FORFATTER

Aksel Gaupås Johansen


2 bidrag

«NY KURS FOR NORGE»

Under Gro Har­lem Brundt­lands ledel­se gjen­nom­gikk Arbei­der­par­ti­et en for­vand­ling. Kri­tis­ke røs­ter har hev­det at par­ti­et med det­te svik­tet sitt opp­rin­ne­li­ge poli­tis­ke pro­sjekt. Selv bruk­te parti­le­de­ren beteg­nel­se­ne «for­ny­ing» og «moder­ni­se­ring». Iføl­ge Brundt­land var den­ne for­vand­lin­gen påtren­gen­de, og uunn­gåe­lig. Skul­le par­ti­et kla­re å ham­le opp med tidens nye utford­rin­ger, måt­te det for­nye seg, dvs. til­pas­se seg de nye for­hold med nye løs­nin­ger på nye pro­ble­mer. I den­ne pro­ses­sen måt­te med­lem­me­ne bela­ge seg på å «slak­te noen hel­li­ge kyr». Tross det­te påstod Brundt­land at par­ti­et bare videre­før­te arbei­der­be­ve­gel­sens gam­le pro­sjekt, at hun holdt i hevd beve­gel­sens grunn­ver­di­er og opp­rin­ne­li­ge idé. End­rin­ge­ne hun gjen­nom­før­te, var ikke et brudd med tra­di­sjo­nell sosial­de­mo­kra­tisk tenk­ning, men nød­ven­di­ge jus­te­rin­ger for å videre­føre den sosial­de­mo­kra­tis­ke orden.

 

Bruk og misbruk av historien

Vår his­to­rie og hvor­dan den tol­kes er ikke noe som bare angår fag­his­to­ri­ker­ne. Også i poli­tik­ken er det ster­ke menin­ger om hvor­dan his­to­ri­en skal for­stås – og da sær­lig i lys av poli­ti­ker­nes egen sam­tid. Ofte bru­kes his­to­ri­en til å legi­ti­me­re poli­tikk. Cice­ros dic­tum his­to­ria magist­ra vitae (his­to­ri­en er livets lære­mes­ter), får da ny gyl­dig­het: Det som en […]

 
 
til toppen