Vietnams to ansikter

Vietnams demokratibevegelse er skjør og trenger sterkere internasjonal støtte for å overleve, skriver Tor Martin Eriksen.

Kom­mu­nistregimet i Viet­nam blir stadig trukket mer inn i den inter­nasjonale var­men. Utad virk­er det som om lan­det går gjen­nom store reformer. Men skin­net bedrar og det er lett å gå tilbake til gam­le synder.

Norske medi­er har den siste uken hatt flere sak­er om viet­name­siske myn­digheters arrestasjon av rep­re­sen­tan­ter fra Raftos­tif­telsen. Van­ligvis tenker nok nord­menn stort sett på Viet­nam som et yndet feriemål og vet lite om brudd på men­neskerettigheter i landet. 

Gatebilde fra Vietnam november 2006 (foto: sixintheworld)


Gate­bilde fra Viet­nam novem­ber 2006 (foto: six­inthe­world. Bildet er pub­lis­ert med en Cre­ative Com­mons-lisens.)

11. jan­u­ar i år ble Viet­nam ful­lverdig medlem av WTO (Ver­dens han­del­sor­gan­isas­jon). Gen­eraldirek­tør Pas­cal Lamy kom med føl­gende uttalelse: “Viet­nams bemerkelsesverdi­ge anstren­gelser i for­bere­delsene til medlem­skap burde være en inspi­rasjon for oss alle, noe flere medlem­s­land har mer­ket seg.” 

Uttalelsen står i sterk kon­trast til den virke­ligheten som møter sam­funnskri­tikere i lan­det. Viet­nams statsmin­is­ter Nguyen Tan Dung har lovet å øke reformtem­po­et, men lite har skjedd. Sam­tidig som myn­dighetene tilpass­er seg til en mer marked­slib­er­al­is­tisk økono­mi, stram­mer de inn grepet på befolknin­gen. Kom­mu­nistregimet slår hardt ned på men­nesker som kjem­per for grunn­leggende ret­tigheter som reli­gions- og for­sam­lings­fri­het. Lan­det har i dag flere hun­dre poli­tiske og religiøse fanger og det rap­porteres stadig om tor­tur og mis­han­dling. Det legges sterke bånd på pressen og et økende prob­lem er at jour­nal­is­ter fra vestlig presse ikke slip­per inn i landet. 

Fien­der av staten
Det viet­name­siske lovver­ket tillater stat­en å slå hardt ned på per­son­er som er en “fare for rikets sikker­het”. Den 6. mars i år stormet poli­ti­a­gen­ter hjemmene til juris­tene Le Thi Cong Nhan og Nguyen Van Dai. De to demokra­ti­ak­tivis­tene har arrangert sem­i­nar­er om men­neskerettigheter. Ankla­gen lød på at de frem­met pro­pa­gan­da mot den sosial­is­tiske repub­likken Viet­nam. Saks­gan­gen tillater at de kan for­bli fengslet i opp­til 20 måned­er. Etter dette het­er det at folkets aktorat har muligheten til å bruke “andre avskrekkende virkemi­dler” (se Action for Democ­ra­cy in Viet­nam & Viet­nam Com­mit­tee on Human Rights).

De to aktivis­tene er ikke alene om å møte denne skjeb­nen. Demokrat­i­beveg­elsen i Viet­nam teller nå knapt 2000 men­nesker og de fær­reste i lan­det er klar over at den eksis­ter­er. Inter­nasjon­al støtte er blitt essen­sielt for at beveg­elsen skal over­leve og inter­nett et vik­tig verk­tøy for å få ut informasjon.

Rafto­prisvin­ner tor­tur­ert og fengslet
Thich Quang Do ble tildelt Rafto­prisen i 2006. Bud­dhist­munken er blitt et vik­tig sym­bol og en sam­lende kraft i kam­p­en for demokrati og men­neskerettigheter i Viet­nam. I 1977 ble han sam­men med fem andre ledere av den nå for­budte bud­dhistkirken, anholdt for å ha pro­test­ert mot myn­dighetenes inngrep i reli­gions­fri­heten og besla­g­leggelse av kirkens eien­dom­mer. De fem munkene ble tor­tur­ert og forsøkt pres­set til å innrømme at de var agen­ter for CIA. Prisvin­neren ble isol­ert i ene­celle i 20 måneder. 

