Hva mener de politiske partiene om Wikipedia og åpne lisenser?

Internasjonalt øker presset mot Wikipedia og de andre wiki-prosjektene. Det er derfor interessant hva norske politikere tenker rundt kunnskapsformidling- og deling på Wikipedia og bruken av åpne lisenser.

Wiki­me­dia Nor­ge arbei­der for fri kunn­skap. Vi mener at jo mer infor­ma­sjon som fritt kan gjen­bru­kes og byg­ges vide­re på, desto bed­re sam­funn får vi. Wiki­pe­dia har vist hvor­dan kunn­skaps­de­ling kan fun­ge­re i prak­sis og wiki-pro­sjek­te­ne gir utal­li­ge delings­mu­lig­he­ter for oss alle. Som fun­da­ment for det­te lig­ger Crea­ti­ve Com­mons-lisen­se­ne. Wiki­me­dia Nor­ge øns­ker at også lov­giv­nin­gen i Nor­ge skal til­pas­se seg et mest mulig fritt kunn­skaps­sam­funn.

Vår­en 2017 ble til­gan­gen til Wiki­pe­dia stengt i Tyr­kia. Det er den frem­de­les. Wiki­me­dia Sve­ri­ge ble i juli 2017 idømt en høy bot for­di de had­de las­tet opp bil­der av offent­lig kunst til nett­si­den offentligkonst.se. Vi opp­le­ver også at det er en kamp om fak­ta i sam­fun­net.

Det­te viser at pres­set mot Wiki­pe­dia og de and­re wiki-pro­sjek­te­ne øker. Opp­havs­ret­ten i Nor­ge er ikke blant de stren­ges­te, men er hel­ler ikke like fri som f.eks. Stor­bri­tan­nia, Tysk­land, Cana­da og Aust­ra­lia, se den­ne artik­ke­len om pano­ra­m­a­fri­het. Det er der­for inter­es­sant hva nors­ke poli­ti­ke­re ten­ker rundt kunn­skaps­for­mid­ling og -deling på Wiki­pe­dia og bru­ken av åpne lisen­ser.

Stor­tings­val­get nær­mer seg, og vi har der­for stilt de nors­ke poli­tis­ke par­ti­ene tre spørs­mål:

  1. Hvor for­nøyd er dere med artik­le­ne om deres par­ti og poli­ti­ke­re på norsk Wiki­pe­dia?
  2. Hvor vik­tig eller uvik­tig mener deres par­ti det er at kunn­skap er til­gjen­ge­lig på de nors­ke språk?
  3. Er par­ti­et enig eller uenig i at alle stat­lig finan­sier­te kunn­skaps- og kul­tur­ba­ser skal leg­ges ut under fri lisens der­som det er mulig?

Vi send­te spørs­må­le­ne til  Arbei­der­par­ti­et (A), Frem­skritts­par­ti­et (Frp), Høy­re (H), Kris­te­lig Folke­par­ti (KrF), Miljø­par­ti­et De Grøn­ne (MDG), Rødt ®, Sen­ter­par­ti­et (Sp), Sosia­lis­tisk Venstre­par­ti (SV), Venst­re (V).

Alle par­ti­ene som ble spurt har sendt inn svar og under kan du lese hva de svar­te.

Hvor fornøyd er partiene med artiklene om deres parti og politikere på norsk Wikipedia?

Ett av par­ti­ene, SV, er vel­dig for­nøyd, seks av par­ti­ene er gans­ke for­nøyd, mens Sen­ter­par­ti­et og FrP er lite for­nøy­de med artik­le­ne om eget par­ti og egne poli­ti­ke­re. Ingen av par­ti­ene skri­ver at de ikke er for­nøy­de.

FrP skri­ver at «Wiki­pe­dia lar udo­ku­men­ter­te påstan­der fra poli­tis­ke mot­stan­de­re lig­ge i artik­ke­len om FrP, samt stort fokus på neg­a­ti­ve epi­so­der som er av mind­re i den sto­re sam­men­heng». MDG mener at «Par­ti­si­den bærer nok litt preg av å være skre­vet av sym­pa­ti­sø­rer, og har litt lite ny infor­ma­sjon. Nyere poli­ti­ke­re er gene­relt dår­li­ge­re dek­ket». Rødt skri­ver at «Vi opp­le­ver at det tid­vis er litt stren­ge kri­te­ri­er for poli­ti­ker­bio­gra­fi­er, og at ters­ke­len for å slet­te er litt vel lav». KrF skri­ver at «Side­ne til par­ti­et KrF og til de mest sen­tra­le poli­ti­ker­ne våre er gans­ke OK. Sam­ti­dig er det man­ge av KrFs øvri­ge poli­ti­ke­re og liste­top­per som bur­de hatt sider eller mer utfyl­len­de infor­ma­sjon. Så med and­re ord, de som har egne sider har stort sett rela­tivt greie sider, men det er fort­satt for få av poli­ti­ker­ne våre som har egne Wiki­pe­dia-sider».

