Journalist med medier og internett som spesialfelt. Redaktør i Vox Publica.
Politiske data, energidata og informasjon om offentlige toaletter.
Den danske IT- og Telestyrelsen deler i dag ut prisene i idekonkurransen “Offentlige data i spil”. De tre vinnerne viser spennvidden i mulighetene for viderebruk av offentlig sektors data:
Husets Web: Bruker offentlige data om privatboliger til å beregne og optimere boligens energiforbruk.
Politisk data API: Henter inn data om politikk fra institusjoner i Danmark, behandler dataene og stiller dem til rådighet for viderebruk. For eksempel i prosjektet Folkets ting.
Finn nærmeste toalett: Tjeneste som gjør det lettere å finne offentlige toaletter i byer. Begynte som en tjeneste for København, men det arbeides nå med å utvide den til hele Danmark. Mer om prosjektet.
Vinnerne får økonomisk støtte til å videreutvikle og realisere ideene.
Konferansen kan følges via Twitter med søkeordet #odis.
Del blogginnlegget:
Many approaches, same interest: The Bergen seminar on open government data brought together journalists, academics, civil servants and business innovators.
The seminar with the optimistic headline “Give us our data” was organised by the Infomedia department at the University of Bergen. The department has initiated and funded a fact-finding project on Norwegian government data this autumn, hoping that the project report and the seminar can help move the topic higher up on the political and business agendas.
A whole catalogue of interesting facts and opinions about government data — that’s what I’m taking away from the seminar (of course, as I helped organise it this is a completely subjective and biased view!).
Open data as a topic is unusual in that it brings together people with very different roles and backgrounds, from computer scientists via public sector specialists to journalists, business entrepreneurs and innovative civil servants. The presentations and debates at the seminar always zoomed in on the same questions, but from different angles: Why should more government data be made public? What obstacles are in the way and how can they be passed? What can we do with the data?
Del blogginnlegget:
Britene lanserer offentlig dataportal i betaversjon, med 3.000 datasett.
Den sentrale inngangen til datakilder i britisk offentlig sektor, data.gov.uk, er som ventet ute på nett i dag. I skrivende stund er siden veldig treg — mange inne? –, men det ser lovende ut. Fremfor alt er det fint at så mange som nær 3.000 datasett er tilgjengelig ved lansering, som ReadWriteWeb noterer.
Guardian har et ekstremt interessant referat fra lanseringen av data.gov.uk. Det er åpenbart at diskusjonene i stor grad er direkte overførbare til norske forhold.
Det er også interessant at data.gov.uk framhever applikasjoner så tydelig. Det er jo tross alt intelligent bruk av dataene, ikke datasettene i seg selv, som skal skape nytte for publikum.
Her er prinsippene teamet bak data.gov.uk sier de bygger på:
Del blogginnlegget:
Increased costs and concerns over misinterpretations of data seen as most important obstacles to opening up government data in Norway.
A project group at The University of Bergen’s Department of Information Science and Media Studies has during the past few months surveyed Norwegian state agencies and interviewed civil servants in different state and local government agencies about their views and policies regarding the release of data sources for re-use. The findings have been published in Norwegian in the project report “Fakta først” (pdf, 14 MB). Here you can read the project report summary in English:
Del blogginnlegget:
Spør fornyingsministeren om hun vil gjøre noe for å frigi offentlige data.
I dag avholdt vi som forhåndsannonsert vårt seminar i Bergen om viderebruk av offentlig sektors datakilder. Dette var avslutningen på kartleggingsprosjektet vi har rapportert om her på bloggen de siste månedene. Og i dag presenterte vi også vår rapport “Fakta først” (pdf, 14 MB).
Vi kommer tilbake med inntrykk og presentasjoner fra seminaret, men i mellomtiden må jeg notere at finanskomiteens leder Torgeir Micaelsen (Ap) har skrevet brev til fornyingsminister Rigmor Aasrud (Ap) med følgende spørsmål om hva hun har tenkt å foreta seg med nettopp temaet offentlig sektors data:
Vil Fornyningsministeren ta initiativ til at det etableres en felles offentlig portal for publisering av datasett tilsvarende data.gov?
Hvordan vil Fornyingsministeren jobbe for å sikre økt gjenbruk av offentlige informasjonsressurser?
Hvordan vurderer Fornyningsministeren verdiskapningspotensialet ved økt tilgjengeliggjøring av offentlige data i Norge?
