NRK-debatt: Norsktoppen eller prinsipper?

I mai 2007 lanserte Trond Giske forslag til all­mennkringkast­ingsplakat for NRK. I løpet av som­meren ble forslaget gjen­stand for offentlig debatt og høringsrunde. Vox Pub­li­ca bidro til begge del­er. Rett før påske ble plakat­en endelig ved­tatt av Stortinget — uten at mange tok notis av det. Slik ble den endelige tek­sten. Hva innebær­er ved­taket, og hva kan plakat­en brukes til?

NRK-plakat­en set­ter opp noen overordnede ret­ningslin­jer for virk­somheten, og skal lette den poli­tiske styrin­gen av insti­tusjo­nen. Slik den rød­grønne reg­jerin­gens Kul­tur- og kirkede­parte­ment har sortert plakatens anvis­ninger skal NRKs all­mennkringkast­ingstil­bud under­støtte og styrke demokrati­et; være all­ment tilgjen­gelig; styrke norsk språk, iden­titet og kul­tur; etter­strebe høy kvalitet, mang­fold og nyskap­ing; og være ikke-kom­mer­sielt. Og dette skal gjelde alle del­er — både tradis­jonelle kringkast­ede radio- og fjern­syn­spro­gram, og alt som tilbys på alskens nye medieplattformer. 

I lys av en utvikling der skil­lene mel­lom ulike medi­er, typer av innhold, dis­tribusjon­s­måter og bruk omde­fineres eller viskes ut, er det en god idé å slå fast hva vi skal med NRK. De siste årene har en slik spe­si­fis­er­ing man­glet — særlig for aktivitetene innen­for såkalte nye medi­er. For eksem­pel har NRKs mangeårige sats­ing på inter­nett vært et resul­tat av sel­skapets egne pri­or­i­teringer, uten poli­tisk styring.

Omfat­tende høring ga endringer
På den bak­grun­nen lanserte Trond Giske ideen om plakat­en i mai i fjor. Han inviterte til bred debatt om NRKs framtid. I løpet av våren og som­meren ful­gte spredte tilløp, selv om verken inten­siteten eller omfanget var vold­somt imponerende. 

Vox Pub­li­ca dro i gang en åpen net­thøring: sju uker med inn­spill og kom­mentar­er fra redak­sjon, inviterte skriben­ter og lesere. Vox Pub­li­cas idé var å gi flere, kan­skje med uvante syn­spunkt, sjansen til å delta i den formelle hørin­gen. Sam­tidig fikk man eksper­i­mentert med hvor­dan net­tet i prak­sis kan brukes der­som en ønsker å øke delt­agelsen og bred­den i den offentlige debatten. 

Opp­sum­mert endte denne nettde­bat­ten med en egen høring­sut­talelse som tar opp ulike — til og med mot­stri­dende — kom­mentar­er til alle delene av plakat­forslaget (se også sam­le­side om hørin­gen).

Departe­mentet fikk i alt 78 høringss­var. Svarene spen­ner selvsagt bredt: Norsk PEN er for eksem­pel opp­tatt av vilkårene for uten­riksstoff i nyhets­deknin­gen. Fam­i­lie & Medi­er ønsker fokus på den kristne tros­ret­ning, og tar også opp reklame­press mot barn. TV 2 bruk­er på sin side anled­nin­gen til å peke på sider ved NRKs virk­somhet de men­er går for langt inn på kom­mer­sielle konkur­renters territorium. 

Noen av inn­spil­lene diskuteres i en egen stort­ingsmeld­ing om plakat­en fra novem­ber 2007. I meldin­gen vier departe­mentet opp­merk­somhet til dem som er bekym­ret for NRKs redak­sjonelle fri­het og NRK-plakatens formelle sta­tus, og til dem som taler sak­en til ”minoriteter og særlige grup­per” — fra kven­er, via nynorskbrukere, til blinde og døve. Rep­re­sen­tan­ter for film­bran­sjen, musikksek­toren, scenekun­sten og bok­bran­sjen kom­mer også til orde med ønsker om egne punkt som kan sikre deres interesser. 

