I skyggen av terroraksjonene 11. september 2001 slo Eritreas president Isaias Afewerki hardt ned på all politisk agitasjon mot sitt eget diktatur ved å kaste et tjuetalls journalister og politikere i fengsel. Mer enn seks år senere sitter svensk-eritreeren Dawit Isaak (43) fremdeles i fengsel, uten å ha blitt stilt for retten.
— At broren min er uskyldig og fengslet uten rettergang gjør det hele enda tyngre. Dawit har som journalist ikke gjort annet enn å informere allmennheten om de faktiske forholdene i Eritrea, sier den ti år yngre broren Esayas Isaak på telefon fra Sverige.
Fengslingen av svensk-eritreiske Dawit Isaak må ses i sammenheng med konflikten mellom de to afrikanske nabolandene Etiopia og Eritrea. Etter 30 års borgerkrig inngikk partene fred i 1991, og Eritrea ble en uavhengig stat i 1993. Men klimaet mellom dem var fremdeles kjølig. I 1998 blusset stridighetene opp igjen, og en fredsavtale ble ikke undertegnet før FN sendte inn fredsbevarende styrker i 2000. Den siste konflikten tok livet av opptil 100.000 mennesker.
Den fengslede svenske journalisten Dawit Isaak (foto: dawitisaak.com). Bildet publiseres under en Creative Commons-lisens..
I kjølvannet av freden returnerte Dawit Isaak til hjemlandet, der han begynte å arbeide for sin tidligere arbeidsgiver avisen Setit. Våren 2001 publiserte han et åpent, kritisk brev fra en rekke høytstående opposisjonelle politikere til de eritreiske myndighetene med krav om demokratiske reformer.
President Afewerki hadde tydelig fått nok av politisk motstand. Mens resten av verden hadde øynene rettet mot ruinene av World Trade Center, satte diktatoren foten ned i slutten av september 2001. Politiske motstandere ble arrestert. Sammen med 20 andre politikere og journalister ble Isaak fengslet uten et snev av rettsforfølgelse. I tillegg ble alle uavhengige aviser stengt av de eritreiske myndighetene.
— Det hele er bare utrolig trist. Det har vært en enorm tragedie for hele familien, og spesielt Dawits kone og deres tre barn som har tilhold rett utenfor Gøteborg. Vi holder motet oppe, men vi vet at forholdene i fengslene der nede er dårlige, sier Esayas. Han legger til at broren Dawit ble sendt på sykehus etter å ha blitt torturert i fengselet i 2002.
Gjorde sin plikt som journalist
I boken «Dawit og friheten» får vi vite at Dawit visste at artikkelen ville bli dårlig likt blant myndighetene, uten at han var videre bekymret av den grunn. Riktignok hadde enkelte journalister vært fengslet i en dag eller to for et oppslag, men aldri noe i nærheten av hva som ble tilfellet med Dawit Isaak.
— Pressefriheten og toleransen for kritikk mot myndighetene i Eritrea står langt svakere der enn hva tilfellet er i Sverige. Likevel følte Dawit Isaak det som journalist at det var hans plikt å informere allmennheten om hvilke tiltak som kunne forbedre landets situasjon etter den mislykkede krigen mot Etiopia. Nivået av kritikk i artikkelen var kraftig tonet ned, og den fantes ikke aggressiv på noen som helst måte, sier forfatter av «Dawit og friheten» Johan Karlsson.
Ifølge Reportere uten grensers årlige pressefrihetsindeks er Eritreas presse den minst frie i hele verden, og tilstandene er til og med verre enn i Nord-Korea. Den lite flatterende plasseringen begrunnes med at den privateide pressen er forbudt av president Afewerki og at kritiske journalister ved flere anledninger har blitt plassert i fengsel.