Har dere selv bidratt med egne bilder eller tekst på artiklene om deres parti og politikere på norsk Wikipedia?

Seks av par­ti­ene har bidratt på egne sider, enten med tekst eller bil­der. Fem par­ti­er har bidratt med egne bil­der, mens to er usik­re. Fem av par­ti­ene har bidratt med tekst, mens Arbei­der­par­ti­et opp­gir at «Direk­te fakta­feil av typen fød­sels­år, har vært ret­tet».


MDG Ap R SV Sp V H FrP KrF
Bil­der J (1) J J N N J V V J
Tekst J (2) J V N J J V J

N = Nei,
V = Vet ikke.
(1) «Men bare i begren­set grad. Vi har en del bil­der til­gjen­ge­lig under en kom­pa­ti­bel Crea­ti­ve Com­mons-lisens på Flickr som det bare er å for­sy­ne seg av»
(2) Bare fakta­feil ret­tet

Venst­re skri­ver at «Wiki­pe­dia er en vik­tig kil­de til infor­ma­sjon, og et sted hvor man­ge vel­ge­re søker for å lære om par­ti­ene. Det er der­for vik­tig at man fin­ner opp­da­tert infor­ma­sjon der, samt en hel del om par­ti­ets poli­tikk og his­to­rie».

MDG skri­ver at «Vi er var­som­me med å aktivt redi­ge­re artik­ler om oss selv, men par­ti­si­den vår har fle­re bidrags­yte­re som er parti­med­lem­mer og har vært en del av ledel­sen i par­ti­et».

Sen­ter­par­ti­et skri­ver at «Vi øns­ker å ta tak i vår egen Wiki­pe­dia-side og vil fort­lø­pen­de vur­de­re hvor­dan vi best gjør det i løpet av som­mer­en».

KrF skri­ver at «KrF har i de sis­te åre­ne bidratt litt med å opp­da­te­re side­ne om våre poli­ti­ke­re og fin­ne refe­ran­ser for infor­ma­sjo­nen der, men det­te er noe vi kun­ne job­be enda mer med i åre­ne frem­over».

Hvor viktig eller uviktig mener deres parti det er at kunnskap er tilgjengelig på de norske språk?

I Nor­ge er Wiki­pe­dia det desi­dert mest les­te lek­si­ko­net, men engelsk Wiki­pe­dia er like mye lest som Wiki­pe­dia på nors­ke språk, i mot­set­ning til i land som Sve­ri­ge og Tysk­land, hvor den nasjo­na­le Wiki­pe­dia er mest popu­lær. Par­ti­ene ble spurt om språ­ke­ne og mål­for­me­ne bok­mål, nynorsk og nord­sa­misk, som sam­sva­rer med Wiki­pe­dia-vari­an­te­ne Wiki­me­dia Nor­ge arbei­der for å støt­te opp i sin stra­te­gi.


MDG Ap R SV Sp V H FrP KrF
Bok­mål 3 3 3 3 3 3 3 3 2
Nynorsk 3 3 3 3 3 3 3 3 2
Samisk 2 3 3 2 3 3 3 1 2

3 = Vel­dig vik­tig
2 = Gans­ke vik­tig
1 = Litt Vik­tig
0 = ikke vik­tig

Venst­re skri­ver at «De to språ­ke­ne og to mål­for­me­ne er en vik­tig del av norsk kul­tur. Nord­sa­misk er det mest bruk­te samis­ke språ­ket, og som ett av Nor­ges to offi­si­el­le språk må det en for­ster­ket inn­sats til for å iva­re­ta og styr­ke samisk språk og kul­tur. Wiki­pe­dia er et vik­tig opp­slags­verk for kunn­skap og his­to­rie, og må der­for være til­gjen­ge­lig på beg­ge språk og mål­for­mer».

Sen­ter­par­ti­et skri­ver at de «… mener at alle skal ha infor­ma­sjon til­gjen­ge­lig på sin mål­form, og at vi i Nor­ge spe­si­elt må være flin­ke­re til å iva­re­ta nynorsk».

