Grunnloven
Artikler om Grunnloven
Arbeider-Foreningernes Blad – stemmen til de stemmeløse
Stemmeretten og kravet om uavhengighet
Sensur og subsidiar i trykkefridomens grenseland
Sensur og subsidiar i trykkefridomens grenseland
Norges grunnlov som politisk instrument
“Kaster ikke eders Frimodighed bort!”
“Jeg opofrer indtil den sidste Rest”
“Sværge I, at hævde Norges Selvstendighed, og at vove Liv og Blod for det elskede Fædreneland?”
“Kjærligheten er et sted å feste blikket, og Grunnloven er et sted å stå”
Grunnlova
Grunnlova er den øvste lova i Noreg, og inneheld dei sentrale reglane for statsstyringa, dei øvste statsorgana (Kongen og regjeringa, Stortinget og Høgsterett) og grensene for statens makt overfor innbyggjarane.Grunnlova vart vedteken av Riksforsamlinga på Eidsvoll 16. mai 1814, og datert og underskriven 17. mai 1814. Grunnlova var det sentrale dokumentet ved etableringa av Noreg som sjølvstendig stat i 1814.
Grunnlovas historie
Den norske grunnlova er datert 17. mai 1814. Grunnlova vart til gjennom eit hektisk arbeid som reelt byrja i februar 1814. Formelt tok det til 10. april, første dag av Riksforsamlinga på Eidsvoll som slutta 20. mai. Då var grunnlova vedtatt og prins Christian Frederik vald til konge. Ved det var han tildelt den utøvande makta i den nye staten Noreg.I nokre sommarmånader var Noreg ein heilt sjølvstendig stat med eiga grunnlov og eigen konge før landet vart tvinga i union med Sverige.
Fra SNL
17. mai (grunnlovsdag)
17.
Norges Grunnlov
Kongeriket Norges Grunnlov (riksmål: Kongeriget Norges Grundlov; nynorsk: Kongeriket Noregs Grunnlov) danner sammen med konstitusjonell sedvanerett Norges forfatningsrett.
USAs grunnlov
USAs grunnlov er den overordnede lov (konstitusjon) i Amerikas forente stater.