Dette er vi mange som lurer på, og etablering av en norsk data.gov er en av anbefalingene vi kommer med i rapporten.
Vi venter spent på svarene.
Del blogginnlegget:
Rapport om offentlige datakilder i Norge er klar.
Kartleggingen av offentlig sektors datakilder i Norge har pågått i perioden august til desember 2009. Vi (det er Gudrun T. Grene, Line T. Reiersen og undertegnede) har forsøkt å besvare to hovedspørsmål:
På denne bloggen har vi rapportert underveis om foreløpige resultater og viderebrakt nyheter om temaet fra inn- og utland. Nå foreligger rapporten, som du kan laste ned i sin helhet i pdf-format her. (OBS stor fil, 14 MB. Publisert under CC-lisens “Navngivelse 3.0 Norge” — se nederst).
Rapporten rundes av med noen forslag til tiltak som vi tror kan bidra til økt oppmerksomhet om og frigivelse av datakilder i norsk offentlig sektor.
Utgangspunktet må være et enkelt definert mål: Flere offentlige datakilder må frigis for viderebruk. Og dette må selvsagt gjøres på en måte som ikke truer personvernet.
Initiativet ligger først og fremst i offentlig sektor, og spesielt hos Fornyings- og administrasjonsdepartementet (FAD). Kartleggingen har vist at kompetansen og interessen for åpne data er ujevnt fordelt på fag- og forvaltningsnivåer, og det er mange virksomheter som ligger langt framme og kan bidra med avgjørende erfaringer som vil komme godt med når et slikt mål skal virkeliggjøres.
Tiltakene vi foreslår knytter seg til kunnskap og kompetanse, regler og rammeverk, insentiver og virkemidler.
Del blogginnlegget:
London by frigir 200 datasett for viderebruk.
Ordfører Boris Johnson åpnet prototypversjonen av London DataStore i dag, og hadde fått med seg Barack Obamas “teknologidirektør” Aneesh Chopra og Googles direktør for Storbritannia på lanseringen.
Til å begynne med frigir London 200 datasett om blant annet økonomi, kriminalitet, demografi, arbeidsmarked, helse og politikk. Datakildene er til fri viderebruk, uten begrensninger.
Noe av det mest interessante er at data-åpningen ledsages av at innovasjonsfondet 4iP utlyser opptil 200.000 pund i prosjektmidler til utviklermiljøene — naturligvis for å inspirere til at de hurtigere kommer opp med smarte, innsiktsfulle løsninger for viderebruk av dataene. 4iP har nylig investert i ScraperWiki, et verktøy for å samle inn data fra offentlig sektor.
Johnson har store forhåpninger:
The US has led the way on this idea of setting their data free for anyone – students, campaigners, software developers – to use. Now it’s time for Britain to get up to speed and I want London, as the greatest city in the UK, to be at the forefront of this revolution, that will not only increase democracy, but also provide a potential money-spinner for the city’s hugely important software development sector.
Nettstedet Openly Local, som har eksistert noen måneder, samler data fra britiske byer og kommuner og presenterer dem på lettfattelig vis. Det er nok flere slike prosjekter Johnson håper på.
Del blogginnlegget:
Bare en av tre statlige virksomheter vi undersøkte opplyste om egne datakilder på hjemmesiden.
Helt siden vi begynte arbeidet med å kartlegge offentlige data, var det klart at det er et stort behov for helt grunnleggende informasjon om hva slags datakilder som finnes rundt om i ulike offentlige virksomheter og etater. Det inspirerte til ideen om en enkel test av hvordan offentlige virksomheter informerer om datakilder på sine egne nettsteder.
En avgrensing var nødvendig. Vi tok utgangspunkt i Norge.nos liste over våre styresmakter og valgte å ta for oss alle nettsteder til virksomheter innen den utøvende statsmakt: Departementene, direktorater og tilsyn, ombud, fylkesmenn, råd og utvalg. Totalt utgjør disse 125 virksomheter, som altså er fordelt på ulike nivåer og fagområder i statsforvaltningen og av svært ulik størrelse og innretning.
Dette var de sentrale spørsmålene vi sjekket:
Del blogginnlegget:
Åpning av offentlig sektors data har rykket opp til topps på den politiske dagsordenen i USA og Storbritannia.
