Den norske Nobelkomiteens omfavnelse av fredsbegrepet blir stadig bredere. Årets tildeling løsnet grepet ytterligere fra den snevre definisjonen av fred. Hva om noe glipper ut av denne løst fyldige favn? Makter fredsprisen å bære sitt navn?
Alfred Nobels intensjon med fredsprisen var å hedre arbeid mot militær opprustning og for fred og fredskonferanser (se utdrag fra testamentet). Fredsarbeid er saktens ikke en like definerbar kategori som fysikk og økonomi, men alt som lukter godhet er ikke nødvendigvis fred.
(Illustrasjon: “Planet Gore”, av azrainman. Bildet er gjengitt under en Creative Commons-lisens.)
Dette er intet slag mot klimaarbeid, fattigdomsbekjempelse eller miljøarbeid som sådan, men mot klimaarbeid, fattigdomsbekjempelse eller miljøarbeid som definerende for fred.
“Ja,men…”
En tendens er at fredsprisen oftere tilfaller aktører som ikke er fredsarbeidere i tradisjonell forstand. Intet tvilsfrø om at Albert Arnold Gore, Jr. og FNs klimapanel (IPCC) behørig bør hedres, likeledes andre noble vinneres bestrebelser for miljø og mot fattigdom, men sannelig åpner den slags avstikkere også for et gjennomgående “ja, men“.
Ja, som regel er vinnerne riktig prisverdige, men fredsprisens rammer kler dem likevel ikke.
Ja, hvert et tema er enestående viktig, men det blir meningsløst å sette miljø, fattigdom og fredsarbeid opp mot hverandre, skjønt de er nært knyttet, innenfor en ramme av fred.
Fredens paradoks
Det er ikke bare atmosfæreklimaet som er i endring. Samfunnsklimaet forandrer også karakter. I mai kunne Jan Egeland meddele at antall konflikter i verden var halvert siden 1989.
Således lever vi i en langt fredeligere verden enn før, og nye utfordringer truer vårt såre ve og vel. Æres bør dem som slår et slag mot fattigdom og planter trær for miljøet. Like ærverdig er ikke fredsprisutdelernes hang til å følge den akutte dagsorden. Er det slik at det ikke er nok åpenbare konflikter i verden til å finne verdige fredsforkjempere? Hvorfor kan man ikke verdsette freden når den først finner sted?
Skjønt samfunnsklimaet er mer klamt enn blodig, betyr det slett ikke at fredsarbeidet er irrelevant. Det later imidlertid til at mindre oppmerksomhet er prisen freden må betale for en mer utbredt tilstedeværelse.
Klima og krig og sånn
Et konkurranseelement ligger i pristildelingens natur, ved å fremheve noen overskygger man andre. Prisutdelingen og nominasjonsprosessen minner om en temakonkurranse om hvilken sak som skal høyest på agendaen. Hva skal vi snakke og skrive om i år? Klima eller fattigdom? I en snever kategori kan tildelingen av en pris gi oppmerksomhet til kategorien som en helhet, mindre opplagt blir det, dess vagere og mer spredt kategori.
En temakonkurranse om hva for en sak som skal rangeres høyest på dagsordenen kan simpelthen virke undergravende. For det bør være plass til å anerkjenne arbeid utenfor den innerste fredsradiusen med en annen form for heder og ære.
Når fredsdefinisjonen eser ut til å bli en salig sauset suppe, er det verdt å merke seg at mange fredsaktører som bedriver et mer spesialisert fredsarbeid naturligvis gjør seg bedre i den mer veldefinerte kategorien, og dermed drukner i temasuppen.
Svake koblinger
For dem som måtte lure på koblingen mellom Al Gore, FNs klimapanel og verdensfreden: Klimaendringene vil kunne føre til ressurskamp og folkevandringer som videre kan bringe ubalanse og alvorlige konflikter.
Stein Tønnesson, direktør ved Institutt for fredsforskning, påpekte imidlertid overfor NTB at sammenhengen mellom krig og klima ikke er dokumentert vitenskapelig, og han var glad Nobelkomiteens begrunnelse ikke var mer påståelig.
Storm i vannglass?
Hvorfor dette engasjementet for en fredspris? Foruten disse 10 millioner svenske kronene, er det kun snakk om symbolikk, vil den kritiske leser kanskje tenke.
Mye foregår på symbolsk plan i forbindelse med pristildelinger, og det er ikke noe man nødvendigvis kimser av. Nobels Fredspris har blitt en institusjon som inspirerer, oppmuntrer og gir oss en forestilling om hva som er viktig her i verden.
Det er ufreden som roper på oppmerksomheten. Fredens paradoksale natur er at den er taus. Nobelkomiteen vender stadig kappen etter en sterkere vind ved å dedikere prisen til nye felt. Prisen blir således en hyllest til temaer framfor aktører.
Fredsdefinisjonen taper med det sin direkte fredsdimensjon, og kanskje også noe av sin misjon?
Se også:
Den norske Nobelkomites begrunnelse.
Artikkelforfatteren studerer journalistikk ved Universitetet i Bergen.