Journalist med medier og internett som spesialfelt. Redaktør i Vox Publica.
Hvor var G.I. Joe i perioden 1950-2005?
Medier i inn- og utland rapporterer i dag om den amerikanske forsvarsledelsens beslutning om å trekke ut to brigader fra den gjenværende styrken på 80.000 soldater stasjonert i Europa (mange medier skriver at to brigader er 7000 soldater, mens Washington Post sier det blir 10-15.000). USA ønsker å styrke nærværet i Asia/Stillehavet, samtidig som militærutgiftene må kuttes.
Basert på et datamateriale fra Heritage Foundation har Karl Sluis laget en fin interaktiv visualisering av det globale nærværet av amerikanske soldater i perioden 1950-2005. Visualiseringen fungerer best på visualizing.org, så klikk deg dit. Jeg likte bruken av piltaster for å bevege seg fra år til år, det gjør det lett å studere utviklingen i ro og mak. Merk omfanget av soldater i Europa under hele den kalde krigen.
Fordi dataene ikke er oppdatert etter 2005, får man ikke med den nylige uttrekningen av tropper fra Irak.
Datasettet kan lastes ned fra Heritage Foundations sider.
Mer demokrati: Lovende dugnadsprosjekt skal vise hva stortingsrepresentantene stemmer.
En av de mest opplagte og viktigste anvendelsene av offentlige data nærmer seg endelig. Får vi håpe. Lørdag arrangerer NUUG og Holder de ord en dugnad i Oslo med ambisiøs målsetting. Stortinget er i ferd med å åpne tilgangen til voteringsdata. NUUG/Holder de ord ønsker å “utvikle en prototype som tilgjengeliggjør dataene i åpent format og på en nettside.” Konkrete mål for dugnaden:
Jeg håper også medier og journalister biter seg merke i dette initiativet — og bidrar til det. Datajournalister bør gå på dugnaden, men like viktig: Redaksjoner må begynne å tenke på hvordan de selv kan bruke dataene til å styrke den politiske journalistikken.
Også i lokaldemokratiet har publisering og intelligent presentasjon av voteringsdata stort potensial, men i mange kommuner finnes rett og slett ikke dataene. Smart bruk av dataene fra Stortinget kan i neste runde forhåpentlig føre til at også kommunene og lokalmediene innser betydningen.
Forskningsprosjekt avdekker den reelle fordelingen av CO2-utslipp verden over.
Forskningsprosjektet “The Supply Chain of CO2 emissions” kobler data om utslipp fra fossile energikilder fordelt på land og regioner med data om verdenshandel og økonomi. Slik kan utslippskilder spores gjennom hele den globale forsyningskjeden. Det gjør det bl.a. mulig å se hvor i verden CO2 ble sluppet ut for å produsere de varer og tjenester som forbrukes i et bestemt land. En kan også gå et skritt til bakover i kjeden og se hvor det fossile brenselet som trengtes for å produsere de samme varene og tjenestene, stammer fra.
Bak prosjektet står forskere fra Carnegie Institution for Science og norske Cicero.
The Supply Chain of CO2 emissions:
Blogginnlegget ble først publisert i nettmagasinet Energi og Klima.
EU vil gjøre det lettere – og i de fleste tilfeller gratis – å gjenbruke offentlig sektors data.
Ved å åpne opp for økt gjenbruk av offentlige data kan EUs økonomi styrkes med 40 milliarder euro i året, mener EU-kommissær Neelie Kroes. Mandag la hun fram EU-kommisjonens nye strategi for åpne data, et område der reformer kan utløse ny og sårt tiltrengt økonomisk vekst i Europa.
En sentral del av den nye strategien er en revidering av direktivet om viderebruk av offentlig sektors informasjon (PSI). Direktivet er implementert i Norge, og endringene som nå foreslås vil også gjelde her.
En endring med potensielt store konsekvenser er at offentlige myndigheter bare skal kunne ta betaling tilsvarende marginalkostnaden for å levere ut data. I praksis vil dette si at tilgang til offentlige data i de fleste tilfeller blir gratis. Det er vanskelig å si nå om denne nye regelen vil føre til at Statens kartverk må frigi sine data — den evige konfliktsaken i norsk sammenheng. Direktivforslaget har et unntak for “eksepsjonelle tilfeller”, særlig der hvor myndighetsorganer genererer en “substansiell del” av sine driftsinntekter ved utnytting av opphavsrett.
Les hele innlegget »
Dataverksted, hackathon… Hva kan lages med offentlige data?
Sett av førstkommende fredag 2. desember hvis du bor i Bergen eller Oslo og er interessert i potensialet i offentlige data — om du nå er utvikler, journalister, designer, byråkrat eller noe annet. I begge byer arrangeres et juledataverksted eller hackathon eller hackday (kjært barn har osv…).
DIFI, Fornyingsdepartementet, MediArena og en bråte andre er med på å arrangere.
