Droner, integritet og dømmekraft

Fra drapsmaskiner til verktøy for aktivister og journalister: Droner utfordrer våre forestillinger om etikk og ansvar.

Er det psy­kisk enk­le­re å dre­pe på dis­tan­se enn i nær­kamp?

Spørs­må­let hen­ger i luf­ten etter å ha sett doku­men­ta­ren «Dro­ne», som vant to pri­ser på Ber­gen inter­na­sjo­na­le film­fes­ti­val nylig. Et annet spørs­mål som mel­der seg er: Hvem kan stil­les til ansvar når 20-åri­ge video­spill­ner­der i bun­ke­re i USA utfø­rer drap på sivi­le i Afgha­ni­stan og Pakis­tan?

Og imens eks­plo­de­rer den sivi­le utfors­kin­gen av dro­ner. Ikke kamp­dro­ner, men kamera­d­ro­ner. Vi er på vei over i en vir­ke­lig­het der alle kan bli vir­tu­el­le avstands­øyen­vit­ner og sosial­por­no­tit­te­re også fra luf­ten.

«Dro­ne» vil gå sin sei­ers­gang over ver­den. Doku­men­ta­ren vil sann­syn­lig­vis bli tungt behengt med pri­ser og medal­jer etter hvert; TV-sta­sjo­ner vil stå i kø for å vise den, og den vil garan­tert vek­ke stor­po­li­tisk debatt og fol­ke­lig har­me over­alt der den vises. Jeg tror «Dro­ne» har poten­sia­le til å over­gå «Bur­ma VJ», som for få år siden fikk nær­me­re 50 inter­na­sjo­na­le film­pri­ser og ble vist på 150 fes­ti­va­ler. Og om begre­pet dro­ne har vært belas­tet tid­li­ge­re, vil det vek­ke skrekk­sce­na­rio­er for all frem­tid etter det­te.

For «Dro­ne» gir oss inn­sikt i en maka­ber ver­den der det dess­ver­re er kor­te sprang fra data­spill-leken­de ung­gutt til trau­ma­ti­sert draps­mann i den ame­ri­kans­ke sta­tens tje­nes­te. Da fil­mens hoved­per­son, drone­pi­lo­ten Bran­don Bry­ant, gikk ut av bun­ke­ren i Nord-Dako­ta i 2012 for­di han ikke klar­te mer, fikk han med seg en attest der det sto at hans skvad­ron had­de vært «del­ak­tig» i drap på mer enn 1600 per­soner i drone­kri­gen mot Afgha­ni­stan og Pakis­tan. Selv anslår han at han per­son­lig har skutt og drept ca 13 per­soner. Men man­ge spørs­mål mel­der seg på gjen­nom fil­men: Hva betyr det å være «del­ak­tig» i vel­lyk­ke­te ope­ra­sjo­ner, annet enn at draps­an­svar for­de­les på man­ge? Og hvem er aktø­re­ne bak aktø­re­ne i det­te? Hvor «gjem­mer» de seg hen?

I fil­men gjø­res det et poeng av at pilo­te­ne i bun­ke­ren ikke vet noe om hvem som gir ord­re til å sky­te eller når det vil skje; de bare ekse­kve­rer på ord­re.

Hel­dig­vis dis­ku­te­res folke­retts­li­ge og morals­ke sider ved den­ne for­men for krig­fø­ring også i USA.

Og mens debat­ten om kamp­dro­ner og USAs krig­fø­rings­stra­te­gi­er bøl­ger i nors­ke poli­tis­ke fora, strøm­mer det inn med luft­bår­ne video­klipp fra Occupy Cen­tral-demon­stra­sjo­ne­ne i Hong­kong, for eksem­pel det­te fra The Guar­di­an:

Protestene i Hongkong i fugleperspektiv (kilde: theguardian.com)

Pro­tes­te­ne i Hong­kong i fugle­per­spek­tiv (kil­de: theguardian.com)

Et virv­len­de folke­hav fil­met oven­fra av kamera­d­ro­ner. Klip­pet er bare to og et halvt minutt, men tar oss med på en fasci­ne­ren­de sei­las mel­lom neon­opp­lys­te sky­skra­pe­re der tuse­ner av men­nes­ker løper i gate­ne. Jo nær­me­re dro­nen kom­mer bak­ken, jo fle­re ser den og vin­ker.

