Journalist med medier og internett som spesialfelt. Redaktør i Vox Publica.
De konservative prøver å overgå Labour i løfter om frigivelse av offentlig sektors data.
Årets parlamentsvalg i Storbritannia blir det første “datavalget”, skriver Simon Rogers i The Guardian. Utrolig nok er det blitt trendy å snakke om datakilder. I går la de konservative fram et digitalt manifest hvor målet er å overgå Gordon Browns arbeiderparti i løfter om frigivelse av datakilder (les hele manifestet nedenfor). På de britiske øyer er det rett og slett oppstått hard konkurranse om å gjøre offentlig sektors data tilgjengelig for viderebruk.
Del blogginnlegget:
Statsministeren inviterte bloggere, fikk råd om offentliggjøring av data og digital forvaltning.
Fem bloggere med ulik bakgrunn og interesser ble sist uke invitert til å gi statsministeren noen velvalgte råd om nettbasert kommunikasjon. Bente Kalsnes fra Origo forteller at hun brukte anledningen til blant annet å oppfordre statsministeren til å ta tak i offentliggjøring av datakilder for viderebruk. Forhåpentlig tok Stoltenberg dette poenget, slik at spørsmålet blir forankret på høyeste politiske nivå (det har manglet i Norge til nå, til tross for lovende toner fra fornyingsministeren i det siste).
Også en av de andre bloggerne, Børge A. Roum, trakk fram åpne data overfor statsministeren. I denne videoen forteller hver av de fem hva de la vekt på i samtalen:
Initiativet er et ledd i regjeringens nettsatsing Samarbeid for arbeid.
Del blogginnlegget:
Tim Berners-Lee med peptalk om potensialet i åpne data.
For et år siden gikk en video av Tim Berners-Lees presentasjon på konferansen TED runden på nettet. Det var her Sir Tim fikk publikum til å rope i kor etter “Raw data now!” Mye har skjedd på det året, ikke minst etter at Berners-Lee selv fikk oppdraget fra Gordon Brown om å gjøre tilgjengelig mest mulig data fra britisk offentlig sektor. I videoen nedenfor er web-oppfinneren tilbake på TED i februar i år, og leverer en oppdatering av hva som er skjedd siden i fjor. Som han konkluderer: “We have only just started”:
(først sett på Epsiplatform).
Del blogginnlegget:
Stort økonomisk potensial i frigivelse av offentlig sektors data, ifølge ny dansk rapport.
Med små investeringer i tilrettelegging av offentlig sektors data for viderebruk kan den danske stat stimulere til verdiskaping for minst 600 millioner kroner, skriver konsulentselskapet Gartner i en rapport laget for den danske IT- og Telestyrelsen. I tillegg kommer de bredere samfunnsmessige gevinstene.
Tallfestingen av det økonomiske potensialet har vakt en del interesse. Det er ikke så merkelig, fordi det har vært laget få slike beregninger tidligere. Én grunn til det er at de ikke er enkle å lage, noe Gartner også poengterer i rapporten. I sitt anslag har konsulentene støttet seg på britiske estimater fra 2006 og overført dem på danske forhold. De skriver at anslaget er forsiktig, så potensialet kan være atskillig høyere.
Hva slags verdiskaping er det snakk om? I rapporten pekes det på to ulike typer direkte økonomisk verdi av data-gjenbruk:
Del blogginnlegget:
Post- og teletilsynet begynner i feil ende med kart over mobilmaster.
Post- og teletilsynet presenterte for noen dager siden sin nye tjeneste kalt finnsenderen.no. Her er mobiltelefoni-master plottet inn på norgeskartet, og det er tilknyttet en strålingskalkulator man kan bruke for å finne ut om en er utsatt for farlig stråling.
Dette er en nyttig tjeneste, men den har også en veldig tydelig mangel: Dataene bak tjenesten er ikke publisert. Dermed stenges muligheten for andre aktører — utviklere, redaksjoner, aktivister — til å bruke dataene i andre sammenhenger. For eksempel kan det være veldig interessant å sammenstille mobilmast-dataene med andre miljødata som offentlige virksomheter publiserer. En åpenbar ide er å samle så mange kilder for lokale miljødata som mulig og presentere dem i sammenheng.
Del blogginnlegget:
Fornyingsministeren vil også ha fram fakta om verdiskapingspotensialet i åpne data.
