Anders Johansen: Fornuft og forakt

Hvorfor var det så vanskelig å komme til orde? Den rådende modellen for politisk kommunikasjon la til rette for rådslaging med sikte på enighet om det felles beste. Den som skulle bidra til slikt, måtte være i stand til å gjøre seg opp en egen mening, fritt og selvstendig. Betingelsen var at han praktisk og materielt sett sto på egne bein. De som var avhengige av sine foresatte – og det var de fleste – hadde ikke noe de skulle sagt. Av hensyn til fornuften ble offentlige samtalen reservert for noen ganske få. Men den ikke spesielt fornuftig av den grunn.

 

«NY KURS FOR NORGE»

Under Gro Harlem Brundtlands ledelse gjennomgikk Arbeiderpartiet en forvandling. Kritiske røster har hevdet at partiet med dette sviktet sitt opprinnelige politiske prosjekt. Selv brukte partilederen betegnelsene «fornying» og «modernisering». Ifølge Brundtland var denne forvandlingen påtrengende, og uunngåelig. Skulle partiet klare å hamle opp med tidens nye utfordringer, måtte det fornye seg, dvs. tilpasse seg de nye forhold med nye løsninger på nye problemer. I denne prosessen måtte medlemmene belage seg på å «slakte noen hellige kyr». Tross dette påstod Brundtland at partiet bare videreførte arbeiderbevegelsens gamle prosjekt, at hun holdt i hevd bevegelsens grunnverdier og opprinnelige idé. Endringene hun gjennomførte, var ikke et brudd med tradisjonell sosialdemokratisk tenkning, men nødvendige justeringer for å videreføre den sosialdemokratiske orden.

 

Alternative medier

Innvandringskritiske alternative medier er svært gode til å skape brukerengasjement rundt sakene de publiserer i sosiale medier. Men klarer de å sette agenda i tradisjonelle nyhetsmedier?

 

Kunstig intelligens – venn (og fiende) i kampen mot falske nyheiter

Medietilsynet kunne for ein månad sidan fortelje at 45% i Noreg har sett falske nyheiter om korona-viruset i ulike media, 27% har ikkje sett slike, og 28% veit ikkje. Mange har altså kompetanse i å vere kritisk til innhald spreidd gjennom sosiale media og nyheitsmedia. Men vi lever i ei verd der falske nyheiter i aukande grad vert masseprodusert og brukt som eit politisk verkemiddel av illiberale krefter. Truleg vil teknologiar som avdekkar falske nyheiter verte naudsynt for journalistar og mediebrukarar; snart treng vi avanserte analyseverktøy som er i stand til å sjekke om ei nyheitssak, eit bilde eller ein video er eit falsum.

 

Aksel Tjora: Universitetskamp

Aksel Tjora er redaktør for boka Universitetskamp. 30 akademikere skriver her om framveksten av en ekstern kontroll og en indre disiplinering som gradvis har begrenset universitetsdemokratiet, det kollegiale samholdet og den akademiske friheten.

 

Reise til demokratiets ende

Fra dissidenter til pop-up-populister: Peter Pomerantsev tar leseren med på en fascinerende og skremmende ferd gjennom vår tids oppsplintrede medieoffentligheter og skrantende demokratier, der ingenting er hva det ser ut som og ingen er til å stole på.

 
til toppen