SV site­rer fra sitt arbeids­pro­gram at SV vil «Sik­re de offi­si­el­le mino­ri­tets­språ­ke­ne samisk, kvensk og tegn­språk. Støt­ten til pro­duk­sjon og over­set­tel­se av lit­te­ra­tur på samis­ke språk og kvensk skal økes».

Rødt skri­ver at «En av Wiki­pe­dias sto­re styr­ker er at pro­sjek­tet er til­rette­lagt for at alle kan få til­gang på infor­ma­sjon på sitt eget språk. Det­te er et vik­tig demo­kra­tisk prin­sipp vi støt­ter fullt ut».

Hva mener de poli­tis­ke par­ti­ene om åpne lisen­ser for stat­lig finan­sier­te kunn­skaps- og kul­tur­ba­ser? Her fra spørre­time i Stor­tin­get 31. mai 2017.

Høy­re skri­ver at «Vi er nå i ferd med å opp­da­te­re infor­ma­sjo­nen vår på nynorsk. Høy­res same­tings­pro­gram blir over­satt til nord­sa­misk».

Arbei­der­par­ti­et skri­ver at de vil «føre en aktiv språk­po­li­tikk som gjør at norsk eller samisk for­blir det fore­truk­ne språ­ket i alle deler av norsk sam­funns­liv. Nynors­ken skal sik­res gode utvik­lings­mu­lig­he­ter».

MDG skri­ver at «Det språk­li­ge mang­fol­det i Nor­ge er en vik­tig kul­tu­rell ver­di og res­surs som må iva­re­tas og dyr­kes. De Grøn­ne vil la språk­mang­fol­det synes og høres i hver­da­gen og utnyt­te mulig­he­te­ne det gir, det betyr også at vi må sør­ge for at kunn­skap er til­gjen­ge­lig på de språ­ke­ne vi har».

KrF skri­ver at «Det er natur­lig­vis vik­tig at kunn­skap og infor­ma­sjon er til­gjen­ge­li­ge på de nors­ke språ­ke­ne. Det er vik­tig både i for­bin­del­se med opp­læ­ring, under­vis­ning, den gene­rel­le all­menn­dan­nel­sen og for den offent­li­ge debat­ten. Så er det sam­ti­dig natur­lig at land med til dels betrak­te­lig fle­re inn­byg­ge­re enn Nor­ge har fle­re artik­ler på sitt eget språk enn det som fin­nes på norsk. Det er også nyt­tig å kun­ne ta til seg infor­ma­sjon som fin­nes i engelsk­språk­li­ge artik­ler, og der­for er god engelsk­un­der­vis­ning i sko­len vik­tig. Men at så mye infor­ma­sjon som mulig også er til­gjen­ge­lig på norsk er natur­lig­vis et gode.»

FrP skri­ver at «Samer for­står norsk og kan til­eg­ne seg kunn­skap på norsk, men med infor­ma­sjon på samisk så vil det bli let­te­re for same­ne å iva­re­ta sitt samis­ke språk».

Skal statlig finansierte kunnskaps- og kulturbaser legges ut under fri lisens?

Er par­ti­et enig eller uenig i at alle stat­lig finan­sier­te kunn­skaps- og kul­tur­ba­ser skal leg­ges ut under fri lisens der­som det er mulig? Seks av par­ti­ene er helt enig i utsag­net mens FrP er gans­ke eni­ge. Sen­ter­par­ti­et og KrF har ingen poli­tikk på det­te områ­det.


MDG Ap R SV Sp V H FrP KrF
Fri lisens 3 3 3 3 ? 3 3 2 ?

3 = Helt enig
2 = Gans­ke enig
1 = Litt enig
0 = Ikke enig
? = Par­ti­et har ingen poli­tikk om det­te

Venst­re skri­ver at «Digi­ta­li­se­rin­gen gir nye mulig­he­ter for struk­tu­re­ring og deling av omfat­ten­de meng­der infor­ma­sjon. Venst­re mener at det offent­li­ge har et sær­lig ansvar for å leg­ge til ret­te for både til­rette­leg­ging og deling av den­ne infor­ma­sjo­nen. Kunn­skap er makt, og digi­ta­li­se­rin­gen gjør at mer kunn­skap kan spres til fler. All offent­lig infor­ma­sjon og egne­de data som er pro­du­sert av offent­li­ge insti­tu­sjo­ner bør der­for gjø­res til­gjen­ge­li­ge under fri­bruks­li­sens. Det sam­me gjel­der f.eks. forsk­nings­re­sul­ta­ter som er finan­siert med offent­li­ge mid­ler.»

