Mindre tilfredse med demokratiet

Nye tall fra Norsk medborgerpanel viser at færre er tilfredse med demokratiet i Norge. – Overraskende, sier valgforsker Bernt Aardal.

Det er dra­ma­tis­ke poli­tis­ke tider i ver­den, og man­ge har dis­ku­tert hvor­dan de vest­li­ge sam­fun­ne­ne vil end­re seg etter finans­kri­sen og popu­lis­mens vekst. Nå viser nye tall fra Norsk med­bor­ger­pa­nel at fær­re enn før er til­fred­se med demo­kra­ti­et i Nor­ge.

Vår­en 2015 svar­te 75 pro­sent at de var svært til­fred­se eller til­fred­se med måten demo­kra­ti­et fun­ge­rer på i Nor­ge. Et år sene­re, vår­en 2016, var tal­let falt til 60 pro­sent, og fers­ke tall fra høs­ten 2016 viser at 61 pro­sent er svært til­fred­se eller til­fred­se. Ande­len som er lite til­fred­se eller ikke til­fred­se i det hele tatt, økte fra 6 til 13 pro­sent fra vår­en 2015 til høs­ten 2016 (se figur).

Norsk med­bor­ger­pa­nel er en inter­nett­ba­sert spørre­un­der­sø­kel­se om nord­menns hold­nin­ger om vik­ti­ge sam­funns­te­ma­er. Del­ta­ker­ne repre­sen­te­rer et tverr­snitt av den nors­ke befolk­nin­gen. Pane­let dri­ves av sam­funns­fors­ke­re ved Uni­ver­si­te­tet i Ber­gen og Rok­kan­sen­te­ret.

Til­freds­he­ten med demo­kra­ti­et for nedad­gå­en­de?

Spørs­må­let om til­freds­het med demo­kra­ti­et er stilt i alle spørs­måls­r­un­der siden pane­lets opp­start høs­ten 2013.

Brudd med trend?

– Ned­gan­gen i til­freds­het er over­ras­ken­de, sier valg­fors­ker Bernt Aar­dal ved Uni­ver­si­te­tet i Oslo.

Fal­let i 2015 og 2016 bry­ter nem­lig med tren­den i Valg­un­der­sø­kel­se­ne ved Insti­tutt for sam­funns­forsk­ning, som viser en sta­bil til­freds­het med demo­kra­ti­ets virke­må­te. Fra 1977 til 2013 lå ande­len som er meget eller gans­ke for­nøy­de med demo­kra­ti­ets virke­må­te på rundt 90 pro­sent, med et unn­tak i 2001, da tal­let var 78 pro­sent. (Tal­le­ne kan ikke sam­men­lig­nes direk­te. Respon­den­te­ne til Valg­un­der­sø­kel­se­ne får fire svar­al­ter­na­ti­ver, mens Med­bor­ger­pa­ne­let gir fem alter­na­ti­ver.)

Tal­le­ne bry­ter også med tren­den for Nor­ge i Euro­pe­an Social Sur­vey. Der sva­rer respon­den­te­ne på hvor for­nøy­de de er med hvor­dan demo­kra­ti­et vir­ker på en skala mel­lom 0 og 10. Ande­len som vel­ger 7–10, noe som til­sva­rer svært til­freds og til­freds i Med­bor­ger­pa­ne­lets under­sø­kel­se, har økt jevnt og trutt fra kna­ppe 50 pro­sent i 2002 til drøye 70 pro­sent i 2012 og 2014.

Fal­let bekref­ter muli­gens tal­le­ne fra PR-fir­ma­et Edel­man, som viser at til­li­ten til sam­funns­in­sti­tu­sjo­ner sank over hele ver­den i 2016, som Miner­vas Jan Arild Sno­en skrev om nylig. Nor­ge er imid­ler­tid ikke med i Edel­mans under­sø­kel­se.

Flere mulige forklaringer

– Fal­let fra 75 pro­sent til 61 pro­sent er sub­stan­si­elt, men sli­ke indi­ka­to­rer varie­rer van­lig­vis gans­ke mye over tid, og varia­sjo­ner på rundt 10 pro­sent­po­eng er ikke uvan­li­ge, sier Jonas Lin­de, pro­fes­sor ved Insti­tutt for sam­men­lik­nen­de poli­tikk på Uni­ver­si­te­tet i Ber­gen.

