Styringsverktøy til allmenn nytte?

Styringen av NRK er for tilfeldig og lite prinsipiell, men det er vanskelig å se at Trond Giskes forslag til allmennkringkastingsplakat vil løse problemet, skriver Roel Puijk.

Utkastet til all­mennkringkast­ingsplakat som reg­jerin­gen har lagt ut til høring omfat­ter fem prin­sip­ielle punk­ter. Kort sagt så skal NRK være tilgjen­gelig for alle, det skal styrke demokrati­et og det norske, ha høy kvalitet og ikke være kom­mer­siell. Skil­let man inn­førte for noen år siden mel­lom kjernevirk­somhet og annen virk­somhet, forsvin­ner slik at inter­nett også kom­mer under allmennkringkastingsbegrepet.

Hva mener du?

Det første spørsmålet som plakat­en reis­er er: Hvor­for en plakat? Da kul­tur­min­is­ter Giske la fram stort­ingsmeld­ing 30 om kringkast­ing i en dig­i­tal framtid, sa han at han øns­ket seg et prin­sip­ielt doku­ment hvor de grunn­leggende ret­ningslin­jene for all­mennkringkas­terop­p­draget er fast­lagte. Han mente at Stortinget har “et noe ure­nt og ury­d­dig trav i forhold til hvor­dan man set­ter ram­mer for NRK”, og at stort­ingsrep­re­sen­tan­tene bruk­er ulike anled­ninger, både bud­sjet­tbe­han­dling, mediemeld­ing og enkelt­forslag til å påvirke virk­somheten. Dermed blir styrin­gen ad-hoc preget og lite prinsipiell.

Jeg er også enig med kul­tur­min­is­teren i at den all­menne, prin­sip­ielle debat­ten som nå etterl­y­ses stort sett har vært fraværende — f.eks. ble det som nå blir omtalt som “det tradis­jonelle skil­let mel­lom NRKs kjernevirk­somhet og annen redak­sjonell virk­somhet” inn­ført uten særlig offentlig debatt i 2004. 

I en årrekke har NRK slitt med tilliten i distriktene

Det kan tenkes at dette ikke bare skyldes Stortingets vek­slende inn­spill, men også den særeg­ne organ­is­erin­gen av statlig kom­mer­siell virk­somhet i Norge, nem­lig aksje­sel­skap med stat­srå­den som gen­er­al­for­sam­ling. Hvor­dan denne ord­nin­gen fun­ger­er i prak­sis er vanske­lig å slå fast for uten­forstående, men det kan tenkes at denne kon­struk­sjo­nen også før­er til at det blir mange ad-hoc-avgjørelser og min­dre prin­sip­iell mediepoli­tikk. I alle fall anty­det Giskes forgjenger Val­gerd Svarstad Haug­land dette i stort­ings­de­bat­ten om NRKs all­mennkringkast­ing­sop­p­drag i 2004, da hun sa at i forhold til NRK “… kan vi kon­tin­uer­leg justera kursen m.a. gjen­nom ved­tak i gen­er­al­for­sam­lin­gar.” Kan­skje denne styrings­for­men ikke er like opti­mal for en stat­seid lisens­fi­nan­siert kul­tur­pro­dusent som for et oljeselskap? 

Om all­mennkringkast­ingsplakat­en vil være en god løs­ning på prob­lemet som Giske anty­der, og om den vil bidra til noe annet enn det som reg­ulerer NRKs virk­somhet i dag, dvs NRKs vedtek­ter, er ikke klart. Mod­ellen for plakat­en er antake­lig andre medieplakater som Vær var­som-plakat­en og Redak­tør­plakat­en, som trekker opp de prin­sip­ielle lin­jene for jour­nal­is­tens, resp. redak­tørens virksomhet. 

Men det er sam­tidig en stor forskjell mel­lom disse plakatene og all­mennkringkast­ingsplakat­en for NRK — de første er utformet av medieak­tørene sjøl (jour­nal­ist­laget og redak­tør­forenin­gen) som en form for selvjustis, net­topp for å forhin­dre at myn­dighetene skal lovfeste hva medi­ene skal gjøre og hva ikke. All­mennkringkast­ingsplakat­en der­i­mot skal være myn­dighetenes verk­tøy for å reg­ulere virk­somheten til NRK. Hvilken forskjell det gjør om dette står i en plakat eller de samme for­mu­lerin­gene er innar­bei­det i vedtek­tene til NRK, er dermed ikke godt å se. 