MDG skri­ver at «Kunn­skap og kul­tur finan­siert av skatte­be­ta­ler­ne bør som utgangs­punkt også være til­gjen­ge­li­ge for skatte­be­ta­ler­ne til fri bruk. Fri til­gang på kunn­skap og data kan bidra til å hol­de poli­ti­ke­re ansvar­li­ge og gir gro­bunn for å utvik­le nye tje­nes­ter og ny kunn­skap ras­ke­re. Det kan bidra til å ska­pe nye arbeids­plas­ser og vik­tig kunn­skap for å ska­pe et bed­re sam­funn. Arbei­der­par­ti­et skri­ver det slik: «Kunn­skap finan­siert av fel­les­ska­pet bør være til­gjen­ge­lig til bruk for fel­les­ska­pet».

Høy­re skri­ver at «Vi er eni­ge, men Høy­re mener også at folk skal kun­ne leve av det de ska­per og at det der­for er vik­tig å iva­re­ta opp­havs­rett- og eien­doms­ret­ten til digi­talt skapt kunst og kul­tur».

FrP skri­ver at «Vårt utgangs­punkt er at ånds­verk finan­siert av det offent­li­ge, bør være under­lagt fri lisens. Det­te er like­vel noe vi mener best løses gjen­nom avta­le mel­lom par­te­ne, sna­re­re enn gjen­nom pre­sep­to­risk lov­giv­ning.»

KrF skri­ver at «Det­te har vi ikke dis­ku­tert grun­dig nok i par­ti­et til å sva­re på per nå. Men det er en inter­es­sant debatt, og vi vil gjer­ne lyt­te til gode argu­men­ter fra rele­van­te aktø­rer i det­te».

Hvilke områder mener deres parti er egnet for å dele informasjon og arkivmateriale under en fri lisens?

Arbei­der­par­ti­et: «All­mennyt­tig mate­ria­le som bidrar til økt kunn­skap og inn­sikt i sam­funns­ut­vik­ling, forsk­ning og poli­tis­ke beslut­nin­ger.»

Høy­re: «Vi anbe­fa­ler åpne stan­dard­li­sen­ser for så man­ge bruks­om­rå­der som mulig.»

Frem­skritts­par­ti­et: «Arki­ve­ne til NRK.»

Venst­re: «Forsk­nings­data og forsk­nings­re­sul­ta­ter er blant de tyde­ligs­te kan­di­da­te­ne, og slik infor­ma­sjon bør gjø­res fritt til­gjen­ge­lig umid­del­bart etter pub­li­se­ring. Arbei­det med å digi­ta­li­se­re mate­ria­le i offent­li­ge og pri­va­te arki­ver må også inten­si­ve­res. Øvri­ge data fra både stat­li­ge og kom­mu­na­le offent­li­ge myn­dig­he­ter vil også kun­ne dan­ne grunn­lag for nye tje­nes­ter, og hvil­ke data som er mest egnet vil gjer­ne vise seg etter at de er fri­gitt.»

Sosia­lis­tisk Venstre­par­ti: «Bil­der og foto­gra­fi, musikk og annet som fri­vil­lig deles under frie lisen­ser av opp­havs­mann, Nasjo­nal­bi­blio­te­ket og and­re biblio­tek­tje­nes­ter, offent­li­ge doku­men­ter, sta­ti­stikk og forsk­ning.»

Miljø­par­ti­et De Grøn­ne: «Vi vil dele all offent­lig infor­ma­sjon så fritt som mulig. Det fin­nes sta­dig fle­re områ­der hvor frie lisen­ser er en god løs­ning for infor­ma­sjons­de­ling, men i pro­gram­met har vi spe­si­elt lagt vekt på pro­gram­vare, digi­ta­le muse­ums­sam­lin­ger, forsk­ning og skole­bø­ker. Vi har pro­gram­fes­tet at vi vil få utvik­let et sys­tem for årlig regist­re­ring og pub­li­se­ring av verk som fal­ler i det fri når verne­ti­den går ut, og at NRKs arkiv skal være til­gjen­ge­lig for alle. Vi vil også redu­se­re leng­den på verne­ti­den.»

Rødt: «Rødt er til­hen­ge­re av at mest mulig infor­ma­sjon og arkiv­ma­te­ria­le er offent­lig til­gjen­ge­lig. Vi mener for eksem­pel at offent­lig finan­siert forsk­ning bør være til­gjen­ge­lig for alle, og ikke være avhen­gig abon­ne­men­ter på tids­skrif­ter eller kjøp av artik­ler. Også offent­lig finan­siert kul­tur bør mang­fol­dig­gjø­res på en måte som iva­re­tar opp­havs­per­sone­nes ret­tig­he­ter. Vi mener vide­re at his­to­ris­ke arki­ver i størst mulig grad blir til­gjen­ge­lig for all­menn­he­ten, også uten­for aka­de­mia.»