Raftoprisvinneren Thich Quang Do (foto: International Buddhist Information Bureau IBIB, Paris)


Rafto­prisvin­neren Thich Quang Do (foto: Inter­na­tion­al Bud­dhist Infor­ma­tion Bureau IBIB, Paris)

I 1982 ble Thich Quang Do sendt i indre eksil til hjem­provin­sen sin. Han fort­sat­te likev­el arbei­det sitt og ble i 1995 dømt til fem års fengsel for å ha forsøkt å kart­legge for­føl­gelsen av men­nesker tilknyt­tet bud­dhistkirken. I 2001 lanserte Thich Quang Do “Appeal For Democ­ra­cy In Viet­nam”, en plan for over­gang til demokrati som ble hyl­let både nasjon­alt og inter­nasjon­alt. Etter dette har han sit­tet i husar­rest og blir overvåket døgnet rundt. Foruten å være munk er den nå 77 år gam­le man­nen også forsker og for­fat­ter. Til sam­men har han vært fengslet i 25 år.

Norske rep­re­sen­tan­ter i avhør
15. mars ble rep­re­sen­tan­ter for Raftos­tif­telsen arrestert da de skulle over­rekke Rafto­prisen til bud­dhist­munken. Styreled­er i Raftos­tif­telsen Arne Lil­jedahl Lyn­ngård hadde i forkant informert ambas­saden i Norge om pla­nen om å dra til klosteret der Thich Quang Do sit­ter i husar­rest, for å over­rekke prisen. Viet­nams formelle svar var å nek­te styreled­eren innreise. Det var der­for led­er av Rafto­huset Therese Jeb­sen sam­men med tolken og men­neskerettighet­sak­tivis­ten Kieu Tran dro til Viet­nam under dekke av å være turister. 

Thich Quang Do hadde i forkant fått beskjed om at rep­re­sen­tan­tene var på vei. Da Jeb­sen og Tran kom frem stod han smilende og ven­tet på dem i døren. Sam­tal­en varte imi­dler­tid bare noen min­ut­ter før fem poli­ti­a­gen­ter anholdt de norske rep­re­sen­tan­tene. Nord­mennene ble tatt med til den lokale poli­tis­tasjo­nen. Etter avhørene ble de hele tiden skygget av sikker­het­spoli­ti­et. De klarte likev­el å komme seg uop­pdaget til en trygg plass. Med hjelp fra den norske ambas­saden i Viet­nam fikk de til slutt en sikker utreise fra landet.

Det gjen­står å se om det inter­nasjonale sam­fun­net vis­er vil­je til å legge press på det viet­name­siske regime der­som de lovte reformene uteblir.

Artikkelfor­fat­teren er tek­st­for­fat­ter med fag­bak­grunn innen statsviten­skap og økonomi.

2 KOMMENTARER

  1. Tony Nguyen says:

    Alle som bodde i Sør Viet­nam før 1975 husker sikkert et berømt set­ning som ble sagt av Nguyen Van Thieu pres­i­dent av sør Viet­nam ” Må ikke tro hva kom­mu­nistregim­met sier men må se nøye hva de gjør”

    Norsk Nobel­s­tif­telse

    Le Duc Tho og Hen­ry Kissinger ble tildelt Nobel Fred­prisen i 1973 for et Fred­sav­tal­en mel­lom Nord Kom­mu­nistregime Viet­nam og Repub­likk av Sør Viet­nam i Paris. 

    Veldig bra gjort ! Hva skjed­de 2 år senere ??? De Kom­mu­nistregim­met brud­de det avtalet som de har signet. Hva hadde ver­denssam­funn sagt ? Ingen ting.

  2. Norsk Viet­name­sisk Sen­ter del­er for­fat­terens analyse om de viet­name­siske kom­mu­nistregimets to ansik­ter. Det er meget vik­tig å gjøre alle opp­merk­som på det.

    Kom­mu­nis­tiske myn­digheter i Viet­nam bruk­te alle midler, både tenke­lige og utenke­lige, for å slå ned på demonkrat­i­beveg­elsen. Nylig hadde de brukt fam­i­lien til Do Nam Hai, styremedlem av Allianse for Demokrati og Men­neskerett­tigheter i Viet­nam, til å påtvinge ham å melde seg ut av Alliansen. De bruk­te også samme metode for å skremme andre alliansens medle­mers fam­i­lie. Er det en verdig han­dling av en stats­makt over­for sine borgere? 

    Det er tydeligvis tegn på at kom­mu­nist­par­ti­et i Viet­nam er så pres­set og svakt at de ikke tør å bruke makt i åpenlyst som tidligere. Vi opp­for­dr­er dere alle, spe­sielt norske myn­di­heter, til å legge mer press på viet­name­siske myn­digheter samt å støtte demokrat­i­beveg­elsen i Viet­nam slik at den dagen det viet­name­siske folk kan oppleve fri­het og demokrati er ikke langt unna.

    Sprer deres kunnskaper om fri­het og demokrati til deres kon­tak­te i Vietnam.
    Gi oss en hånd i arbei­det for demokrati og men­neskerettigheter i Vietnam.

    for mer infor­masjon vennligst kon­takt: nvs@nvsenter.org

til toppen