For noen dager siden fløy jeg med SAS fra Norge til utlandet. Purseren i kabinen fortalte med velvillig og servicehøflig stemme om menyen som ville bli servert for reisende på Business class og Economy Extra. Til maten kunne man velge mellom flere drikkevarer: brus, øl, vin. Og til kaffen kanskje en Cognac? Alt inkludert i prisen. Dette gjaldt de første 10-12 rekker i flyet. Da purseren hadde fortalt om de gode tilbud på Business class, og deretter på Economy Extra, var hun nådd ned til Economy – og ikke noe ekstra. Ørene spisser seg, hva kan man forvente seg her nede bak. Svaret: Stillhet. Ikke et ord, ikke en kiks, ingen kaffe eller te. Purseren kan selvfølgelig ikke si: ”Og til dere bak i flyet. Siden dere ikke har betalt full pris serverer vi ikke kaffe til dere.

Men stillheten blir nesten pinlig, fordi den gjør det så tydelig at det er forskjell på folk: første klasse og annen klasse, forrest i flyet og bakerst i flyet.

Purseren utførte dårlig retorikk – og dårlig service. Hun skulle heller ha sagt som en annen purser gjorde det da jeg for noen måneder siden også fløy med SAS. Etter hennes velkomst og de innledende formaliteter var overstått, sa hun:

For de av våre gjester som har valgt å reise på Business Class og Economy Extra vil vi servere en lett anretning samt kalde og varme drikke. Hvis du har valgt å reise på Economy Class har du mulighet for å kjøpe mat og drikke.

Språket skaper fremdeles et skille. Men nå fremstår det mindre som faste karaktertrekk ved de som sitter forrest og de som sitter bakerst, og mer som et frivillig valg. Jeg må kanskje betale 20 kroner for en kaffe på rekke 32, men jeg har valgt det selv.

Verden er fylt med dårlig service og dårlig retorikk – og oftest er det to sider av samme sak. Heldigvis skal det skal ikke store språklige endringer til før det som er dårlig kan bli bra.