Også i fjor ble det arrangert slike verksteder. Jeg deltok på begge, og varianten i Bergen var mest vellykket av én veldig klar årsak: Deltakerne ble gitt definerte oppdrag om å lage noe ut av to utvalgte datasett. En slik innsnevring av materiale må til for å konsentrere kreativiteten i grupper når tiden man har til rådighet er så knapp. Resultatene ble da også imponerende.
I år får deltakerne i begge byer tilgang på enhetsregisteret fra Brønnøysund.
Arrangementene inngår i den internasjonale dagen for åpne data — sjekk Open Data Day.
OPPDATERING: Her er forslagene til applikasjoner og løsninger som ble produsert i løpet av dagen.
Åpne data gjør bistand mer åpen og effektiv, men Norge følger ikke opp internasjonalt samarbeid om standarder.
Norge kommer bare på 27. plass på en ny rangering av åpenhet om bistandsinformasjon laget av organisasjonen Publish What You Fund. Resultatet karakteriseres som “særlig skuffende”, fordi Norge er blant giverne av bistand som tradisjonelt er blitt oppfattet som ledende innen effektivitet og åpenhet.
Publish What You Fund-indeksen for 2011 toppes av Verdensbanken foran The Global Fund. Sverige kommer på sjetteplass og Danmark er nr. 8.
En viktig årsak til at Norge representert ved Norad scorer så lavt i forhold til nabolandene er den manglende oppfølgingen av det internasjonale initiativet om åpning av data om bistand (IATI). Felles standarder og regler for publisering av data i hele bistandens leveringskjede — fra den opprinnelige bevilgningen til ferdig prosjekt — utarbeides av IATI-sekretariatet. Målet er full sporbarhet av bistandsmidlene.
Norge sluttet seg til IATI fra starten i 2008, men følger ikke lenger opp arbeidet. IATI-sekretariatet i Storbritannia har tross purringer ikke fått noe svar på om eller når norske myndigheter vil implementere standardene.
IATI er sentralt i anbefalingene til norske myndigheter fra Publish What You Fund. “Norge bør lage en tidsplan for implementeringen og begynne å publisere informasjon gjennom IATI-registeret”, skriver organisasjonen. Registeret inneholder informasjon om alle datakilder som tilgjengeliggjøres i henhold til IATI-standarden.
Norge kritiseres også for manglende systematisk publisering av informasjon om landene som mottar bistand — det vil si landstrategier, budsjetter, evalueringer og resultater.
Les hele innlegget »
Last ned listene over alle kandidater som stiller til kommune- og fylkestingsvalget.
Valgkampen til lokalvalget 12. september er i gang. Noen av dagens saker i lokal- og riksmedier: 7 av 10 lokalpolitikere vil ha færre og større kommuner, ifølge en måling utført for Kommunal Rapport. Eiendomsskatt er tema også i valgkampen i Fet kommune. Folkeavstemningen om sammenslåing av Agder-fylkene dekkes av flere, her NRK.
På regjeringens valgportal er det publisert noen nøkkeldata om valget til kommunestyrer og fylkesting. Positivt er det at datakilder er lagt ut til nedlasting i regnearkformat:
Statistisk sentralbyrå har også data om kandidatene, og har sammenstilt ulike variabler (se temaside om valg). Mange er opptatt av ungdoms engasjement i politikken etter massakren på Utøya. Ser man på fordelingen av listekandidater til kommunestyrevalget i den yngste aldersgruppen 18-29 år, viser det seg faktisk at det er flest kandidater blant 19-åringene. Mannlige 19-åringer er den største enkeltgruppen. Last ned datasett (xls).
Mange flere datasett om valg og kandidater kan hentes ut fra SSBs statistikkbank.
Problemer kan løses og kunnskap overføres med visualisering av data.
Seminaret Visualizing Europe samlet designere, forskere, programmerere og mediefolk i Brussel tirsdag. I to foregående blogginnlegg tok jeg spesielt for meg designvalgene bak OECDs “Bedre liv”-indeks og David McCandless’ fengende folkeopplysning. Her er utvalgte godbiter fra noen av de øvrige innlederne:
Toby Green leder OECDs publiseringsvirksomhet og har lenge arbeidet med utvikling av vitenskapelig publisering. Her har visualisering alltid spilt en rolle, påpekte han, og mimret om gamle dager i Oxford der forlaget han jobbet i hadde et eget rom med designere som tegnet om forskernes visualiseringer til presentabel standard. I dag tilbyr et forlag som Springer 1,3 millioner illustrasjoner fra vitenskapelige tidsskrifter. Forskningslitteraturen kan navigeres gjennom bilder istedenfor tekst, og bildene er koblet til tekstene fra de vitenskapelige tidsskriftene.
Etter hvert som mer forskningsdata blir tilgjengelig, må det utvikles gode løsninger for å publisere data på måter som er siterbare, framhevet Green. Hvis det ikke gjøres, blir det vanskelig å lenke til datakildene og dataene kan lettere forsvinne igjen (her er det lett å tenke på en av nettets svøper, lenkeråten som oppstår når websider fjernes eller skifter adresse).
