Har ungarerne endelig skjønt at de lever i et demokrati?

I 25 år har vi lekt demokrati. Det er på tide at vi tar det alvorlig.

Med et førstesideopp­slag i New York Times og to min­ut­ters harse­las fra John Oliv­er fikk Ungarn sine 15 min­ut­ter i ram­pel­y­set, takket være den ungarske reg­jerin­gens plan­er om å inn­føre en egen skatt på internettbruk.

Ungar­erne er alltid stolte når de blir omtalt inter­nasjon­alt, uansett hvor­dan de blir frem­stilt. Som markeds­føring­sob­jekt lever de i skyggen av de store, og de men­er visst at dårlig omtale er bedre enn ingen omtale – så lave for­vent­ninger har de til hva folk rundt om i ver­den vet eller ønsker å vite om lan­det deres.

Oppfattes som en «illiberal stat»

Ungarn ble en del av det demokratiske Vesten i 1989, året da Berlin-muren falt. For en del men­nesker er det ingen ny tanke at Ungarn er på vei til å bli en «illib­er­al stat». Det er heller ikke nytt at lan­dets statsmin­is­ter Vik­tor Orban fremhold­er mer og min­dre autoritære stater som for­bilder. Men med min­dre du er en engas­jert aktivist som kjem­per for grunn­leggende men­neskerettigheter i land der fri­heten er truet, vet du kan­skje ikke at dette unge demokrati­ets fall beg­y­nte en god stund før de siste par ukene.

Da den sit­tende reg­jerin­gen tok over i 2010, var noe av det første den sat­te på dag­sor­de­nen å endre grunnloven og ved­ta en ny medielov. I Ungarn er det slik at hvis et par­ti får to tred­jedels fler­tall ved valg, behøver det ikke fri til oppo­sisjo­nen for å få sine forslag igjen­nom i nasjon­al­for­sam­lin­gen. Det kan bare ved­ta de loven­drin­gene det ønsker.

Demonstrasjon i Budapest i oktober 2014.

Demon­strasjon i Budapest i okto­ber 2014.

Vel­gerne ga reg­jerin­gen man­dat til å endre lovene – det hevder i hvert fall medlem­mer av reg­jer­ingspar­ti­et Fidesz. Og sant nok hevet ikke folk et øyen­bryn da det ble snakk om en ny grunnlov, en ny medielov og over­føring av penger fra pri­vate pen­sjon­skass­er til statlige. De lot seg ikke engang uroe av at flere titusen men­nesker demon­str­erte og felte bitre tår­er over «demokrati­ets grav» under parolen «Én mil­lion for presse­fri­het i Ungarn».

I 2010 eller 2012 var det ingen som ante at reg­jerin­gen ville endre val­gloven for å gjøre det enklere å vinne to tred­jedels fler­tall i 2014. Ingen vis­ste at myn­dighetene ville slå til mot friv­il­lige organ­isas­jon­er med pros­jek­ter finan­siert av blant annet norske EØS-midler, EØS-lan­denes bis­tand­spro­gram for EU-land i Sen­tral- og Sørøst-Europa.

Lever du i et land der aktivis­ter blir livred­de når de ser en politibil uten­for kon­torene sine? Det gjør ungarerne.

Så snart Fidesz hadde vun­net val­get og tatt fatt på sin andre peri­ode, innledet det statlige kon­trol­lkon­toret (en revisjon­sin­stans) etter­forskn­ing av penge­bruken til organ­isas­jon­er som har mot­tatt EØS-midler. Poli­ti­et fore­tok en razz­ia på kon­torene til Öko­tars, en organ­isas­jon som fordel­er mid­lene, på jakt etter bevis for påståtte under­slag og uoff­isiell tildel­ing av lån til friv­il­lige organ­isas­jon­er. Det ble laget lis­ter over prob­lema­tiske organ­isas­jon­er. 13 organ­isas­jon­er, som hov­ed­sake­lig arbei­der for demokrati og mot kor­rup­sjon, ble under­lagt en særlig gransk­ing på grunn av sin virksomhet.

Razz­i­aen mot Öko­tars fant sted en mandag mor­gen. Noen dager senere besøk­te EU-kom­misjo­nens daværende pres­i­dent José Manuel Bar­roso Ungarn for å la seg utnevne til æres­dok­tor ved Corvinius-uni­ver­sitetet. Kon­torene til en av de «indek­serte» organ­isas­jonene, som holdt til like bak uni­ver­sitetet, ble omringet av poli­ti­folk som skulle passe på æres­g­jesten. Det beg­y­nte å sirkulere meldinger på inter­nett om en ny aksjon, nå mot en organ­isas­jon som hadde mot­tatt økonomisk støtte. Et par timer senere fikk vi en epost fra en skremt aktivist. Hun gråt da hun kom hjem etter å ha ven­tet i flere timer på at poli­ti­et skulle gjen­nom­søke kon­toret hennes. Dat­teren hennes teg­net et hjerte til henne og skrev «Lykken forsvin­ner aldri» inni hjertet.