Kon­tras­te­ne til «Drone»-dokumentaren er ster­ke. Mens «Dro­ne» viser de mør­kes­te side­ne av hva et UAV (unman­ned aeri­al vehicle) kan bru­kes til, viser Hong­kong-klip­pe­ne det mot­sat­te. Kamera­d­ro­ner er de demo­kra­ti­sø­ken­de akti­vis­te­nes nye, ster­ke våpen. Sivi­le kamera­d­ro­ner fikk sitt gjen­nom­brudd med Occupy Wall Stre­et-beve­gel­sen i USA i 2011. Akti­vis­ten Tim Pool skrev seg inn i tek­no­logi­his­to­ri­en da han under­veis i demon­stra­sjo­ne­ne grei­de å byg­ge sin egen kamera­d­ro­ne og fil­me livet i telt­lei­ren i Wall Stre­et – sett fra luf­ten. Poli­ti og myn­dig­he­ter fikk plut­se­lig nye utford­rin­ger i møte med akti­vis­te­ne.

Pool var nep­pe den førs­te kamera­d­rone­byg­ge­ren, men han var defi­ni­tivt en av de bes­te til fort­lø­pen­de å rap­por­te­re sine erfa­rin­ger på nett. Siden har det duk­ket opp video­klipp i fugle­per­spek­tiv fra demon­stra­sjo­ner i for eksem­pel Mosk­va, War­sza­wa og nå alt­så Hong­kong.

Kamera­d­ro­ner er de demo­kra­ti­sø­kende akti­vis­te­nes nye, ster­ke våpen

Ingen vet hvor man­ge ama­tør­fo­to­gra­fer, modell­fly­en­tu­si­as­ter og nyhets­pro­fe­sjo­nel­le som nå eks­pe­ri­men­te­rer med drone­tek­no­lo­gi, ver­ken i Nor­ge eller i and­re land. Men det er man­ge nok til at det nors­ke Luft­farts­ver­ket arbei­der på spreng for å jus­te­re søk­nads­pro­se­dy­rer og regel­verk til en vir­ke­lig­het der fritt luft­rom under 100 fot ikke len­ger er selv­sagt.

Typisk nok på det­te tid­li­ge sivi­le sta­di­et var det en ama­tør­fo­to­graf som i janu­ar dro­ne-fil­met Lær­dals-bran­nen og solg­te video­en vide­re til VG. Inn­hol­det i klip­pet var på ingen måte opp­sikts­vek­ken­de. Det for­svant raskt fra net­tet da poli­ti­et sene­re men­te at kamera­d­ro­nen had­de hind­ret dem i red­nings­ar­bei­det, og saken ble anmeldt. Til­dra­gel­sen før­te til at både myn­dig­he­ter og medi­er ende­lig åpnet øyne­ne for muli­ge kon­se­kven­ser av den nye tek­no­lo­gi­en.

Under Tall Ships Races i Ber­gen i som­mer steng­te poli­ti­et også luft­rom­met, i frykt for at kamera­d­ro­ner skul­le duk­ke opp i en peri­ode da byen had­de 100.000 eks­tra besø­ken­de. Det­te illust­re­rer at bru­ken av kamera­d­ro­ner både i Nor­ge og ellers i ver­den pre­ges av at aktø­re­ne er man­ge, de prak­tis­ke fer­dig­he­te­ne i bes­te fall man­gel­ful­le, og det hers­ker mye for­vir­ring om lover og reg­ler på fel­tet. Myn­dig­he­te­ne job­ber etter prin­sip­pet føre var mens de revi­de­rer og revur­de­rer hvor­dan luft­rom og per­son­vern skal sik­res i tiden frem­over.

Film­stjer­nene risi­ke­rer pågå­ende drone­fil­ming fra lav høy­de

Vi skal imid­ler­tid ikke glem­me at nyhets­me­die­ne har fil­met og foto­gra­fert fra luf­ten i man­ge tiår på kon­ven­sjo­nelt vis, spe­si­elt fra stør­re ulyk­ker, natur­ka­ta­stro­fer og spe­si­el­le offent­li­ge begi­ven­he­ter. Men det å leie eget heli­kop­ter er ikke bare dyrt; det er også tung­vint, og det er lett å se at det å sen­de opp og fjern­sty­re en kamera­d­ro­ne kan ha en rek­ke for­de­ler, selv om den tek­nis­ke kva­li­te­ten redu­se­res noe.

I en artik­kel pub­li­sert i tids­skrif­tet Digi­tal Jour­na­lism argu­men­te­rer jeg der­for for at kamera­d­ro­ner i jour­na­lis­tik­ken er et eksem­pel på en «dis­rup­tiv inno­va­sjon». På godt norsk betyr det en nyska­ping som med utspring i enkel tek­no­lo­gi har poten­sia­le til å sky­ve råden­de, mer kost­ba­re tek­no­lo­gi­er til side. Det­te skjer van­lig­vis neden­fra og opp: Nye verk­tøy utvik­les først på gras­rot­plan, for sene­re å til­pas­ses og adop­te­res av etab­ler­te insti­tu­sjo­ner og orga­ni­sa­sjo­ner.

