Mandag 5. mai fremsatte den politiske opposisjonen i Bergen et mistillitsforslag mot byråd for klima, miljø og byutvikling Lisbeth Iversen (KrF). Dette var det andre mistillitsforslaget mot Iversen i år. Første gang sto SV og Rødt bak, mens det nye forslaget har støtte også fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Pensjonistpartiet.
De politiske konfliktene rundt Iversen har ført til en ny debatt om parlamentarisme som kommunal styreform. Byparlamentarisme ble innført i Bergen i 2000, 14 år etter at Oslo var først ute med en slik ordning. Styreformen overfører parlamentariske prinsipper til kommunalt nivå, der bystyret med sine 67 medlemmer fungerer som stortingsorgan. Byrådet, bestående av byrådsleder og seks byråder valgt ved flertallsvalg i bystyret, fyller regjeringsfunksjonen som utøvende organ. Byrådet er avhengig av bystyrets tillit, dette er kjernen i parlamentarismen.
Kan gjøre hva som helst?
— Parlamentarismen fungerer ikke, verken i Bergen eller i Oslo, sier professor Frank Aarebrot ved Institutt for sammenliknende politikk, Universitetet i Bergen, til nettavisen Brostein. Han mener byråden har sviktet sin informasjonsplikt, men tror ikke hun må gå av. Medlemmene i byrådet kan nærmest gjøre hva som helst uten at det får alvorlige konsekvenser, mener professoren.
Gir Bergen rådhus parlamentarismen et dårlig rykte? (foto: Vilde Michelsen Værøyvik)
Aarebrot møter motbør fra bergenspolitikerne.
— Det er en kortslutning å diskutere parlamentarisme som system i forbindelse med mistillitsforslaget mot Lisbeth Iversen, sier byrådsleder Monica Mæland (H) til Brostein.
— Man sier ikke at vi har falsk parlamentarisme i Norge bare fordi ingen regjeringer eller statsråder må gå som følge av mistillitsforslag, og det er mange år siden Norge opplevde at en statsråd har måttet gå som følge av et slikt forslag.
— Politikerne ansvarliggjøres
Ifølge byrådsleder Mæland var målet med innføring av parlamentarisme i Bergen at partiene i bystyret skal ansvarliggjøres, og at dette ansvaret skal plasseres tydelig. Hun trekker frem at mistillitsforslag i seg selv viser at kommunen følger parlamentariske prinsipper.
— Vi har en opposisjon og en posisjon som som benytter de virkemidlene parlamentarisme gir, sier hun.
Byrådslederen tror ikke embetsmenn må ta støyten for feil i stedet for ansvarlige byråder.
Underskudd i kommunalt foretak
Under en høring arrangert av Komité for finans og Komité for miljø- og byutvikling torsdag 24. april kom det frem at det kommunale foretaket Bergen Bydrift gikk med 16,3 millioner kroner i underskudd i 2007. Opposisjonen mener Iversen kjente til problemene i Bydrift før bystyret behandlet tertialrapporten i juni 2007, og at informasjon om underskuddet bevisst ble holdt tilbake før valgkampen.
Opposisjonspartiene begrunner mistillitsforslaget med at bystyret har blitt unndratt viktig informasjon, og således ikke har fått mulighet til å fatte beslutninger på et riktig faktagrunnlag. Dette mener de er parlamentarisk uholdbart.
Forslagsstillerne utgjør 26 av 67 medlemmer i bystyret. De trenger støtte fra Venstre, den uavhengige representanten og deler av byrådspartiene for å kunne oppnå flertall for forslaget.
— De gjør det i håp om at kanskje parlamentarismen blir innført, mener Aarebrot.
— De i posisjon må skjønne at noen må ofres av og til, akkurat som regjeringen skjønner at statsråder må ofres av og til.
Han tror imidlertid ikke forslaget vil få konsekvenser for byråd Lisbeth Iversen.
— I Bergen og Oslo har vi falsk parlamentarisme.
Eksemplet Iversen
Varaordfører i Bergen, Trude Drevland (H), sier seg enig med professor Aarebrot i at byråd Lisbeth Iversen trolig ikke vil måtte gå som følge av mistillitsforslaget.
— Lisbeth Iversen representerer et flertallsbyråd, så flertallet vil jo stemme mot forslaget.
Varaordføreren ser ikke dette som et tegn på dårlig fungerende parlamentarisme. Derimot mener varaordføreren at mistillitsforslaget i seg selv er problematisk.
— For å ta eksemplet Iversen, så må jeg jo si det krever en ryddighet hos opposisjonen når man fremmer mistillitsforslag. Her har de jo fremmet forslag på samme sak for andre gang. Opposisjonen drar parlamentarismen ut i det ytterste, de misbruker sin mulighet til å stille mistillitsforslag.
— Drevland svever på en ballong
Arbeiderpartiets Terje Ohnstad, som fremmet mistillitsforslaget på vegne av de fem opposisjonspartiene, mener dagens forslag er velbegrunnet. Da Rødt og SV fremmet det første mistillitsforslaget mot byråd Iversen i februar, stemte Arbeiderpartiet imot. Det forslaget karakteriserer Ohnstad som “tullete”. Partiet valgte imidlertid å involvere seg i et nytt forslag etter at bystyret hadde fått innsikt i saken gjennom en høring.
— Den høringen var nok ikke Trude Drevland til stede på, så hun svever nok på en ballong der oppe uten å vite så mye om hva det dreier seg om. Vi sitter med betydelig mer informasjon i saken i dag, er Ohnstads svar til varaordføreren.
Samtidig deler han Frank Aarebrots syn på at mistillitsforslaget trolig ikke blir vedtatt.
Artikkelforfatteren studerer journalistikk ved Universitetet i Bergen. Artikkelen er basert på to artikler først publisert i nettavisen Brostein.