Sosiale medier endrer maktforhold

Potensialet for å mobilisere grasrotmeninger, og gjøre dem synlige i offentligheten og for politikerne, utgjør den kanskje viktigste maktforskyvningen knyttet til sosiale medier.

De sis­te par åre­ne har vi sett fle­re eksemp­ler på at sosia­le medi­er for­ryk­ker og end­rer makt­for­hold. Den ara­bis­ke vår­en står som det frem­ste eksem­pe­let på hvor­dan sosia­le medi­er bru­kes til å mobi­li­se­re og, i ytter­ste kon­se­kvens, vel­te regi­mer. Også i nor­dis­ke land har vi fått demon­strert de sosia­le medie­nes kraft, som for eksem­pel i etter­kant av 22. juli-hen­del­se­ne.

Men for­and­rer sosia­le medi­er egent­lig offent­lig­he­ten og poli­tik­ken? Poli­tisk enga­sje­ment gjen­nom sosia­le medi­er beteg­nes ofte som «slack­ti­vism», en utvan­net form for akti­vis­me som ver­ken kre­ver noe av de som del­tar, eller som har noen virk­ning på det poli­tis­ke sys­te­met. Et annet spørs­mål er om det er så lett for den van­li­ge mann og kvin­ne å nå gjen­nom med sitt bud­skap, eller om sosia­le medi­er bru­kes av eli­te­ne til å domi­ne­re ord­skif­tet. Med andre ord: ser vi en demo­kra­ti­se­ring av det offent­li­ge rom, med mulig­het for fle­re til å uttryk­ke seg og få gjen­nom­slag, eller dan­nes digi­ta­le hie­rar­ki­er, der gam­le (eller nye) eli­ter domi­ne­rer ord­skif­tet?

For å for­stå hvor­dan makt vir­ker i de sosia­le medie­ne er det vik­tig å for­stå hva som skjer når indi­vi­der kob­les sam­men gjen­nom digi­ta­le nett­verk.

Kort vei til å påvirke andre

Et demo­kra­tisk poten­sial lig­ger i at digi­ta­le nett­verk er svært effek­ti­ve når det gjel­der å kob­le sam­men indi­vi­der eller enhe­ter – de ska­per en «liten ver­den». Når indi­vi­der er kob­let gjen­nom et nett­verk vil de kun­ne påvir­ke hver­and­res atferd og beslut­nin­ger. I nett­verk for­ster­kes det enkelt­per­soner gjør når andre i nett­ver­ket ser hand­lin­gen og vel­ger å gjø­re det sam­me, for eksem­pel når noen klik­ker «del­tar» på en poli­tisk demon­stra­sjon etter å ha sett på Face­bo­ok at man­ge av ven­ne­ne har tenkt seg dit. Sosia­le medi­er er godt egnet til å ska­pe infor­ma­sjons­kas­ka­der for­di bru­ke­re lett kan se hva deres ven­ner eller føl­ge­re for­mid­ler og spre infor­ma­sjo­nen videre i sine nett­verk.

Den mye omtal­te KONY 2012-aksjo­nen på Face­bo­ok vår­en 2012 er et eksem­pel på en infor­ma­sjons­kas­ka­de. Aksjo­nen opp­ford­ret bru­ke­re til å spre en video om for­bry­tel­ser begått av Joseph Kony i Ugan­da (se neden­for). Hen­sik­ten var å set­te press på det inter­na­sjo­na­le sam­fun­net for å få Kony arres­tert. Len­ken til video­en spred­de seg til hele ver­den via Face­bo­ok i rekord­fart, og viser slik poten­sia­let i infor­ma­sjons­spred­ning via sosia­le medi­er. Sam­ti­dig er KONY 2012 et godt eksem­pel på slack­ti­vism – og fra­kob­ling mel­lom off­li­ne og onli­ne enga­sje­ment. Gate­ak­sjo­nen det ble opp­ford­ret til sam­let svært få del­ta­ge­re.

KONY 2012 from INVISIBLE CHILDREN on Vimeo.

De rike blir rikere

Sam­ti­dig som sosia­le medi­er har det­te poten­sia­let for at den van­li­ge bor­ger kan trig­ge masse­mo­bi­li­se­ring, med­fø­rer de også at hie­rar­ki­er etab­le­res og for­ster­kes. Det som er blitt kalt «de rike blir rikere»-effekten inne­bæ­rer at web­si­der som i utgangs­punk­tet er vel­dig syn­li­ge og mye besøkt, har en tendens til å bli enda mer syn­li­ge. Det­te skyl­des algo­rit­mer som sty­rer hva bru­ke­re skal se, avhen­gig av siders popu­la­ri­tet, bru­ke­rens sosia­le nett­verk og tid­li­ge­re valg. Uli­ke søke­mo­to­rer og sosia­le medi­er bru­ker uli­ke algo­rit­mer, men fel­les for dem er at de lager et hie­rar­ki av syn­lig­het. Mens få web­si­der og bru­ker­pro­fi­ler opp­når kjen­dis­sta­tus, for­blir de fles­te ano­ny­me.