I januar sendte finanskomiteens leder Torgeir Micaelsen brev til fornyingsminister Rigmor Aasrud med konkrete spørsmål om framdriften i arbeidet med frigivelse av offentlige data, og nå har han fått svar. Et av spørsmålene gjaldt om Aasrud vil ta initiativ til at det etableres en felles offentlig portal for publisering av datasett tilsvarende amerikanske data.gov. Svaret er lovende:
I første omgang er det viktigste vi kan gjøre å sørge for at det finnes informasjon om hva som er tilgjengelig for viderebruk, hvor man finner slik informasjon, på hvilke vilkår og til hvilken pris. Det største hinderet for full utnyttelse av det potensialet for viderebruk som ligger i offentlig informasjon er, ifølge en undersøkelse publisert av EU våren 2009, nettopp manglende oversikt over hva som finnes tilgjengelig for viderebruk. Nå ser vi fremveksten av ulike “data.gov”-løsninger. England, Sverige og Danmark har alle egne varianter av slike portaler. Jeg vil se på muligheten til å utvikle og gjøre tilgjengelig en norsk variant og har allerede satt i gang arbeidet. (min uth.)
Del blogginnlegget:
Frigivelse av offentlig sektors data kan ordnes “med lover og forskrift”.
Teknologirådet arrangerte i går et møte med fornyingsminister Rigmor Aasrud, der interesserte kunne stille spørsmål til statsråden som har ansvaret for regjeringens IT-politikk. Jeg var ikke til stede, men via Teknologirådets eget live-blogg-referat får vi likevel innblikk i hva Aasrud sa — og her er det selvsagt spesielt interessant å høre om hennes holdninger til frigivelse av offentlig sektors data. Med litt velvilje kan uttalelsene tolkes som at spørsmålet har krøpet noe høyere opp på dagsordenen i det siste. Aasrud slår fast hovedprinsippet om at data skal kunne viderebrukes kostnadsfritt, og åpner for å bruke lov og forskrift for å få motvillige etater til å gjøre sine datakilder tilgjengelig.
Her er fra den delen av referatet som omhandler offentlige data (minimalt redigert):
Del blogginnlegget:
Bare harde fakta og tunge eksempler duger for å overbevise politikere om nytten av å frigi data.
Interessen for viderebruk av offentlig sektors data har tilsynelatende aldri vært større. Briter og amerikanere har gått foran med sine nasjonale og lokale datakildesamlinger. Men dette er bare begynnelsen. Skal det bli virkelig dynamikk og fart over utviklingen, må faktagrunnlaget bli bedre, sier John Sheridan, en av dem som har arbeidet fram den britiske data.gov.uk. Politikere vil ikke ta tunge prinsippbeslutninger om frigivelse av datakilder uten å basere dem på “evidens” — et solid empirisk grunnlag. Løse anekdoter og optimistiske vyer holder ikke.
Del blogginnlegget:
Politiske data, energidata og informasjon om offentlige toaletter.
Den danske IT- og Telestyrelsen deler i dag ut prisene i idekonkurransen “Offentlige data i spil”. De tre vinnerne viser spennvidden i mulighetene for viderebruk av offentlig sektors data:
Husets Web: Bruker offentlige data om privatboliger til å beregne og optimere boligens energiforbruk.
Politisk data API: Henter inn data om politikk fra institusjoner i Danmark, behandler dataene og stiller dem til rådighet for viderebruk. For eksempel i prosjektet Folkets ting.
Finn nærmeste toalett: Tjeneste som gjør det lettere å finne offentlige toaletter i byer. Begynte som en tjeneste for København, men det arbeides nå med å utvide den til hele Danmark. Mer om prosjektet.
Vinnerne får økonomisk støtte til å videreutvikle og realisere ideene.
Konferansen kan følges via Twitter med søkeordet #odis.
Del blogginnlegget:
Many approaches, same interest: The Bergen seminar on open government data brought together journalists, academics, civil servants and business innovators.
The seminar with the optimistic headline “Give us our data” was organised by the Infomedia department at the University of Bergen. The department has initiated and funded a fact-finding project on Norwegian government data this autumn, hoping that the project report and the seminar can help move the topic higher up on the political and business agendas.
A whole catalogue of interesting facts and opinions about government data — that’s what I’m taking away from the seminar (of course, as I helped organise it this is a completely subjective and biased view!).
