Mindre tilfredse med demokratiet

Nye tall fra Norsk medborgerpanel viser at færre er tilfredse med demokratiet i Norge. – Overraskende, sier valgforsker Bernt Aardal.

Det er dramatiske politiske tider i verden, og mange har diskutert hvordan de vestlige samfunnene vil endre seg etter finanskrisen og populismens vekst. Nå viser nye tall fra Norsk medborgerpanel at færre enn før er tilfredse med demokratiet i Norge.

Våren 2015 svarte 75 prosent at de var svært tilfredse eller tilfredse med måten demokratiet fungerer på i Norge. Et år senere, våren 2016, var tallet falt til 60 prosent, og ferske tall fra høsten 2016 viser at 61 prosent er svært tilfredse eller tilfredse. Andelen som er lite tilfredse eller ikke tilfredse i det hele tatt, økte fra 6 til 13 prosent fra våren 2015 til høsten 2016 (se figur).

Norsk medborgerpanel er en internettbasert spørreundersøkelse om nordmenns holdninger om viktige samfunnstemaer. Deltakerne representerer et tverrsnitt av den norske befolkningen. Panelet drives av samfunnsforskere ved Universitetet i Bergen og Rokkansenteret.

Tilfredsheten med demokratiet for nedadgående?

Spørsmålet om tilfredshet med demokratiet er stilt i alle spørsmålsrunder siden panelets oppstart høsten 2013.

Brudd med trend?

– Nedgangen i tilfredshet er overraskende, sier valgforsker Bernt Aardal ved Universitetet i Oslo.

Fallet i 2015 og 2016 bryter nemlig med trenden i Valgundersøkelsene ved Institutt for samfunnsforskning, som viser en stabil tilfredshet med demokratiets virkemåte. Fra 1977 til 2013 lå andelen som er meget eller ganske fornøyde med demokratiets virkemåte på rundt 90 prosent, med et unntak i 2001, da tallet var 78 prosent. (Tallene kan ikke sammenlignes direkte. Respondentene til Valgundersøkelsene får fire svaralternativer, mens Medborgerpanelet gir fem alternativer.)

Tallene bryter også med trenden for Norge i European Social Survey. Der svarer respondentene på hvor fornøyde de er med hvordan demokratiet virker på en skala mellom 0 og 10. Andelen som velger 7–10, noe som tilsvarer svært tilfreds og tilfreds i Medborgerpanelets undersøkelse, har økt jevnt og trutt fra knappe 50 prosent i 2002 til drøye 70 prosent i 2012 og 2014.

Fallet bekrefter muligens tallene fra PR-firmaet Edelman, som viser at tilliten til samfunnsinstitusjoner sank over hele verden i 2016, som Minervas Jan Arild Snoen skrev om nylig. Norge er imidlertid ikke med i Edelmans undersøkelse.

Flere mulige forklaringer

– Fallet fra 75 prosent til 61 prosent er substansielt, men slike indikatorer varierer vanligvis ganske mye over tid, og variasjoner på rundt 10 prosentpoeng er ikke uvanlige, sier Jonas Linde, professor ved Institutt for sammenliknende politikk på Universitetet i Bergen.

Fungerer demokratiets institusjoner? Statsminister Erna Solberg på Stortingets talerstol 5. desember 2016, bivånet av stortingspresident Olemic Thommessen.

Den langsiktige utviklingen er at man ser en stigende tilfredshet med demokratiet i Vest-Europa, forteller Linde. Unntaket er land som var hardt rammet av finanskrisen, som Hellas, Spania, Portugal og Kypros, hvor andelen tilfredse har falt kraftig, men også der har den steget i det siste.

Linde tror det kan være flere forklaringer på at andelen som er tilfredse med demokratiet i Norge har sunket noe siden 2015: Oljeprisfallet førte til at mange mistet jobben, flyktningkrisen førte med seg politisk turbulens, og mange er kritiske til hvordan småpartiene KrF og Venstre presser regjeringen og får større makt enn partistørrelsen tilsier, forteller Linde.

– Samtidig kunne man spekulert i motsatt effekt av flyktningkrisen, mener Linde. – Norge har ført en fast kurs med restriktiv politikk, noe man kunne anta at ville vekke tillit.

Skjedde også i 2001

Valgforsker Bernt Aardal mener man bør se an hvorvidt resultatene fra Medborgerpanelet fanges opp i andre undersøkelser. – Men selv om man kan stille spørsmål ved hvor representative slike webpaneler er, kan de fange opp kortvarige og situasjonsbestemte strømninger, sier han.