Utviklin­gen går i ret­ning av stadig flere fler­me­di­ale konsepter

Det er verd å merke seg at all­mennkringkast­ingsplakat­en gjelder bare NRK og ikke de andre all­mennkringkasterne (TV 2, Kanal 24 og P4). Deres virk­somhet er reg­ulert gjen­nom kons­esjon­er. I andre land, som Storbri­tan­nia og Dan­mark f.eks., er også statlig eide kringkastere (BBC og DR) reg­ulert gjen­nom kons­esjon­slig­nende ord­ninger. I Eng­land reg­ulerer BBC-char­teret virk­somheten på overord­net nivå. Char­teret har i stor grad karak­ter av en kons­esjon — den er tid­sav­grenset til 10 år og det foregår grundi­ge utred­ninger, høringer og diskusjon­er forut for fornyin­gen. En sære­gen, tid­sav­grenset avtale lig­ger også til grunn for Dan­marks Radio, sjøl om tidspe­ri­o­den for denne er langt kor­tere (tre år). 

Hvis det er de prin­sip­ielle debat­tene kul­tur­min­is­teren er inter­essert i, så gir en slik kon­struk­sjon i større grad anled­ning til en regelmes­sig drøft­ing av alle de prin­sip­ielle sider ved virk­somheten, enn en plakat som åpn­er for stadi­ge jus­teringer uten den mer generelle sam­funns­mes­sige debat­ten. Det kan legges til at å legge høringsrun­den til som­meren heller ikke er et opti­malt grep for å få i gang debatten.

All­menn tilgjengelighet
En hov­ed­be­grun­nelse for all­mennkringkast­ing er at den skal være all­ment tilgjen­gelig. Dette er en svært sen­tral opp­gave for NRK, og var vel årsak­en til at de opprin­nelig kom­mer­sielle radiokringkasterne i Norge ble over­tatt av stat­en i 1933. De kom­mer­sielle ville ikke være i stand til å dekke hele lan­det. I en årrekke har NRK slitt med tilliten i dis­trik­tene, hvor NRK2 ikke har vært tilgjengelig. 

All­mennkringkast­ingsplakat­en slår fast at NRK skal være all­ment tilgjen­gelig, men begrenser dette til de tre radiokana­lene og de tre fram­tidi­ge fjern­syn­skana­lene. For resten av pro­gramtil­budet er for­mu­lerin­gene langt mer ulne — der skal NRK søke en bre­dest mulig dis­tribusjon. Det er neppe inter­nett-tilbudet man har i tanken her, i dag er det først og fremst DAB-radiokana­lene som har ujevn dis­tribusjon. Men er det rimelig at de store byene har 12 radiokanaler som resten av lan­det ikke kan mot­ta annet enn gjen­nom bred­bånd? Er det forsvarlig at det brukes ressurs­er på en rekke nis­jera­diokanaler i de byene hvor det er flest (kom­mer­sielle) radiostasjon­er fra før? Tilgjen­ge­lighet­sprob­lematikken vil igjen dukke opp når det gjelder utvikling av mobil-tv, hvor man foreløpig bare har et prøve­pros­jekt i Trondheim.

Kom­mer­siell virksomhet
Rene lisens­fi­nan­sierte kringkastere har både fordel­er og ulem­per i en konkur­rans­esi­tu­asjon — de er garan­tert inntek­ter, men de kan ikke øke, uansett om man anstrenger seg for å øke opp­slut­nin­gen om pro­gram­mer og tjen­ester. I likhet med all­mennkringkastere i en del andre land kan NRK engas­jere seg i kom­mer­siell virk­somhet for å spe på inntek­tene. Målet de siste årene har vært 10 pros­ent av bud­sjet­tet. Ser vi bort fra reklame (som fort­satt skal være lov på NRKs nettsider) og spon­sorin­ntek­ter så er det snakk om ulike for­ret­ningskon­septer. All­mennkringkast­ingsplakat­en forut­set­ter at redak­sjonelle avgjørelser ikke skal påvirkes av kom­mer­sielle hen­syn, og at lisens­mi­dler ikke skal sub­si­diere de kom­mer­sielle aktivitetene. Dette er et vanske­lig farvann. 

Plakat­en innebær­er at arkivtil­budet i hov­ed­sak skal gjøres tilgjen­gelig gratis

La meg ta et eksem­pel. Det er sjøl­sagt helt uprob­lema­tisk om NRK sel­ger sine pro­gram­mer til uten­landske fjern­synsstasjon­er. Dette gir inntek­ter og kan hende skjer­p­er det også pro­dusen­tene. Stor vek­t­leg­ging på salg til utlandet kan imi­dler­tid også fun­gere som et insen­tiv til å satse på de mer kom­mer­sielle for­matene, og på ikke-norskspråk­lige pro­duk­sjon­er. Utviklin­gen går i ret­ning av stadig flere fler­me­di­ale kon­septer hvor man tar i bruk både radio, fjern­syn, inter­nett, mobil­tele­fon, osv. 