Open data as a topic is unusual in that it brings together people with very different roles and backgrounds, from computer scientists via public sector specialists to journalists, business entrepreneurs and innovative civil servants. The presentations and debates at the seminar always zoomed in on the same questions, but from different angles: Why should more government data be made public? What obstacles are in the way and how can they be passed? What can we do with the data?
Del blogginnlegget:
Britene lanserer offentlig dataportal i betaversjon, med 3.000 datasett.
Den sentrale inngangen til datakilder i britisk offentlig sektor, data.gov.uk, er som ventet ute på nett i dag. I skrivende stund er siden veldig treg — mange inne? –, men det ser lovende ut. Fremfor alt er det fint at så mange som nær 3.000 datasett er tilgjengelig ved lansering, som ReadWriteWeb noterer.
Guardian har et ekstremt interessant referat fra lanseringen av data.gov.uk. Det er åpenbart at diskusjonene i stor grad er direkte overførbare til norske forhold.
Det er også interessant at data.gov.uk framhever applikasjoner så tydelig. Det er jo tross alt intelligent bruk av dataene, ikke datasettene i seg selv, som skal skape nytte for publikum.
Her er prinsippene teamet bak data.gov.uk sier de bygger på:
Del blogginnlegget:
Increased costs and concerns over misinterpretations of data seen as most important obstacles to opening up government data in Norway.
A project group at The University of Bergen’s Department of Information Science and Media Studies has during the past few months surveyed Norwegian state agencies and interviewed civil servants in different state and local government agencies about their views and policies regarding the release of data sources for re-use. The findings have been published in Norwegian in the project report “Fakta først” (pdf, 14 MB). Here you can read the project report summary in English:
Del blogginnlegget:
Spør fornyingsministeren om hun vil gjøre noe for å frigi offentlige data.
I dag avholdt vi som forhåndsannonsert vårt seminar i Bergen om viderebruk av offentlig sektors datakilder. Dette var avslutningen på kartleggingsprosjektet vi har rapportert om her på bloggen de siste månedene. Og i dag presenterte vi også vår rapport “Fakta først” (pdf, 14 MB).
Vi kommer tilbake med inntrykk og presentasjoner fra seminaret, men i mellomtiden må jeg notere at finanskomiteens leder Torgeir Micaelsen (Ap) har skrevet brev til fornyingsminister Rigmor Aasrud (Ap) med følgende spørsmål om hva hun har tenkt å foreta seg med nettopp temaet offentlig sektors data:
Vil Fornyningsministeren ta initiativ til at det etableres en felles offentlig portal for publisering av datasett tilsvarende data.gov?
Hvordan vil Fornyingsministeren jobbe for å sikre økt gjenbruk av offentlige informasjonsressurser?
Hvordan vurderer Fornyningsministeren verdiskapningspotensialet ved økt tilgjengeliggjøring av offentlige data i Norge?
Dette er vi mange som lurer på, og etablering av en norsk data.gov er en av anbefalingene vi kommer med i rapporten.
Vi venter spent på svarene.
Del blogginnlegget:
Rapport om offentlige datakilder i Norge er klar.
Kartleggingen av offentlig sektors datakilder i Norge har pågått i perioden august til desember 2009. Vi (det er Gudrun T. Grene, Line T. Reiersen og undertegnede) har forsøkt å besvare to hovedspørsmål:
På denne bloggen har vi rapportert underveis om foreløpige resultater og viderebrakt nyheter om temaet fra inn- og utland. Nå foreligger rapporten, som du kan laste ned i sin helhet i pdf-format her. (OBS stor fil, 14 MB. Publisert under CC-lisens “Navngivelse 3.0 Norge” — se nederst).
Rapporten rundes av med noen forslag til tiltak som vi tror kan bidra til økt oppmerksomhet om og frigivelse av datakilder i norsk offentlig sektor.
Utgangspunktet må være et enkelt definert mål: Flere offentlige datakilder må frigis for viderebruk. Og dette må selvsagt gjøres på en måte som ikke truer personvernet.
Initiativet ligger først og fremst i offentlig sektor, og spesielt hos Fornyings- og administrasjonsdepartementet (FAD). Kartleggingen har vist at kompetansen og interessen for åpne data er ujevnt fordelt på fag- og forvaltningsnivåer, og det er mange virksomheter som ligger langt framme og kan bidra med avgjørende erfaringer som vil komme godt med når et slikt mål skal virkeliggjøres.
Tiltakene vi foreslår knytter seg til kunnskap og kompetanse, regler og rammeverk, insentiver og virkemidler.
Del blogginnlegget:
