Raftoprisen til miljøforkjemper i Nigeria

Nnimmo Bassey (54) fra Nigeria er vinneren av årets Raftopris.

Bassey er styre­le­der i orga­ni­sa­sjo­nen Fri­ends of the Earth Inter­na­tio­nal og leder i den nige­ri­ans­ke miljø­vern­or­ga­ni­sa­sjo­nen Environ­men­tal Rights Action (ERA). I 2010 mot­tok han pri­sen The Right Liveli­hood Award, også kjent som den alter­na­ti­ve nobel­pri­sen.

Nnim­mo Bassey får Raft­opri­sen for sin «mange­åri­ge kamp for men­nes­kers rett til liv, helse, mat og vann i en ver­den pre­get av kom­plek­se og tru­en­de klima­end­rin­ger og sto­re miljø­øde­leg­gel­ser», heter det i begrun­nel­sen (pdf).

Mar­tin Paul­sen, leder for Raft­o­stif­tel­sens pris­ko­mi­té, mener Bassey har en unik måte å vise at klima­end­rin­ge­ne også har en men­neske­ret­tig­hets­side.

— Kli­ma­et vårt end­res og det­te vil få dra­ma­tis­ke kon­se­kven­ser for klo­den vår. Han viser til at klima­end­rin­ge­ne er verst for de med minst res­sur­ser her på jor­den. Det er også fint at Bassey peker på de som har ansvar for klima­end­rin­ge­ne, som vi i Nor­ge, sier Paul­sen.

— Bassey viser hvor­dan men­neske­ret­tig­he­te­ne gir vik­tig beskyt­tel­se mot kon­se­kven­se­ne av klima­end­rin­ge­ne. Han knyt­ter men­neske­ret­tig­he­ter til kli­ma ved å påpe­ke at klima­end­rin­ge­ne ram­mer verst jor­dens mest sår­ba­re men­nes­ker, som i til­legg er de som har bidratt minst til pro­ble­met.

Nnim­mo Bassey i Abu­ja, Nige­ria, august 2012 (foto: Wale Obayanju/ERA)

Bassey er utdan­net arki­tekt og ble på 80-tal­let styre­med­lem i Nige­rias Civil Liber­ties Orga­niza­tion. I Nige­ria har Bassey selv vært vit­ne til mas­si­ve øde­leg­gel­ser etter olje­ut­slipp og gass­av­bren­ning i Niger­del­ta­et, og har kjem­pet i åre­vis for lokal­be­folk­nin­gens ret­tig­he­ter.

I 1990 ble han vit­ne til at nige­ri­ans­ke mili­tæ­re styr­ker angrep lands­by­be­folk­nin­gen i Umu­echem etter et fre­de­lig opp­rop mot olje­in­du­stri­ens øde­leg­gel­ser.

— Kam­pen før­te til fle­re titalls drep­te og en ned­brent lands­by. Det­te ble et vende­punkt for Bassey, sier Paul­sen.

Iføl­ge Raft­o­stif­tel­sen utmer­ker Bassey seg på tre områ­der:

  • Lokalt i Nige­ria var Bassey grunn­leg­ge­ren av ERA, som han i dag leder. Her har han gjen­nom en årrek­ke kjem­pet for lokal­be­folk­nin­gens ret­tig­he­ter i Niger­del­ta­et, der olje- og gass­in­stal­la­sjo­ner med påføl­gen­de sto­re utslipp øde­leg­ger jord­bruks­om­rå­der, for­dri­ver lokal­be­folk­ning og for­uren­ser luft og grunn­vann. Bassey har vært sen­tral i fle­re retts­sa­ker, blant annet i en stør­re sak ret­tet mot ska­de­ne av gass­bren­ning som ble vun­net i Nige­ria i 2005.
  • Regio­nalt i Afri­ka har han siden 1996 ledet Oil­watch Africa, som hjel­per lokal­sam­funn i Nige­ria, Tsjad, Kame­run, Kon­go, Gha­na og Ugan­da i kam­pen mot øde­leg­gen­de olje- og gass­virk­som­het. Bassey peker på den uret­ten Afri­ka har måt­tet tåle gjen­nom måten den rike ver­den har utnyt­tet kon­ti­nen­tets fos­si­le res­sur­ser på. «Africa needs soil, not oil», sier han.
  • På glo­balt nivå har han siden 2008 ledet den ver­dens­om­fat­ten­de orga­ni­sa­sjo­nen Fri­ends of the Earth Inter­na­tio­nal med dat­ter­or­ga­ni­sa­sjo­ner over hele ver­den. Klima­rett­fer­dig­het er en av orga­ni­sa­sjo­nens vik­tigs­te kamp­sa­ker.

Klima­fors­ker Tore Fure­vik ved Bjerk­nes­sen­te­ret for klima­forsk­ning ser kla­re sam­men­hen­ger mel­lom mil­jø– og klima­ut­ford­rin­ge­ne og men­neske­ret­tig­he­te­ne.

— Klima­end­rin­ge­ne tru­er men­nes­kers rett til blant annet mat og rent vann, sier Fure­vik.

Iføl­ge Fure­vik lever omlag en mil­li­ard men­nes­ker alle­re­de i dag på et eksis­tens­mi­ni­mum når det gjel­der mat­til­gang. Eks­trem tør­ke er et pro­blem i noen områ­der, men Fure­vik peker også på kon­se­kven­ser som flom og ras samt mala­riaspred­ning i de områ­de­ne som blir våte­re.

— Det­te gjel­der spe­si­elt i tro­pe­ne og sub­tro­pe­ne, der største­de­len av ver­dens befolk­ning, og største­de­len av ver­dens fat­ti­ge, bor. Det er de fat­ti­ge lan­de­ne som i dår­ligst grad vil kla­re å fore­byg­ge og til­pas­se seg end­rin­ger, spe­si­elt ved eks­trem­vær som vi så i Hai­ti, sier han.

Para­dok­set er vel­kjent: Mens det er de rike lan­de­ne som har for­år­sa­ket pro­ble­me­ne, er det de fat­ti­ge som blir har­dest ram­met og som i liten grad kan hånd­te­re dem. Fure­vik peker på mind­re opp­merk­somthet rundt klima­spør­må­le­ne etter skuf­fel­sen under kli­ma­topp­mø­tet i Køben­havn i 2009, og mener poli­ti­ker­ne tren­ger en opp­våk­ning.

— Vi tren­ger fokus på miljø­ar­beid og press på poli­ti­ker­ne for å få nød­ven­di­ge avta­ler på plass. I lys av det­te er en sånn pris vik­tig.

Pris­ut­de­lin­gen fore­går søn­dag 4. novem­ber.

Artik­ke­len ble først pub­li­sert i nett­ma­ga­si­net Vin­kel.

TEMA

M

enneske
rettigh
eter

52 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

INGEN KOMMENTARER

Kommentarfeltet til denne artikkelen er nå stengt. Ta kontakt med redaksjonen dersom du har synspunkter på artikkelen.

til toppen