– Uansett bør man ikke anta at lavere tilfredshet innebærer at folk blir mindre fornøyde med demokratiet som styreform, mener Aardal.

Forskningslitteraturen har tvert imot pekt på at når respondenter blir stilt dette spørsmålet, svarer de egentlig på hvor tilfredse de er med hvordan myndighetene håndterer aktuelle saker. Og da må man spekulere i hvilke konkrete saker som forårsaket nedgangen utover 2015, sier Aardal, som peker på det samme som Linde for å forklare en mulig uro blant folk de siste par årene.

– Høsten 2015 var turbulent, med stor tilstrømning av flyktninger og asylsøkere og en oljepris som sank raskt og førte til økonomisk usikkerhet for mange.

Norsk medborgerpanel:

  • En internettbasert undersøkelse av nordmenns holdninger.
  • Samler panel på rundt 5000 deltakere som utgjør et tverrsnitt av befolkningen.
  • Gjennomføres to ganger i året, første gang høsten 2013.
  • Drives av forskere ved Universitetet i Bergen og Rokkansenteret.

Også i 2001, da tallene viste lavere tilfredshet med demokratiet, var årsaken en aktuell og kaotisk politisk situasjon, forteller Aardal. Blokkpolitikken var i oppløsning, Arbeiderpartiet gjorde sitt dårligste valg siden 1924, og regjeringsalternativet var uklart. Men i tiden etterpå rapporterte velgerne at de igjen så klarere forskjell på blokkene, og tilfredsheten med demokratiet økte.

Faren for videre glidning

– Det mest interessante er å se om lavere tilfredshet gir utslag i lavere valgdeltakelse ved stortingsvalget, sier Hilde Sandvik, sjefredaktør og grunnlegger av Broen.xyz.

Nedgangen er markant, men så har også tilfredsheten med demokratiet vært stabilt høy i de nordiske landene i lang tid, sier Sandvik. Hun peker på det samme som Linde og Aardal for å forklare nedgangen i 2015: lavere oljepris, flyktningestrøm og annen politisk urolighet som korrupsjonsskandalen i Yara.
Det avgjørende, mener Sandvik, blir å se om tilfredsheten bare har gjort en midlertidig dupp, eller om den glir videre nedover sammen med tillit til andre institusjoner. Hun viser til en Harvard-studie som dokumenterer at unge i Europa og USA har mindre tro på demokratiet nå enn før, og påpeker at det er trekk ved dagens politiske samtale som kan forsterke en politisk apati.

– Donald Trumps metode, som vi kjenner igjen i politikere som Carl I. Hagen, var i valgkampen å overdrive bevisst og satse på at man likevel framstår som mer sannferdig enn de som er nyanserte. Som president har han gjentatte ganger vist at han ikke er interessert i å følge normale politiske spilleregler. I tillegg har han utropt mediene til «politisk opposisjon». Mange, også i populistiske partier i Norge, følger nok med på ham, sier Sandvik.

Om artikkelen
Denne artikkelen er laget i et samarbeid mellom nettmagasinet Vox Publica og nettavisen Minerva, og publiseres samtidig i begge medier.

Lav utdannelse, lavere tilfredshet

Tallene fra Medborgerpanelet gir også innblikk i hvor tilfredse ulike grupper er med måten demokratiet fungerer på i Norge. Høsten 2016 var 64 prosent av kvinnene svært tilfredse eller tilfredse, mens tallet blant mennene var 57 prosent.

Tilsvarende var 69 prosent av dem med høgskole- eller universitetsutdanning svært tilfredse eller tilfredse, mens tallet var 60 prosent for dem med videregående som høyeste utdanning, og 51 prosent for dem uten utdanning eller med grunnskole som høyeste utdanning.

Alder skiller lite: Blant 18–29-åringene var 63 prosent svært tilfredse eller tilfredse, mens tallet var 60 prosent både blant 30–59-åringene og blant de over 60 år.

TEMA

D

emokrat
i

16 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

1 KOMMENTAR

KOMMENTÉR
  1. […] pekes på fle­re muli­ge årsa­ker til ned­gan­gen fra vår­en 2015 til høs­ten 2016, skri­ver Vox Pub­li­ca og Miner­va. Blant annet kan tap­te arbeids­plas­ser i olje­næ­rin­gen og poli­tisk tur­bu­lens som føl­ge […]

Skriv en kommentar

Bidra til god debatt - skriv under fullt navn. Se våre kommentarregler.

Abonner på kommentarer
til toppen