Kamera­d­ro­ner er i ferd med å end­re mar­ke­der og mulig­he­ter også for and­re bran­sjer, for eksem­pel eien­doms­meg­ling, land­bruk og natur­forsk­ning. Poli­ti­et ser nye mulig­he­ter i etter­forsk­ning og red­nings­ar­beid. I Tysk­land gjø­res for­søk med pro­gram­me­ring av ube­man­ne­de far­tøy som kan brin­ge post og pak­ker over ellers ufrem­kom­me­li­ge strek­nin­ger. Dro­ner tes­tes ut som sushi-ser­vi­tø­rer også!

Siden drone­be­gre­pet er belas­tet, går sivi­le dro­ner imid­ler­tid under man­ge navn. Robokop­ter, multi­kop­ter, fjern­styrt kvad­ro­kop­ter og UAV er bare noen av dem. And­re, mer fol­ke­li­ge syn­ony­mer for det sam­me feno­me­net er fly­ven­de robo­ter og digi­ta­le grib­ber. Det sist­nevn­te kun­ne kan­skje pas­se på den fjern­styr­te papa­raz­zi-over­våk­nin­gen som fore­går i Cali­for­nia. Her job­ber myn­dig­he­te­ne også med inn­skjer­ping av regel­ver­ket, for­di film­stjer­ne­ne risi­ke­rer pågå­en­de drone­fil­ming fra lav høy­de nes­ten uan­sett hvor de fer­des.

Mens nord­menn dis­ku­te­rer pri­vat­li­vets fred på Face­bo­ok og huf­fer seg over dro­ne-kri­ge­ne mot «de der nede», skjer det ting rett over våre egne hus­tak også. Viss­te du for eksem­pel at ver­dens størs­te spion­dro­ne fløy over Nor­ge og øvde krig i slut­ten av mai i år? Glo­bal Hawk har et vinge­spenn på nes­ten før­ti meter, like stort som et Boeing 737-fly, og fløy over norsk luft­rom mens to tusen topp­folk fra NATO øvde på etter­ret­ning og over­våk­ning i Nor­ge. Spion­dro­nen fløy i 50.000 fots høy­de, alt­så 10.000 fot over luft­kor­ri­do­ren til sivi­le fly.

Det svens­ke for­sva­ret utre­der mulig­he­ter for å utvik­le en kjempe­stor dro­ne som frem­ti­dens kamp­fly. Og sam­ti­dig med alt det­te er NTNU og Nor­ge med i kapp­lø­pet om å bli best i ver­den på ube­man­ne­de fly til sivil bruk. De job­ber med dro­ner som blant annet kan bru­kes til å ren­se olje­søl fra hav­over­fla­ten. Face­bo­ok på sin side for­kyn­ner at de rek­ker ut en hjel­pen­de hånd når de utvik­ler dro­ner med kapa­si­tet til å over­våke hele klo­den, siden det egent­li­ge målet bare er å brin­ge Inter­nett ut til fjer­ne strøk av ver­den, for eksem­pel deler av Sør-Ame­ri­ka.

Få uker før Glo­bal Hawk var i far­ten over norsk luft­rom, satt den trau­ma­ti­ser­te, ang­ren­de ame­ri­kans­ke drone­pi­lo­ten Bran­don Bry­ant og for­tal­te om arbeids­da­ge­ne i bun­ke­ren i USA. Han var på sitt førs­te Nor­ges-besøk i for­bin­del­se med før­pre­miere på «Drone»-dokumentaren i Lit­te­ra­tur­hu­set i Oslo. Etter debat­ten spur­te jeg ham om han mer­ket det på krop­pen når han tok liv, selv om det skjed­de på and­re siden av klo­den. Fikk han den sto­re skjel­ven som for eksem­pel er van­lig når man har drept et dyr? Han svar­te: «Eve­ry time. Eve­ry time. That is why I had to get out of it».

Kan­skje trengs det noen nyan­se­rin­ger av begre­pet ube­man­net. Bak ethvert såkalt ube­man­net eller fører­løst fly står det selv­føl­ge­lig aktø­rer som har spe­si­fik­ke inten­sjo­ner med det de gjør. Og kan­skje trengs det også noen fle­re reflek­sjo­ner rundt fore­stil­lin­ge­ne om tek­no­lo­gisk over­våk­ning. Kan­skje viser drone­in­va­sjo­nen av ver­dens luft­rom bare at det som egent­lig set­tes på prø­ve, nå som før, er men­nes­ke­lig integri­tet og døm­me­kraft?

TEMA

D

okument
arfilm

16 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

1 KOMMENTAR

  1. […] Astrid (2014) «Dro­ner, integri­tet og døm­me­kraft», i Vox Pub­li­ca 10. okto­ber […]

til toppen