Fun­ge­rer demo­kra­ti­ets insti­tu­sjo­ner? Stats­mi­nis­ter Erna Sol­berg på Stor­tin­gets taler­stol 5. desem­ber 2016, bivå­net av stor­tings­pre­si­dent Ole­mic Thom­mes­sen.

Den lang­sik­ti­ge utvik­lin­gen er at man ser en sti­gen­de til­freds­het med demo­kra­ti­et i Vest-Euro­pa, for­tel­ler Lin­de. Unn­ta­ket er land som var hardt ram­met av finans­kri­sen, som Hel­las, Spa­nia, Por­tu­gal og Kyp­ros, hvor ande­len til­fred­se har falt kraf­tig, men også der har den ste­get i det sis­te.

Lin­de tror det kan være fle­re for­kla­rin­ger på at ande­len som er til­fred­se med demo­kra­ti­et i Nor­ge har sun­ket noe siden 2015: Olje­pris­fal­let før­te til at man­ge mis­tet job­ben, flykt­ning­kri­sen før­te med seg poli­tisk tur­bu­lens, og man­ge er kri­tis­ke til hvor­dan små­par­ti­ene KrF og Venstre pres­ser regje­rin­gen og får stør­re makt enn parti­stør­rel­sen til­sier, for­tel­ler Lin­de.

– Sam­ti­dig kun­ne man spe­ku­lert i mot­satt effekt av flykt­ning­kri­sen, mener Lin­de. – Nor­ge har ført en fast kurs med restrik­tiv poli­tikk, noe man kun­ne anta at vil­le vek­ke til­lit.

Skjedde også i 2001

Valg­fors­ker Bernt Aar­dal mener man bør se an hvor­vidt resul­ta­te­ne fra Med­bor­ger­pa­ne­let fanges opp i andre under­sø­kel­ser. – Men selv om man kan stil­le spørs­mål ved hvor repre­sen­ta­ti­ve sli­ke webpa­ne­ler er, kan de fan­ge opp kort­va­ri­ge og situa­sjons­be­stem­te strøm­nin­ger, sier han.

– Uan­sett bør man ikke anta at lave­re til­freds­het inne­bæ­rer at folk blir mindre for­nøy­de med demo­kra­ti­et som styre­form, mener Aar­dal.

Forsk­nings­lit­te­ra­tu­ren har tvert imot pekt på at når respon­den­ter blir stilt det­te spørs­må­let, sva­rer de egent­lig på hvor til­fred­se de er med hvor­dan myn­dig­he­te­ne hånd­te­rer aktu­el­le saker. Og da må man spe­ku­le­re i hvil­ke kon­kre­te saker som for­år­sa­ket ned­gan­gen utover 2015, sier Aar­dal, som peker på det sam­me som Lin­de for å for­kla­re en mulig uro blant folk de sis­te par åre­ne.

– Høs­ten 2015 var tur­bu­lent, med stor til­strøm­ning av flykt­nin­ger og asyl­sø­ke­re og en olje­pris som sank raskt og før­te til øko­no­misk usik­ker­het for man­ge.

Norsk med­bor­ger­pa­nel:

  • En inter­nett­ba­sert under­sø­kel­se av nord­menns hold­nin­ger.
  • Sam­ler panel på rundt 5000 del­ta­ke­re som utgjør et tverr­snitt av befolk­nin­gen.
  • Gjen­nom­føres to gan­ger i året, første gang høs­ten 2013.
  • Dri­ves av fors­ke­re ved Uni­ver­si­te­tet i Ber­gen og Rok­kan­sen­te­ret.

Også i 2001, da tal­le­ne vis­te lave­re til­freds­het med demo­kra­ti­et, var årsa­ken en aktu­ell og kao­tisk poli­tisk situa­sjon, for­tel­ler Aar­dal. Blokk­po­li­tik­ken var i opp­løs­ning, Arbei­der­par­ti­et gjor­de sitt dår­ligs­te valg siden 1924, og regje­rings­al­ter­na­ti­vet var uklart. Men i tiden etter­på rap­por­ter­te vel­ger­ne at de igjen så kla­re­re for­skjell på blok­ke­ne, og til­freds­he­ten med demo­kra­ti­et økte.