Hvis man for eksem­pel ser på det poli­tis­ke Nor­ge på web­ben og vel­ger ut side­ne som har den høy­este page rank, er det et klart hie­rar­ki. Tra­di­sjo­nel­le medi­er som aftenposten.no og nrk.no er høy­est ran­gert. Der­et­ter kom­mer de poli­tis­ke par­ti­ene, og etter dis­se de sosia­le medie­ne. Det­te betyr at de tra­di­sjo­nel­le medie­ne fort­satt er mest syn­li­ge på net­tet, og at etab­ler­te eli­ter der­med gjen­ska­per sin makt i det digi­ta­le rom­met. Sam­ti­dig blir sosia­le medi­er vik­ti­ge­re og vik­ti­ge­re, og innen­for dis­se kan nye digi­ta­le eli­ter poten­si­elt byg­ge seg opp og utfordre de etab­ler­te eli­te­ne.

Mobilisering gjennom sosiale medier – det viktigste demokratiske potensialet?

De lave kost­na­de­ne knyt­tet til bruk av sosia­le medi­er, kom­bi­nert med nett­verks­struk­tu­ren gjør det mulig for enkelt­in­di­vi­der å ta ini­tia­tiv til demon­stra­sjo­ner og aksjo­ner som før krev­de at man had­de en orga­ni­sa­sjon i ryg­gen.

Selv om man­ge sli­ke ini­tia­ti­ver fei­ler, fin­nes det også eksemp­ler på at de leder til masse­mønst­rin­ger, slik som «rose­to­ge­ne» — sorg­mar­ke­rin­ge­ne i etter­kant av 22. juli. Ini­tia­ti­vet til demon­stra­sjo­nen kom fra en helt van­lig bor­ger med en Face­bo­ok-kon­to. Våre stu­di­er viser at Face­bo­ok var den pri­mæ­re kana­len for å få ut infor­ma­sjon om rose­to­ge­ne, for­an etab­ler­te medi­er, i alle alders­grup­per opp til 54 år. 

Tvetydig utvikling

De sosia­le medie­ne vars­ler en utvik­ling i ret­ning av et «sam­ar­beids­de­mo­kra­ti», der det er let­te­re å gi kol­lek­tiv kraft til den van­li­ge bor­gers menin­ger, hva enten dis­se er av sam­funns­byg­gen­de eller av mer ned­bry­ten­de karak­ter. Vi tror at det­te poten­sia­let for å mobi­li­se­re gras­rot­me­nin­ger, og gjø­re dem syn­li­ge i offent­lig­he­ten og for poli­ti­ker­ne, utgjør den kan­skje vik­tigs­te makt­for­skyv­nin­gen knyt­tet til sosia­le medi­er.

Utvik­lin­gen er like­vel tve­ty­dig. Sosia­le medi­ers nett­verks­struk­tur leg­ger til ret­te for at fle­re del­tar og får gjen­nom­slag, til at etab­ler­te insti­tu­sjo­ner ved­li­ke­hol­der sin makt og til at nye digi­ta­le eli­ter kan byg­ge seg opp. De mest popu­læ­re og syn­li­ge orga­ni­sa­sjo­ne­ne i digi­ta­le nett­verk utgjør de nye eli­te­ne og har stor inn­fly­tel­se i sosia­le medi­er. Men både for de gam­le og de nye eli­te­ne og for van­li­ge bru­ke­re av sosia­le medi­er består utford­rin­gen i å utnyt­te nett­verks­struk­tu­ren til å ska­pe infor­ma­sjons­kas­ka­der.

Artik­ke­len ble først pub­li­sert i avi­sen Poli­ti­ken 5. sep­tem­ber 2012.

TEMA

O

ffentli
ghet

69 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

1 KOMMENTAR

KOMMENTÉR
  1. […] til andre nett­verk. Forsk­nings­le­der ved Insti­tutt for sam­funns­forsk­ning, Ber­nard Enjol­ras, sier i Vox Pub­li­ca at ikke bare vil indi­vi­der som er kob­let sam­men gjen­nom et nett­verk kun­ne påvir­ke hver­and­res […]

til toppen