7. desember presenterte statsminister Gordon Brown den britiske regjeringens nye plan for reform av offentlig sektor under tittelen “Smarter government”. Både i Browns tale og handlingsplanen legges det stor vekt på frigivelse av offentlig sektors datasett. Regjeringen lover en “radikal åpning” av datakilder og en “sterk satsing på mer transparens”.
En egen liste med prinsipper for offentlig sektors håndtering av data ble presentert. Her loves det blant annet at offentlige data skal publiseres i maskinlesbar form, tilrettelagt for viderebruk. Det skal bli lett å finne fram til datasett ved å gå til ett sentralt nettsted som skal hete www.data.gov.uk (det er ikke lansert ennå). Data skal offentliggjøres med en lisens som legger til rette for viderebruk, også kommersiell. Her er den britiske regjeringens prinsipper for offentlige data:
Del blogginnlegget:
Bli med på seminar om offentlige data i Bergen 12. januar.
Programmet er nå klart for seminaret vi har valgt å kalle “Give us our data”: The democratic potential of open government data. Tid og sted: Neptun Hotel i Bergen 12. januar. Seminarspråket blir engelsk. Alle detaljer finner du på Agora-kalenderen. Påmelding til gjartrud.kolas@infomedia.uib.no.
Vi er veldig glad for at Simon Rogers fra The Guardians Datablog tar turen over Nordsjøen. Guardian har satset konsistent på journalistisk bruk av offentlige data, og har også vært pådriver for frigivelse av data i Storbritannia.
Likeledes blir det spennende å høre Cahtrine Lippert fra IT- og Telestyrelsen i Danmark fortelle om erfaringene med digitalisér.dk.
Harald Groven skal snakke om datakilder som i dag er utilgjengelige, men som etter hans mening burde kunne frigis. Gaute Tjemsland vil fortelle om TV 2s erfaringer med datastøttet journalistikk. Funn fra kartleggingen av norske forhold som vi har gjort på UiB og fortalt om på denne bloggen i høst, vil bli presentert. Og vi håper på mange innspill og god debatt om disse temaene. Velkommen!
Del blogginnlegget:
Å frigi offentlige data er det viktigste IT-politiske grepet for å styrke innovativ næringsvirksomhet.
Det er ikke jeg som hevder det, men en som har mer greie på temaet. På workshopen Fornyings- og administrasjonsdepartementet (FAD) og Origo arrangerte sist onsdag, var dette et av Håkon Wium Lies poenger. I løpet av 2010 må FAD definere standardlisenser for offentlige data som sikrer gjenbruk av dataene, lød utfordringen fra Operas teknologidirektør. Å konsentrere seg om det juridiske er den beste prioriteringen FAD kan gjøre, mente han.
Wium Lie så i prinsippet bare to grunner til ikke å legge ut data: Hensynet til personvernet og til rikets sikkerhet. Og dette er jo uansett forhold som må vurderes ved publisering av offentlig informasjon.
Origo har publisert presentasjoner og video fra alle innledningene, inkludert undertegnedes.
Del blogginnlegget:
Vil mediene satse mer på databasert journalistikk i 2010? Håpet lever.
Den svenske mediebloggen Same Same But Different har satt i gang en spennende serie der de forsøker å se inn i krystallkulen: Hva vil skje i møtet mellom gamle og nye medier i 2010?
I dag er det utviklingsredaktør Pelle Sten i Svenska Dagbladets tur, og han framhever “databasjournalistik” — journalistikk via programmering, datastøttet journalistikk — som en av trendene som vil skimtes tydeligere neste år. I Sverige er det valgår, og det bør inspirere redaksjonene, mener han:
Del blogginnlegget:
Designere tegner og forteller: Hvordan frigi offentlige data på korrekt vis?
Du arbeider i en offentlig virksomhet og vurderer å frigi datasett. Hva er viktig å tenke på? På denne bloggen har du før kunnet lese Eirik Stavelins utkast til bruksanvisning beregnet på nettopp slike situasjoner.
Takket være Ton Zijlstra og James Burke kan du nå ta et syvmilssteg til, og att på til få noe å henge på veggen!
Som del av et prosjekt for nederlandske myndigheter har de to laget denne lekre visuelle framstillingen av vurderingsprosessen før datasett kan frigis.
Del blogginnlegget:
Mer om de britiske vyene for viderebruk av offentlige data.
Frigivelsen av kartdata i Storbritannia, som jeg skrev om i går, settes her inn i sin kontekst i et innlegg signert Tim Berners-Lee og Nigel Shadbolt:
Del blogginnlegget:
