Haren og skilpadden

Mange statsvitere men­er at val­gkam­p­en har min­dre påvirkn­ing på vel­gernes avgjørelse enn hva man kan få inntrykk av gjen­nom deknin­gen i media. Det tilsynela­tende dra­maet som utspiller seg i ukene før val­get er i virke­ligheten tem­melig forut­sig­bart. Det som gjør at det virk­er mer spen­nende enn det er, er at vel­gerne ikke tuner inn på val­get før de siste ukene før val­get. Av denne grun­nen spret­ter de daglige meningsmålin­gene litt i hytt og vær, før de sak­te, men sikkert fes­ter seg på et visst nivå og hold­er seg der. Dette nivået er også rel­a­tivt forut­sig­bart, for de fleste vel­gerne er vanedyr. Den store majoriteten av vel­gere stem­mer på det samme par­ti­et som de gjorde ved for­rige valg. Av de som er tilbøyelig til å bytte, er det ett tema som gjelder mer enn noe annet — the econ­o­my, stu­pid!. Om man har en pekepinn på hvor­dan det går med økonomien, samt tar hen­syn til for eksem­pel om en av kan­di­datene er sit­tende pres­i­dent, ja, da kan man sånn noen­lunde bereg­ne seg fram til hvor­dan val­get ender. I denne sam­men­hen­gen spiller val­gkam­p­en en rolle, men da først og fremst som en oppl­y­sende pros­ess, hvor vel­gerne får anled­ning til å minnes på hvilken kan­di­dat de bør velge.

Ifølge dette per­spek­tivet blir hen­delser som TV-debat­ter, reklamekam­pan­jer og småblem­mer under­veis i val­gkam­p­en bare krus­ninger på det store poli­tiske havet, uten noen som helst varig effekt annet enn å ha holdt val­gkampmedar­bei­dere og poli­tiske snakke­hoder beskjeftiget fram til neste lønningsslipp.

Om det finnes noen som har lest tidligere inn­legg på denne bloggen, vil de ikke finne det opp­sik­tsvekkende når jeg bek­jen­ner meg til dette per­spek­tivet på val­gkam­p­ens betyd­ning. Bare timer før den første pres­i­den­tkan­di­dat­de­bat­ten fores­lo jeg at val­get etter alle sole­merk­er var over. All opp­sam­let kunnskap fra tidligere valg indik­er­er at Oba­ma skal ta denne run­den, av grun­ner som har vært blogget om tidligere. Men så dominer­er Rom­ney den første debat­ten, trykker inn tur­bok­nap­pen og kom­mer opp i ryggen på Oba­mamo­bilen ved siste run­de­passer­ing. Var det ikke over likev­el? Som Trygve Svens­son har skrevet om har Oba­ma slått tilbake etter den første debat­ten, og både predik­sjon­s­marked­er og tal­lknusere som Nate Sil­vers fivethir­tyeight står fast på at Oba­ma er favorit­ten til å vinne. Jeg støt­ter meg fremde­les på disse barome­trene, og men­er fort­satt at val­gkam­p­ens påvirkn­ing på valgut­fal­l­et generelt er overvur­dert. Likev­el skjed­de det beveg­elser i denne val­gkam­p­en som vis­er at der­som ikke begge kan­di­datene lev­er­er på det høye nivået som for­ventes av dem i ukene før val­get, ja, så kan det defin­i­tivt være avgjørende for utfal­l­et. Som en kon­sekvens har vi fått en spen­nende val­gkamp til siste slutt.