Faren for videre glidning

– Det mest inter­es­san­te er å se om lave­re til­freds­het gir utslag i lave­re valg­del­ta­kel­se ved stor­tings­val­get, sier Hil­de Sand­vik, sjef­re­dak­tør og grunn­leg­ger av Broen.xyz.

Ned­gan­gen er mar­kant, men så har også til­freds­he­ten med demo­kra­ti­et vært sta­bilt høy i de nor­dis­ke lan­de­ne i lang tid, sier Sand­vik. Hun peker på det sam­me som Lin­de og Aar­dal for å for­kla­re ned­gan­gen i 2015: lave­re olje­pris, flykt­ninge­strøm og annen poli­tisk uro­lig­het som kor­rup­sjons­skan­da­len i Yara.
Det avgjø­ren­de, mener Sand­vik, blir å se om til­freds­he­ten bare har gjort en mid­ler­ti­dig dupp, eller om den glir videre ned­over sam­men med til­lit til andre insti­tu­sjo­ner. Hun viser til en Har­vard-stu­die som doku­men­te­rer at unge i Euro­pa og USA har mindre tro på demo­kra­ti­et nå enn før, og påpe­ker at det er trekk ved dagens poli­tis­ke sam­ta­le som kan for­ster­ke en poli­tisk apa­ti.

– Donald Trumps meto­de, som vi kjen­ner igjen i poli­ti­ke­re som Carl I. Hagen, var i valg­kam­pen å over­dri­ve bevis­st og sat­se på at man like­vel fram­står som mer sann­fer­dig enn de som er nyan­ser­te. Som pre­si­dent har han gjen­tat­te gan­ger vist at han ikke er inter­es­sert i å føl­ge nor­ma­le poli­tis­ke spille­reg­ler. I til­legg har han utropt medie­ne til «poli­tisk oppo­si­sjon». Man­ge, også i popu­lis­tis­ke par­ti­er i Nor­ge, føl­ger nok med på ham, sier Sand­vik.

Om artik­ke­len
Den­ne artik­ke­len er laget i et sam­ar­beid mel­lom nett­ma­ga­si­net Vox Pub­li­ca og nett­avi­sen Miner­va, og pub­li­se­res sam­ti­dig i beg­ge medi­er.

Lav utdannelse, lavere tilfredshet

Tal­le­ne fra Med­bor­ger­pa­ne­let gir også inn­blikk i hvor til­fred­se uli­ke grup­per er med måten demo­kra­ti­et fun­ge­rer på i Nor­ge. Høs­ten 2016 var 64 pro­sent av kvin­ne­ne svært til­fred­se eller til­fred­se, mens tal­let blant men­ne­ne var 57 pro­sent.

Til­sva­ren­de var 69 pro­sent av dem med høg­sko­le- eller uni­ver­si­tets­ut­dan­ning svært til­fred­se eller til­fred­se, mens tal­let var 60 pro­sent for dem med videre­gå­en­de som høy­este utdan­ning, og 51 pro­sent for dem uten utdan­ning eller med grunn­sko­le som høy­este utdan­ning.

Alder skil­ler lite: Blant 18–29-åringene var 63 pro­sent svært til­fred­se eller til­fred­se, mens tal­let var 60 pro­sent både blant 30–59-åringene og blant de over 60 år.

TEMA

D

emokrat
i

13 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

1 KOMMENTAR

KOMMENTÉR
  1. […] pekes på fle­re muli­ge årsa­ker til ned­gan­gen fra vår­en 2015 til høs­ten 2016, skri­ver Vox Pub­li­ca og Miner­va. Blant annet kan tap­te arbeids­plas­ser i olje­næ­rin­gen og poli­tisk tur­bu­lens som føl­ge […]

Skriv en kommentar

Bidra til god debatt - skriv under fullt navn. Se våre kommentarregler.

Abonner på kommentarer
til toppen