Men går 2 mot 1?

Norges største, politiske parti må ha noen til å hjelpe seg med å finne ut hvorvidt datalagringsdirektivet kan tenkes å få ”klare, negative konsekvenser for personvernet”. Pinlig.

Arbei­der­par­ti­et vil imple­mentere data­la­grings­di­rek­tivet forut­satt at det i utred­nin­gen ikke framkom­mer klare neg­a­tive kon­sekvenser for personvernet.

Sitatet er hen­tet fra ’Soria Moria’ II og i doku­mentet etter­følges det av opplysnin­gen om at et fler­tall av reg­jer­ingskam­er­atene ikke behøver å vente på utred­ninger om per­son­vernkon­sekvenser, men har bestemt seg for å avvise det.

Dette er mildest talt selsomt:
Det er poli­ti­et som vil ha lagrin­gen inn i norsk rett. Poli­ti­et har allerede fun­net ut at de etter­forskn­ingsmes­sige forde­lene over­stiger de per­son­vern­mes­sige ulempene.

Fair enough.

Men lov­gi­vere — uansett par­ti­til­hørighet — må løpende veie hen­syn mot hen­syn. De er for­p­lik­tet av lov, kul­tur og tradis­jon til å akseptere grenser for valg av midler for å nå de mest høyverdi­ge mål. Således hold­er vi oss ikke med dødsstraff — til tross for at tilbake­fal­lom­fanget for dømte volds­for­bry­tere og narkotikasel­gere er stort, så har vi val­gt å avstå fra prob­lem­løs­ninger som for eksem­pel omfat­ter hen­ret­telser eller lemlestelser.

Poli­ti­et har — og skal ha — reg­istre til dis­po­sisjon for å kunne finne frem til gjern­ingsper­son­er. Reg­is­ter­letin­gen tar da sitt utgangspunkt i en begrun­net mistanke.

Det spe­sielle med data­la­grings­di­rek­tivet er at det skal sam­le kunnskap om alle teleabon­nen­ters kom­mu­nikasjon­er til eventuell bruk for poli­ti­et uten at begrun­nelsen — idet lagring skjer — er en mis­tanke om at kon­tak­t­partene har gjort eller plan­leg­ger å gjøre noe straffbart.

Et sam­funn som før­er lis­ter over hed­erlige borg­eres tale­samkvem har hit­til vært beskrevet i skjønnlit­ter­a­turen. At Norges største, poli­tiske par­ti må ha noen til å hjelpe seg med å finne ut hvorvidt dette kan tenkes å få ”klare, neg­a­tive kon­sekvenser for per­son­ver­net” er pinlig.

Arbei­ds­grup­pen under per­son­verndi­rek­tivet, den såkalte ’Arti­cle 29 Work­ing Par­ty’, der samtlige per­son­vern­myn­digheter innen EØS-området møter, kom­menterte lagrings­di­rek­tivet i en uttalelse den 25.mars 2006. Her het­er det blant annet:

Det (direk­tivet) griper inn i dagliglivet til hver eneste borg­er og truer grunn­leggende verdier og fri­heter alle europeiske borg­ere nyter og verdsetter.

Men Arbei­der­par­ti­et er alt­så ikke så sikker på det………..

TEMA

P

ersonve
rn

34 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

4 KOMMENTARER

  1. Thomas Drevon says:

    Takk for klar tale. Så får vi håpe at det sit­ter noen poli­tikere rundt for­bi som skvet­ter litt i stolen, og innser at det er vanske­lig å være uenig i dette.

  2. Åsmund Grammeltvedt says:

    Jeg kan ikke komme på noe å til­føye. At de neg­a­tive kon­sekvensene ikke skal være umid­del­bart innl­y­sende, for­bløf­fer meg.

  3. Arbei­der­par­ti­et bør lese rap­porten “Indi­vid og integritet, Utred­ning fra Per­son­vernkom­misjo­nen opp­nevnt ved kon­gelig res­o­lusjon 25. mai 2007.”
    http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/nouer/2009/nou-2009–1.html?id=542049

til toppen