Over 200 universiteter og høyskoler over hele verden er medlem av Scholars at Risk, et internasjonalt nettverk som jobber for å fremme ytringsfrihet og akademisk selvstendighet. I Norge er Universitetet i Oslo foreløpig eneste deltaker. Nå vil Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond (SAIH) at de øvrige utdanningsinstitusjonene i Norge skal følge etter. SAIHs lokallag i Bergen konsentrerer seg om de lokale institusjonene.
– Vi må gå foran som et godt eksempel og vise at vi er solidariske. Vi har tross alt noen av de største og ledende utdanningsinstitusjonene i Norge, sier Tone Bakken, økonomiansvarlig i SAIH Bergen.
Akademisk frihet forplikter
Scholars at Risk (SAR) skaffer midlertidige arbeidsmuligheter for akademikere som av politiske grunner ikke kan utføre sitt arbeid ved egen institusjon (se tidligere artikkel i Vox Publica om nettverket).
Under SAIHs kampanje 6.–10. oktober, vil lokallaget drive lobbyvirksomhet ved de tre institusjonene i Bergen, Handelshøyskolen. Universitetet og Høgskolen.
– Vi skal prøve å informere om nettverket gjennom samtaler og foredrag. Deretter skal vi prøve å komme i kontakt med folk som har litt innflytelse, og så får vi ta det derfra. Vårt mål er at flest mulig blir medlemmer, sier Bakken.
Politikerne har gitt SAIH nye og bedre kort på hånden. Marit Egner, rådgiver ved forsknings- og administrativ avdeling ved Universitetet i Oslo (UiO) og kontaktperson for SAR, viser til Stortingets endring av universitets- og høyskoleloven i fjor. “Universiteter og høyskoler skal fremme og verne akademisk frihet”, lyder formuleringen.
– Det står nå i loven. Derfor vil det være naturlig at flere universiteter blir med i nettverket, sier Egner.
– Få motargumenter
Lokallaget i Bergen vil også kjøre i gang en underskriftskampanje.
– Vi vil vise at studentene bryr seg og er engasjerte. Jo flere underskrifter vi får, jo lettere blir det å nå fram til institusjonene, sier Bakken.
SAIH Bergen vil stå på stand ved de ulike fakultetene under alle kampanjedagene, og har stor tro på at mange vil skrive under.
– Det finnes få motargumenter for akademisk frihet. Jeg tror ikke det blir vanskelig å få studentene engasjerte. Vi håper at så mange som mulig stiller opp, sier hun.
Siri Luthen, nestleder ved SAIH Norge, mener at et medlemskap i SAR først og fremst er en symbolsk handling.
– Man tar et viktig standpunkt som utdanningssted. Kampen for å få lov til å studere og forske på hva man vil er en internasjonal kamp, sier hun, og understreker at det å ta imot akademikere utenifra kan være en viktig ressurs for skolene.
– Å være vertskap for en student eller forsker fra et annet land kan gi nye impulser. Man får gode gjesteforelesere, ny kunnskap og nye perspektiver. Det er en situasjon alle vinner på.
– Gode erfaringer
Universitetet i Oslo ble medlem i SAR i 2001, og har så langt vært vertskap for to forskere, en fra Zimbabwe og en fra Iran.
– De hadde begge et opphold her på tre måneder. Våre erfaringer med nettverket er utelukkende gode, sier Marit Egner.
Som en del av nettverket har UiO fått mulighet til å sette akademisk frihet på dagsorden gjennom seminarer og debatter.
– Vi har vært med på seminarer både i Norge og internasjonalt. Det skjer jevnlig noe her ved universitetet som retter oppmerksomheten mot emnet. At vi er medlem i SAR, sier noe om hvilke verdier vi har som universitet, sier hun.
Nå ønsker hun flere med på laget, og er ikke i tvil om at Bergen bør følge etter.
– Jo flere vi blir, jo sterkere står vi, sier hun.
Selv drømmer hun om å bruke kunnskapen universitetet har fått gjennom nettverket til å hjelpe utdannede flyktninger som allerede er kommet til Norge.
– På en eller annen måte ønsker vi å knytte oss opp til disse, men vi er fremdeles bare i tenkeboksen. Noe mer enn det kan jeg ikke si, men vi tar gjerne med oss noen andre på laget, sier hun.
Se mer informasjon om kampanjen på SAIHs sider.