Etter å ha vur­dert tilsvarene gjør departe­mentet enkelte endringer i forslaget til NRK-plakat: Punk­tet om redak­sjonell uavhengighet får en refer­anse til pressens eksis­terende etiske ret­ningslin­jer i Redak­tør-, Vær var­som- og Tek­streklame­plakat­en . Anvis­nin­gene om all­menn tilgjen­ge­lighet blir utvidet med krav om at NRK skal bruke åpne stan­dard­er ”så fremt ikke økonomiske eller kval­i­ta­tive hen­syn taler imot”. Videre blir bruken av begrepet ”norsk” rev­idert for å bedre under­streke at Norge er et flerkul­turelt sam­funn. Plakat­en får også noen mer spe­si­fikke punk­ter, blant annet om reli­gions- og livssyn­spro­gram, om vilkårene for norsk film, dra­ma og musikk, og om barns ret­tigheter. Til sam­men klargjøres alt­så hva som kreves av NRKs virksomhet. 

Utdatert kringkast­ings­be­grep?
Det omar­bei­d­ede forslaget ute­later selvsagt også noen inn­spill fra hørin­gen. Ett av disse han­dler om behovet for at mediepoli­tikken gjen­nomgår en mer grunn­leggende opp­da­ter­ing for å kunne ta inn over seg poten­sialet som lig­ger i nye medieplat­tformer. Selv om departe­mentet ønsker å likestille for eksem­pel inter­nett med radio og fjern­syn i reg­u­lerin­gen av NRK, vil trolig de nye mulighetene som åpn­er seg på net­tet for­bli et ved­heng til insti­tusjo­nens tradis­jonelle virk­somhet så lenge ikke kjernebe­grep i vok­ab­u­laret tas opp til vur­der­ing. Et eksem­pel er plakatens bruk av ”pro­gramtil­bud”, som tydeligvis skal karak­teris­ere også alle typer redak­sjonelle inter­net­tjen­ester. Det er lite tre­f­fende, og gir inntrykk av at alt fra net­tny­heter, via diskusjons­fo­rum til Urørt er noe som kun kom­mer i tillegg.

Jeg har tidligere argu­mentert for at oppryd­nin­gen kan starte med en revur­der­ing av kringkast­ings­be­grepet. Kringkast­ing er tett knyt­tet til organ­is­erin­gen av radio- og fjern­syns­me­di­ene, også i kringkast­ingsloven. I denne betyd­nin­gen pass­er begrepet min­dre godt i en generell beskriv­else av alt NRK nå dri­ver med — og måtte finne på i framti­den. Departe­mentet vel­ger alt­så å bruke all­mennkringkast­ing på hele NRKs lisens­fi­nan­sierte virk­somhet i et overord­net, framtid­sret­tet styrings­doku­ment. Det kan svekke NRK-plakatens hold­barhet i et stadig skif­tende medieland­skap. Kan­skje blir det ikke så lenge til neste gang kul­tur­min­is­teren inviter­er til debatt om NRK? 

På kor­tere sikt er i det min­ste plakat­en godt egnet til å kne­sette noen grunn­leggende prin­sip­per for styrin­gen av NRK. At det er behov for noe slikt gav Stortinget selv et godt eksem­pel på tidligere i år.

“Født i NRK i 1973…”
Stortingets fam­i­lie- og kul­turkomité lev­erte sin innstill­ing rett før påske. Alle par­tiene — utenom Frp — bekrefter der sin grunn­leggende støtte: NRK bør fort­satt være en offentlig finan­siert all­mennkringkaster som søk­er å nå alle med et bredt anlagt tilbud på alle tilgjen­gelige medieplat­tformer. Frp har vanske­lig for over­hodet å se behovet for offentlig engas­je­ment i medievirk­somhet i et mod­erne sam­funn. Der­for fores­lår par­ti­et å avskaffe lisensen, splitte opp NRK og selge insti­tusjo­nen i del­er for å opp­nå virk­som konkur­ranse. Den øvrige oppo­sisjo­nen er uenig, og har bare min­dre innvendinger til reg­jer­ingspar­tienes utform­ing av plakat­en. Resul­tatet er alt­så en sterk poli­tisk støtte til NRK. 