Isaak ble i 2003 hedret for sin uavhengige journalistikk med en pris fra Reportere uten grenser for motet han viste ved å publisere kritikken mot det diktatoriske styresettet i Eritrea. I høst ble han tildelt det norske Dramatikerforbundets solidaritetsstipend.
Dårlige relasjoner
Det anstrengte forholdet mellom Sverige og Eritrea gjør målet om løslatelse av Dawit Isaak vanskelig å nå. Relasjonene var dårlige allerede før konflikten om Isaak, og de er utvilsomt forverret nå. På den andre siden er det mange som har engasjert seg i Isaaks sak, og gjennom støtteorganisasjonen Free Dawit Isaak jobbes det daglig for en fremtidig løslatelse.
— Vi jobber målrettet mot å få Dawit løslatt gjennom en tett dialog med UD og den eritreiske ambassaden samt organisasjoner som Reportere uten grenser og det svenske Journalistförbundet. I tillegg har svenske myndigheter ved utenriksminister Carl Bildt vært i Eritrea for å få forsøkt løst den diplomatiske tvisten, sier leder i Free Dawit Isaak Leif Öbrink.
Noe av det vanskeligste i dialogen med Eritrea er det fullstendig ulike synet på verdien av ytringsfrihet, demokrati og menneskerettigheter. I diktaturet Eritrea står slike verdier lavt i kurs.
— Alle mulige debatter og diskusjoner som sår tvil om måten myndighetene styrer landet på blir slått hardt ned på fra president Afewerkis side. En av grunnene til at de ikke vil løslate Dawit, selv om han er uskyldig, er kritikken han vil fronte mot styresettet i Eritrea, sier Öbrink. Han hadde Dawit Isaak boende hos seg da journalisten for første gang bosatte seg i Sverige i 1987.
Fastlåst situasjon
Den fortsatt spente situasjonen mellom Eritrea og Etiopia forsinker i tillegg prosessen med å få løslatt de 20 politiske fangene. I uttalelser har eritreiske myndigheter gått ut med at løslatelsen av Dawit Isaak først vil komme etter at konflikten med Etiopia er løst. Partene står i dag langt fra hverandre, og viljen til dialog med hverandre og med FN er nærmest fraværende hos begge parter.
— Ingen av landene har noen vilje til å inngå enighet i forhold til konflikten, og det sinker arbeidet med å få Dawit Isaak løslatt, sier Johan Karlsson.
— Det er en komplisert situasjon der Eritreas diktatoriske styreform gjør prosessen vanskelig, men jeg vil aldri gi opp kampen for å få broren min løslatt, sier Esayas Isaak.
Fakta om Dawit Isaak:
• Født (1964) og oppvokst i krigsherjede og fattige Eritrea, flykter Dawit Isaak til Sverige i 1987 der han bosetter seg hos Leif Öbrink i Lerum.
• 1991: Etter 30 års geriljakrig og uavhengighetskamp blir det endelig fred mellom Eritrea og Etiopia.
• I 1993 blir Eritrea erklært selvstendig og Isaias Afewerki velges til president.
• I 1996 flytter Dawit Isaak tilbake til Eritrea der myndighetene har innført muligheten til å publisere uavhengige aviser. Året etter blir Isaak kulturjournalist i den største avisen Setit.
• Eritrea angriper Etiopia i 1998, noe som utløser ny krig. Fred først etter FNs inntog i 2000.
• I 2001 skriver 15 medlemmer fra People’s Front for Democracy and Justice et kritisk brev mot Afewerki. Punktene i brevet blir publisert på internett, og fire måneder senere lager Dawits avis, Setit, en reportasje på oppslaget.
• 23. september 2001: På ordre fra president Afewerki blir Dawit Isaak samt 20 andre politikere og journalister fengslet uten dom. Alle uavhengige aviser nedlegges.
• Er i dag fremdeles fengslet. Krav om løslatelse fra bl.a. Sverige og FN.
Artikkelforfatteren studerer journalistikk ved Universitetet i Bergen.