Under Gro Harlem Brundt­lands ledelse gjen­nomgikk Arbei­der­par­ti­et en for­van­dling. Kri­tiske røster har hevdet at par­ti­et med dette svik­tet sitt opprin­nelige poli­tiske pros­jekt. Selv bruk­te par­tiled­eren beteg­nelsene «forny­ing» og «mod­erniser­ing». Ifølge Brundt­land var denne for­van­dlin­gen påtren­gende, og uun­ngåelig. Skulle par­ti­et klare å ham­le opp med tidens nye utfor­dringer, måtte det fornye seg, dvs. tilpasse seg de nye forhold med nye løs­ninger på nye prob­le­mer. I denne pros­essen måtte medlemmene belage seg på å «slak­te noen hel­lige kyr». Tross dette pås­tod Brundt­land at par­ti­et bare videre­førte arbei­der­beveg­elsens gam­le pros­jekt, at hun holdt i hevd beveg­elsens grun­nverdier og opprin­nelige idé. Endrin­gene hun gjen­nom­førte, var ikke et brudd med tradis­jonell sosialdemokratisk tenkn­ing, men nød­vendi­ge jus­teringer for å videre­føre den sosialdemokratiske orden. 

• Aksel Gaupås Johansen
• 14. juli 2020
• AktueltVirksomme ord
• Kommenter

Vår his­to­rie og hvor­dan den tolkes er ikke noe som bare angår faghis­torik­erne. Også i poli­tikken er det sterke meninger om hvor­dan his­to­rien skal forstås – og da særlig i lys av poli­tik­ernes egen samtid. Ofte brukes his­to­rien til å legit­imere poli­tikk. Ciceros dic­tum his­to­ria mag­is­tra vitae (his­to­rien er livets læremester), får da ny gyldighet: […]

• Aksel Gaupås Johansen
• 20. desember 2019
• Virksomme ord
• Kommenter