Ikke bare aktivister

Som medar­bei­der i en friv­il­lig organ­isas­jon er jeg ofte bekym­ret for at folk skal bli lei av oss når vi hele tiden slår alarm om det ungarske demokrati­ets død. Men inter­nettskat­ten, «neta­do» på ungarsk, har endret folks syn på det myn­dighetene har drevet på med i åre­vis. For første gang var det ikke bare ytterlig­gående aktivis­ter som pro­test­erte. Unge og gam­le demon­str­erte i Budapest med hjem­me­lagde plakater. Folk ropte slagord om inter­nett, Twit­ter og Face­book. De gikk med Guy Fawkes-maske enda det er for­budt ved lov. Endelig så det ut til at en ny gen­erasjon forsto at de må slå ring om sine ret­tigheter. Det lød ikke lenger som et spørsmål – folk innså nå at alle myn­dighetenes tiltak hadde ett eneste mål: sen­tralis­er­ing av mak­ten gjen­nom manip­u­ler­ing og kor­rup­sjon.

Likev­el er det mange som tror at forslaget om inter­nettskatt bare var fal­sk infor­masjon som ble satt ut for å avlede opp­merk­somheten fra vik­tigere ting. Dette er noe vi husker fra tiden før 1989. Det er nif­st å tenke på at Berlin-muren falt for bare 25 år siden. Vi befinner oss i en tid da de styrende ønsker å begrense folks ret­tigheter i like stor grad som den gang, og nå nesten utelukkende til sin egen fordel.

Fritt land, fritt internett

Statsmin­is­teren bestemte seg for å legge forslaget om inter­nettskatt på is da flere titusen­er sam­let seg i gatene i Budapest og ropte «Fritt land, fritt inter­nett». De krevde at han måtte gå av og sa at de ikke ville betale skatt til kor­rupte skat­teinnkre­vere. Statsmin­is­teren svarte at inter­nettskat­ten ikke er noe nytt, bare en utvidelse av den allerede eksis­terende særskat­ten for IT-indus­trien. Det har vært min­dre opp­merk­somhet omkring inter­nettskat­ten den siste tiden, men vi for­ven­ter at det vil komme en «nasjon­al råd­slagn­ing» om den i januar.

Folk blir kan­skje slitne av å leve i et dårlig styrt ungt demokrati, men de vil ikke la seg lure i leng­den. Mitt håp er at ungar­erne innerst inne har skjønt hva som foregår, men at de har vært for opp­tatt med sitt og å få endene til å møtes. Kan­skje blir inter­nettskat­ten katalysatoren som kon­vert­er­er folks generelle mis­nøye til han­dling og gjør at de endelig reis­er seg mot korrupsjonen.

I beg­yn­nelsen av novem­ber fant det sted en demon­strasjon der folk krevde at skat­te­di­rek­tøren må gå av. Blant talerne var Andras Hor­vath, den «ungarske Snow­den», som for et år siden lekket doku­menter som viste at myn­dighetene stadig ser gjen­nom fin­grene med sel­skaper som dri­ver med skat­te­un­ndragelser, og at kor­rup­sjon er en inte­gr­ert del av sys­temet. Lekkas­jene førte bare til min­dre pro­test­er der bare noen hun­dre men­nesker deltok.

Men nå som amerikanske myn­digheter nek­ter enkelte ungarske embets­menn innreise til USA, har vi fått vite at også amerikan­erne har kjent til at det foregikk kor­rup­sjon på høyt nivå i Ungarn. Zsolt Varady, som startet Ungar­ns første sosiale medi­um, som en gang var større enn Face­book, sa at han ville starte et nytt nettverk for folk som ønsker å arbei­de aktivt for foran­dring. Han sa at ungar­erne må beg­ynne å tenke nytt for å få den poli­tiske eliten på bedre tanker.

Artikke­len er over­satt fra engel­sk av Gun­nar Nyquist.

Og det er ikke bare kor­rup­sjon på høyt nivå som står på agen­daen. Talere under demon­strasjo­nen snakket om behovet for grunn­leggende endringer i det ungarske skat­tesys­temet. Det å snyte på skat­ten har vært omtalt som en «folke­sport», men nå beg­yn­ner også folk flest å kreve en kursendring. Talerne opp­for­dret demon­stran­tene til å beg­ynne å snakke med naboen om prob­le­mer med kor­rup­sjon i det små. De ba dem gå til de lokale skat­tekon­torene og spørre de ansat­te der om de vet om skat­te­di­rek­tøren har trukket seg ennå.

Avs­lut­ningsvis kan jeg bare gjen­ta ordene til Zoltan Beke­si, en ungarsk kun­st­ner og grün­der: I 25 år har vi lekt demokrati. Det er på tide at vi tar det alvorlig.

TEMA

M

enneske
rettigh
eter

52 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

INGEN KOMMENTARER

Kommentarfeltet til denne artikkelen er nå stengt. Ta kontakt med redaksjonen dersom du har synspunkter på artikkelen.

til toppen