Det er spe­sielt i for­len­gelsen av slike fler­me­di­ale kon­septer at det er fris­tende å tenke seg at visse plat­tformer kan generere inntek­ter. Når kravet om kom­mer­sielle inntek­ter blir skrudd opp i slike organ­isas­jon­er, er det store sjanser for at det etter hvert vil prege tanke­virk­somheten mer enn de ekstra inntek­tene skulle tilsi — net­topp for­di man ikke får mer betalt for det som fall­er under all­mennkringkast­ing­sop­p­draget, for­fly­t­ter fokus seg til å finne for­ret­ning­som­råder som kan gi større bud­sjet­ter. Dette kan fort føre til mål­forskyvn­ing, mens det reg­n­skaps- og driftsmes­sige skil­let blir noe man ord­ner på papiret. 

Kul­turelt arvegods
NRKs arkiv­er innehold­er store kul­turverdier og man er i gang med dig­i­talis­er­ing og med å gjøre stof­fet tilgjen­gelig. NRK ser ver­di­en av dette og tenk­te seg en stund at man kunne gjøre for­ret­ning av dette. All­mennkringkast­ingsplakat­en innebær­er at arkivtil­budet i hov­ed­sak skal gjøres tilgjen­gelig gratis. Departe­mentet sier også at dette skal skje innen­for NRKs bud­sjet­ter. Ser vi på andre kul­tur­om­råder, så er det langt mer van­lig at departe­mentet tar ans­var for å finan­siere slike innsatser. Hele muse­umsver­de­nen, fra de his­toriske museene til kun­st- og rock-museer, er hov­ed­sake­lig finan­siert av statlige midler. Ut fra en slik tankegang ville det være mer naturlig at stat­en bevil­get penger for at folk skal få til­gang til også denne delen av nasjonalarven.

Pub­likums med­virkn­ing og samfunnsverdi
Den aktive seeren har vært framme i debat­ten den senere tid. De nye medi­ene — både inter­nett og mobil­tele­fon — gir brukere større muligheter til å være ikke bare pas­sive mot­takere av medieinnhold, men også til å være med pro­dusen­ter av innhold. All­mennkringkast­ingsplakat­en nevn­er ikke dette forhold­et, og man ser det vel ikke som en spe­siell opp­gave for all­mennkringkasteren å kanalis­ere pub­likums stem­mer. Men også i forhold til lisens­be­talernes inn­fly­telse på NRK er den man­glende dia­log påfal­l­ende. Både BBC og DR har de siste år lagt stadig større vekt på åpen­het, offentlig nytte og direk­te dia­log med bruk­erne. I Storbri­tan­nia skal pro­grammenes offentlige nytte dokumenteres.

All­mennkringkast­ingsplakat­en slår fast at NRK skal kunne sende samme type tilbud som sine kom­mer­sielle konkur­renter, men at en “bør etter­strebe å til­føye sitt tilbud et ele­ment av økt sam­funnsver­di”. Hva som lig­ger i dette og hvor­dan det vil bli etter­prøvd er vanske­lig å vite, men ved å prøve å finne til­leg­gskri­terier til rene seer­tall og klikk (unike brukere) på net­tet vil NRK i større grad kunne skille seg fra kom­mer­siell kringkast­ing. Når det gjelder tilret­te­leg­ging av dia­log med pub­likum så kan det sjøl­sagt også fort bli en ufor­p­lik­tende inten­sjon. Også kringkast­ingss­je­fen har øns­ket seg en stor debatt om all­mennkringkastin­gens rolle i sam­fun­net, men man kan ikke si at NRK har benyt­tet net­tets poten­sial ved å legge til rette for denne.


Artikkelfor­fat­teren er pro­fes­sor ved avdel­ing for TV-utdan­ning og filmviten­skap, Høgskolen i Lillehammer.

TEMA

N

RK

96 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

1 KOMMENTAR

  1. Svennik Høyer says:

    Jeg synes Roel Puijk set­ter fin­geren på det vesentlig­ste. Skal det legges noe til må det være en mer inngående kom­m­men­tar av pro­grammene. Pro­gram­pro­fillen i NRK må klart avvike fra de kom­mer­sielle stasjonene. Blandin­gen av opplysning, infor­masjon og under­hold­ning bør ha et tyn­gdepunkt i det ser­iøse, det skal kunne merkes en inten­sjon om at pro­grammene vil fortelle oss noe om våre omgivelser og ikke bare fortelle his­to­ri­er som undrhold­er noen timer eller så. Det er vik­tig at NRK eksis­ter­er som et klart alter­na­tiv til kom­mer­siell TV. Hvis ikke er jeg redd for tv-medi­ets framtid, og for radioens framtid for den saks skyld. Uten NRK vil kvaliteten på alle kanaler og pro­gram­mer grad­vis for­ringes inntil det min­ste felles mul­ti­plum der de har nådd et nivå av meningsløshet for de fleste.

til toppen