Sen­ter­par­ti­et og Kris­te­lig Folke­par­ti opp­gir at de ikke har ved­tatt noen poli­tikk på områ­det.

Konklusjon

De fles­te par­ti­ene er for­nøyd med artik­le­ne om eget par­ti og poli­ti­ke­re i Wiki­pe­dia. Fle­re angir at de mener artik­le­ne er vik­ti­ge og at de øns­ker at artik­le­ne skal få bed­re kva­li­tet og at fle­re poli­ti­ke­re bør få egne artik­ler. De fles­te par­ti­ene har angitt at de selv har bidratt på egne artik­ler, men sam­ti­dig angir fle­re at de er var­som­me med å aktivt redi­ge­re egne artik­ler, eller at de kun ret­ter opp fakta­feil.  Fle­re par­ti­er utgir egne bil­der f.eks. på Flickr med frie lisen­ser og opp­ford­rer Wiki­pe­dia til å benyt­te dis­se. Rødt kla­ger over at deres poli­ti­ke­re blir slet­tet fra Wiki­pe­dia, mens FrP kla­ger over at artik­ke­len om dem har stort fokus på mind­re vik­ti­ge neg­a­ti­ve hen­del­ser.

Alle par­ti­ene mener at det er vik­tig å til­by kunn­skap på beg­ge nors­ke mål­fø­rer. De fles­te er også eni­ge i at nord­sa­misk er vik­tig. Venst­re skri­ver at Wiki­pe­dia er et vik­tig opp­slags­verk som må være til­gjen­ge­lig på alle språk og mål­for­mer.

Seks av par­ti­ene er helt eni­ge i at stat­lig finan­sier­te kunn­skaps- og kul­tur­ba­ser skal leg­ges ut under en fri lisens der det er mulig. Arbei­der­par­ti­et skri­ver at kunn­skap finan­siert av fel­les­ska­pet bør være til­gjen­ge­lig for fel­les­ska­pet. Sam­ti­dig bemer­ker fle­re par­ti at opp­havs­rett- og eien­doms­rett til digi­tal skapt kunst og kul­tur, må iva­re­tas.

Fle­re par­ti­er nev­ner at data og resul­tat fra offent­lig finan­siert forsk­ning bør leg­ges under en fri lisens og at NRKs arkiv skal fri­gis.

Miljø­par­ti­et De Grøn­ne øns­ker å redu­se­re len­gen på verne­tid. Opp­havs­ret­ten i dag varer i opp­havs­man­nens leve­tid og 70 år etter utlø­pet av ved­kom­men­des døds­år.

Taus­hets­be­lagt infor­ma­sjon, per­son­sen­si­ti­ve saker og områ­der som berø­rer rikets sik­ker­het er de fles­te par­ti­ene eni­ge om at ikke er egnet for å deles. Ellers nev­nes selv­fi­nan­sie­ren­de og opp­havs­retts­lig mate­ria­le som pro­ble­ma­tis­ke.

Wiki­me­dia Nor­ge er svært for­nøyd med at alle par­ti­ene svar­te på våre spørs­mål. Vi regist­re­rer også at fle­re par­ti­er mener at Wiki­pe­dia er et vik­tig opp­slags­verk for kunn­skap og his­to­rie og at en av Wiki­pe­dias sto­re styr­ker er at alle kan få til­gang til kunn­skap på sitt eget språk. Wiki­me­dia Nor­ge er også svært for­nøyd med at fle­re par­ti øns­ker å fri­gi offent­lig finan­sier­te arkiv og kunn­skaps­data­ba­ser. Vi øns­ker også å fram­heve de par­ti som øns­ker å gjø­re noen let­tel­ser i opp­havs­ret­ten, f.eks. å redu­se­re verne­ti­den. Like­vel viser under­sø­kel­sen at det er behov for å infor­me­re poli­ti­ker­ne om beho­vet for fri kunn­skap, hvil­ke for­de­ler fri kunn­skap har, og hvor­dan lov­giv­nin­gen kan til­pas­ses fri kunn­skap.

TEMA

W

ikipedi
a

31 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

INGEN KOMMENTARER

KOMMENTÉR

Skriv en kommentar

Bidra til god debatt - skriv under fullt navn. Se våre kommentarregler.

Abonner på kommentarer
til toppen