Til og med poli­tik­erne selv virk­er over­ras­ket over man­ge­len på dis­putt: I stort­ings­de­bat­ten 14. mars mente Trine Skei Grande (V) det var ”rart at det er så bred enighet” om det grunn­leggende styringsverk­tøyet for NRK. Særlig, min­net hun om, siden kul­tur­min­is­ter Trond Giske bare noen uker før i lyriske vendinger forsvarte NRKs rett til å kutte Norsk­top­pen fra sendeskje­maet etter heftige pro­test­er fra Frps Ulf Erik Knud­sen. Knud­sen hevdet NRKs plan­er om å fjerne den over 30 år gam­le pro­gram­posten ville innebære et over­grep mot dens over 300.000 lyt­tere. Med egen tekst til ”Bal­laden om Mor­gan Kane”, den første ukevin­neren av Norsk­top­pen i 1973, formi­dlet Giske at dét kom ikke på tale. Opp­trin­net fikk behørig mediedekn­ing. Både nett- og papi­ravis­er ryd­det plass til omtale av sak­en. Aften­posten kunne til og med melde at kul­tur­min­is­teren var ”tydelig irritert”.

Norsk­top­prim: Kul­tur­min­is­ter Trond Giske i Stortinget 5. mars 2008 (foto: Stortinget/nrk.no).

Alt­så skapte Norsk­top­pen en helt annen stemn­ing i Stort­ingssalen enn da NRK-plakat­en ble ban­ket gjen­nom noen uker senere. Det er selvsagt let­tere å engas­jere både vel­gere, poli­tikere og medi­er i konkrete redak­sjonelle spørsmål enn i generelle overord­nete ret­ningslin­jer. Men det er vik­tig å slå fast at den poli­tiske innblandin­gen i NRKs virk­somhet kun skal ligge på sist­nevnte nivå. Dette var da også Giskes poeng. Der­som vi som borg­ere skal holde oss med en egen kollek­tivt finan­siert medie­in­sti­tusjon, må den ikke bare være uavhengig av marked­skreftene, men også direk­te poli­tisk og ide­ol­o­gisk inn­fly­telse. Der­for skal stort­ingspoli­tikere holde seg unna detal­jert råd­givn­ing om hvor­dan NRKs sendinger skal settes sam­men — selv når det dreier seg om tilsynela­tende poli­tisk uskyldige pro­gram­poster som Norsk­top­pen. Med Giskes Kane-tekst: “Vi kan’ke styre alt på NRK”.

Slik sett burde det ikke vært noen debatt i Stortinget om Norsk­top­pen. Net­topp her kan NRK-plakat­en være god å ha — forut­satt at den brukes rik­tig. Den fast­slår at NRK skal være uavhengig av både økonomiske, poli­tiske og ide­ol­o­giske påvirkn­ingskrefter. Det er et helt grunn­leggende prin­sipp. NRK-plakat­en bør alt­så kunne hin­dre frem­tidi­ge forsøk på å gripe inn i NRKs redak­sjonelle virk­somhet — gjerne til fordel for debatt av mer prin­sip­iell art med grunn­leggende ideer om hva vi skal med insti­tusjo­nen på lengre sikt. Så får det heller våge seg at vi kan­skje går glipp av noen lyriske eskapader.

Om Hal­l­vard Moe
Artikkelfor­fat­teren er dok­tor­gradsstipen­di­at ved Insti­tutt for infor­masjons- og medieviten­skap, Uni­ver­sitetet i Bergen. Han skrev høring­sut­talelse til all­mennkringkast­ingsplakat for NRK på veg­ne av Norsk Medieforskerlag.