Forfatter

Jens Elmelund Kjeldsen
Jens Elmelund Kjeldsen

Jens E. Kjeldsen er utdannet ved Institut for retorik ved Københavns Universitet. Han er professor i retorikk og visuell kommunikasjon ved Institutt for informasjons- og medievitenskap (UiB), samt professor i retorikk ved Södertörn Högskola. Kjeldsen leder retorikkprogrammet ved Universitetet i Bergen.

Les mer fra Jens Elmelund »

Leseliste

Aktuelle serier

datajournalistikk_tema

Siste aktuelle lenker

Abonnere Vox Publica


Norges tøffeste, hyggeligste og mest lyttende politiker
Illustrasjon: Håvard Legreid
Norges tøffeste, hyggeligste og mest lyttende politiker
Av , 13. august 2009
Lisenstype: Standard

En velprodusert valgvideo fra Fremskrittspartiet viser Siv Jensen fra hennes aller beste side.

Politisk reklame og retorikk skal vise politikerne og politikken fra deres beste sider. Hvis vi ser nøye på hvordan retorikken er utført, forstår vi både hvordan de gjerne vil fremstå og hvordan de forsøker å få oss til å tro på at de er slik.

Fremskrittspartiets valgvideo er et godt eksempel i så måte. Det er ingen ord i videoen, for som vi alle vet er det bare løgnaktige politikere som bruker slike. Lydsporet bæres av en velkomponert, iørefallende sang fremført av populære og folkekjære artister: Liv Marit Wedvik, Stephen Ackles, Trine Rein, Tore Halvorsen og William Kristoffersen. Sangen er komponert av Christian Ingebrigtsen, som også sang den til stor suksess på Fremskrittspartiets landsmøte.

Mens melodien og sangen holder den emosjonelle oppmerksomheten, viser bildene partileder Siv Jensen slik som partiet helst vil at vi skal se henne. Hun er tøff forstår vi. Hun som kjører motorsykkel, som ligger i overlevelsesdrakt i det kalde vannet, og som flyger helikopter og blir firet ned – på faretruende vis – av luftforsvaret på en båt i åpen sjø.

Vi ser også mange bilder hvor Siv Jensen snakker for folk flest. Vi kan godt nok ikke høre hva hun sier, men det gjør ingenting, for vi lytter til FrP-sangen:

Jeg er som folk flest
Jeg vil være fri
Til å velge selv
Å få leve i fred
Jeg tror at vi skal få
Slik som vi gir
Og at hver og en
Er sin egen lykkes smed

Og mens vi nynner med på sangen og klaverakkorder som klinger så behagelig, fortsetter bildene av Siv som snakker. Men hun snakker ikke bare – slik som politikere jo ellers gjør. Hun lytter også. Andre står på talerstolen og Siv lytter. De sitter til møte og snakker – og Siv lytter. Vanlige arbeidstakere viser henne rundt på virksomheter i Norge, på fabrikker, foran luftambulansefly, i lageravdelinger, mens de forklarer om hverdagen – og Siv lytter. Hun hilser med utstrakt hånd på vanligfolk i Norge og hører hva de sier.

Vi får også nærbilder av en flott, solbrun Siv Jensen. Helt tett på. Hun ser ettertenksom ut – vi kan se at hun i tankene er opptatt av noe viktig. Men så plutselig, løfter hun blikket, som om hun merker vi betrakter henne, og hun ser oss rett inn i øynene. En kort øyenkontakt, før hun brer ut et hjertelig smil. Hun må virkelig være glad for å se oss.

Det interessante med retorikk er ikke bare hva som sies og vises, men også det som ikke sies eller vises. Bortsett fra et enkelt kort glimt, er det for eksempel ingen bilder av partilederen med andre politikere. Det er bilder fra politiske debatter, men reelt sett ikke et eneste som viser Siv i diskusjon med sine motstandere. Her er det Siv, Siv, Siv – og Siv og folket.

Eller rettere sagt: det er mer enn Siv og folket. Det ser vi i videoens slutt. Siv Jensen vises i halvnær på Karl Johan. Hun smiler til oss, vender seg om, går ned gaten og forsvinner i mengden av vanlige folk – folk som oss selv. Fusjonen er total. Siv Jensen er folk flest.

Syng med her:

For det vi høster nå
Plantet vi i går
Med frihet har vi ansvar for å så
De valgene vi tar
På leting etter svar
Bygger lag for lag
Fremtiden idag

Stikkord:

Kommentarer (3)

  1. John sier:

    P for PATOS. Har alle partia slike “musikkvideoar”? Eg venta på at Siv Jensen skulle snu seg mot kamera og syngje. Lurar på kor stort PR-budsjett kvart parti har, hadde vore artig å sett ein statistikk på det.

  2. John sier:

    Forøvrig tykjer eg slutten var om mogleg enda meir pompøs enn resten av videoen, ho forsvinn i folkemengda med folk flest. Kroppspråket virkar ekstremt stivt, spesielt skuldrene. Lurar på om FRP sympatisørar likar videoen? Eller om dei tykjer den blir for parodisk/pompøs sjølv om det skal vere ein slags reklamefilm.

  3. Ja, den er kanskje litt pompøs – en slags pompøs sentimentalitet – men i vår tid virker det som om at vi har lettere ved å ta musikalsk og visuell pompøsitet enn verbal. Det er få mennesker i Norge som liker eller lar seg imponere av store ord. Bare tenk på Ari Behns lysfontene. Jeg har vist videoen folk som ikke sympatiserer med FrP. De fleste av dem lo overbærende flere steder. Men vi reagerer jo forskjellig avhengig av om vi liker eller misliker avsenderen og budskapet. Generelt må man si at FrP her har fått til mye for lite penger. Jeg vil tro at videoen gir sympatisører og positivt innstilte tvilere et godt inntrykk av parti og partileder. Men ja, kroppsspråket i den siste delen er ikke særlig autentisk eller naturlig – og bildekvaliteten ikke særlig god.

Skriv en kommentar

Bidra til god debatt - skriv under fullt navn. Se våre kommentarregler.