiddel i en stor kamp, sier priskomitélederen.
En av dem som har bidratt mest til slik nødvendig oppmerksomhet over tid, er fotojournalisten Marcus Bleasdale. Boken og multimedieproduksjonen Rape of a Nation tar for seg Kongos kriger.
2. november er Bulambo Lembelembe Josué i Bergen for å få overrakt Raftoprisen 2008 på Den Nationale Scene. Under norgesbesøket vil han også treffe statssekretær Raymond Johansen i Utenriksdepartementet.
Med Raftoprisen følger det som kan bli Kongos viktigste håp om en vei ut av elendigheten, nemlig oppmerksomhet fra verdens medier.