I OECDs “Bedre liv”-indeks er visualiseringen knyttet til all OECDs research og data, poengterte Green. Slik dokumentasjon er viktig for å bygge tillit hos brukerne. Som kjent kan man finne all slags løse påstander på nettet.
Les hele innlegget »
Priser til apps, visualiseringer, ideer og data-tilrettelegging, 430 deltakere.
Vinnerne i Open Data Challenge ble kåret og prisene delt ut i Brussel i dag. Konkurransen var forbeholdt deltakere fra EU-land, og det kom inn bidrag fra 24 av 27 land. Vinnerne i de ulike kategoriene kom fra Slovakia, Storbritannia, Tyskland, Romania og Sverige.
Undertegnede hadde æren av å være med i juryen, og var med på å vurdere bidragene i konkurransen om beste ide (jeg hadde også bePart øverst på listen).
Mange gode vinnere, og også mange andre gode og ikke minst varierte prosjekter. Her er det bare å la seg inspirere.
David McCandless fornyer journalistikken ved å sette forståelse foran nyhet.
Med nettstedet Information is Beautiful og bokutgivelser har David McCandless blitt et kjent navn for alle som er interessert i utviklingen innen det raskt voksende feltet interaktiv visualisering av nyheter og informasjon og datajournalistikk.
Jeg vil tippe at McCandless er mer kjent blant designere og kunstnere enn blant journalister. Derfor var det slående at han tok utgangspunkt i sin egen bakgrunn som journalist da han i går presenterte ideene sine på seminaret Visualizing Europe i Brussel.
Les hele innlegget »
Designeren bak OECDs “Bedre liv”-indeks valgte å gjøre visualiseringen mindre presis enn dataene ga mulighet til.
Bruttonasjonalprodukt som mål på velstand har lenge vært kritisert, og flere forsøk har vært gjort på å definere alternativer. Som del av prosjektet “Better Life Initiative” lanserte Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) nylig sin “Better Life Index”, der de har valgt ut 11 indikatorer som til sammen skal gi et mer nyansert bilde av velferd og økonomi.
Indeksen er samtidig et godt eksempel på interaktiv visualisering av et komplekst materiale. Designeren som står bak, Moritz Stefaner, var i dag en av innlederne på seminaret Visualizing Europe i Brussel. Jeg benyttet sjansen til å be ham fortelle mer om prosjektet, både om forarbeidet og om hva som skjer videre med det.
Les hele innlegget »
Islandske DataMarket vil tjene penger på å gjøre det lett for deg å finne og bruke åpne data.
Økt verdiskaping som følge av at nye bedrifter blir etablert har alltid vært en av hovedideene bak å åpne offentlig sektors data for viderebruk. Med DataMarket har gründer og daglig leder Hjalmar Gislason laget et konsept som ved første øyekast kan virke litt overflødig: Hvis datakilder gjøres tilgjengelig, trenger vi da et mellomledd som DataMarket for å finne fram til dem?
Gislason la fram gode argumenter for det da han presenterte konseptet sitt på seminaret Media 3.0 i Bergen sist uke. Poenget med DataMarket er nettopp at brukeren skal slippe å pusle sammen datakildene hun trenger ved hjelp av søkemotorer og websurfing. Islendingene henter inn data fra et voksende antall kilder og gjør tekniske tilpasninger. Databasen oppdateres hver dag. Fordelen er at brukeren kan søke etter, sette sammen og visualisere data på ett sted, i de samme og kjente omgivelsene. Dataene blir strukturert for deg.
Gislason framsto ikke som noen overoptimistisk dotcom-gründer, men røpet likevel et friskt ambisjonsnivå i en bisetning om at DataMarket vil bli “som et Google for data.”Konkurranse om apps og visualiseringer i EU gir resultater allerede før fristen er ute.
Open Data Challenge er et nytt forsøk på å skape blest om hvordan offentlig sektors datakilder kan brukes i nye og spennende sammenhenger. Konkurransen er (dessverre) bare åpen for EU-borgere, men det er et smutthull — man kan også delta hvis virksomheten man arbeider for er aktiv innenfor EU. For eksempel: Du kan melde på din ide hvis du finner deg en partner i et EU-land, og kan argumentere for at ideen din er relevant i EU-sammenheng.
Deltakerne kan melde på ideer, fungerende applikasjoner, visualiseringer og datasett man har gravd fram og bearbeidet. Man konkurrerer om til sammen 20.000 euro i prispenger. Fristen for å melde på forslag er 5. juni, og vinnerne offentliggjøres i Brussel i midten av juni.
Via Twitter-stikkordet #opendatachallenge kan du hekte deg på diskusjonen. Danske Buhl Rasmussen har laget et eget API (programmeringsgrensesnitt) for EU-lovgivning som de har meldt på konkurransen. De har også laget noen eksempler på hva man kan ut av disse dataene.
Et annet fascinerende eksempel fra det samme danske miljøet er denne visualiseringen av hvordan EU-lovgivningen har utviklet seg over tid, kvantitativt og fordelt på sektorer.