Hva mener de politiske partiene om Wikipedia og åpne lisenser?

Internasjonalt øker presset mot Wikipedia og de andre wiki-prosjektene. Det er derfor interessant hva norske politikere tenker rundt kunnskapsformidling- og deling på Wikipedia og bruken av åpne lisenser.

Wiki­me­dia Nor­ge arbei­der for fri kunn­skap. Vi mener at jo mer infor­ma­sjon som fritt kan gjen­bru­kes og byg­ges vide­re på, desto bed­re sam­funn får vi. Wiki­pe­dia har vist hvor­dan kunn­skaps­de­ling kan fun­ge­re i prak­sis og wiki-pro­sjek­te­ne gir utal­li­ge delings­mu­lig­he­ter for oss alle. Som fun­da­ment for det­te lig­ger Crea­ti­ve Com­mons-lisen­se­ne. Wiki­me­dia Nor­ge øns­ker at også lov­giv­nin­gen i Nor­ge skal til­pas­se seg et mest mulig fritt kunnskapssamfunn.

Vår­en 2017 ble til­gan­gen til Wiki­pe­dia stengt i Tyr­kia. Det er den frem­de­les. Wiki­me­dia Sve­ri­ge ble i juli 2017 idømt en høy bot for­di de had­de las­tet opp bil­der av offent­lig kunst til nett­si­den offentligkonst.se. Vi opp­le­ver også at det er en kamp om fak­ta i samfunnet.

Det­te viser at pres­set mot Wiki­pe­dia og de and­re wiki-pro­sjek­te­ne øker. Opp­havs­ret­ten i Nor­ge er ikke blant de stren­ges­te, men er hel­ler ikke like fri som f.eks. Stor­bri­tan­nia, Tysk­land, Cana­da og Aust­ra­lia, se den­ne artik­ke­len om pano­ra­m­a­fri­het. Det er der­for inter­es­sant hva nors­ke poli­ti­ke­re ten­ker rundt kunn­skaps­for­mid­ling og -deling på Wiki­pe­dia og bru­ken av åpne lisenser.

Stor­tings­val­get nær­mer seg, og vi har der­for stilt de nors­ke poli­tis­ke par­ti­ene tre spørsmål:

  1. Hvor for­nøyd er dere med artik­le­ne om deres par­ti og poli­ti­ke­re på norsk Wikipedia?
  2. Hvor vik­tig eller uvik­tig mener deres par­ti det er at kunn­skap er til­gjen­ge­lig på de nors­ke språk?
  3. Er par­ti­et enig eller uenig i at alle stat­lig finan­sier­te kunn­skaps- og kul­tur­ba­ser skal leg­ges ut under fri lisens der­som det er mulig?

Vi send­te spørs­må­le­ne til  Arbei­der­par­ti­et (A), Frem­skritts­par­ti­et (Frp), Høy­re (H), Kris­te­lig Folke­par­ti (KrF), Miljø­par­ti­et De Grøn­ne (MDG), Rødt (R), Sen­ter­par­ti­et (Sp), Sosia­lis­tisk Venstre­par­ti (SV), Venst­re (V).

Alle par­ti­ene som ble spurt har sendt inn svar og under kan du lese hva de svarte.

Hvor fornøyd er partiene med artiklene om deres parti og politikere på norsk Wikipedia?

Ett av par­ti­ene, SV, er vel­dig for­nøyd, seks av par­ti­ene er gans­ke for­nøyd, mens Sen­ter­par­ti­et og FrP er lite for­nøy­de med artik­le­ne om eget par­ti og egne poli­ti­ke­re. Ingen av par­ti­ene skri­ver at de ikke er fornøyde.

FrP skri­ver at «Wiki­pe­dia lar udo­ku­men­ter­te påstan­der fra poli­tis­ke mot­stan­de­re lig­ge i artik­ke­len om FrP, samt stort fokus på neg­a­ti­ve epi­so­der som er av mind­re i den sto­re sam­men­heng». MDG mener at «Par­ti­si­den bærer nok litt preg av å være skre­vet av sym­pa­ti­sø­rer, og har litt lite ny infor­ma­sjon. Nyere poli­ti­ke­re er gene­relt dår­li­ge­re dek­ket». Rødt skri­ver at «Vi opp­le­ver at det tid­vis er litt stren­ge kri­te­ri­er for poli­ti­ker­bio­gra­fi­er, og at ters­ke­len for å slet­te er litt vel lav». KrF skri­ver at «Side­ne til par­ti­et KrF og til de mest sen­tra­le poli­ti­ker­ne våre er gans­ke OK. Sam­ti­dig er det man­ge av KrFs øvri­ge poli­ti­ke­re og liste­top­per som bur­de hatt sider eller mer utfyl­len­de infor­ma­sjon. Så med and­re ord, de som har egne sider har stort sett rela­tivt greie sider, men det er fort­satt for få av poli­ti­ker­ne våre som har egne Wikipedia-sider».

Har dere selv bidratt med egne bilder eller tekst på artiklene om deres parti og politikere på norsk Wikipedia?

Seks av par­ti­ene har bidratt på egne sider, enten med tekst eller bil­der. Fem par­ti­er har bidratt med egne bil­der, mens to er usik­re. Fem av par­ti­ene har bidratt med tekst, mens Arbei­der­par­ti­et opp­gir at «Direk­te fakta­feil av typen fød­sels­år, har vært rettet».


MDG Ap R SV Sp V H FrP KrF
Bil­der J (1) J J N N J V V J
Tekst J (2) J V N J J V J

N = Nei,
V = Vet ikke.
(1) «Men bare i begren­set grad. Vi har en del bil­der til­gjen­ge­lig under en kom­pa­ti­bel Crea­ti­ve Com­mons-lisens på Flickr som det bare er å for­sy­ne seg av»
(2) Bare fakta­feil rettet

Venst­re skri­ver at «Wiki­pe­dia er en vik­tig kil­de til infor­ma­sjon, og et sted hvor man­ge vel­ge­re søker for å lære om par­ti­ene. Det er der­for vik­tig at man fin­ner opp­da­tert infor­ma­sjon der, samt en hel del om par­ti­ets poli­tikk og historie».

MDG skri­ver at «Vi er var­som­me med å aktivt redi­ge­re artik­ler om oss selv, men par­ti­si­den vår har fle­re bidrags­yte­re som er parti­med­lem­mer og har vært en del av ledel­sen i partiet».

Sen­ter­par­ti­et skri­ver at «Vi øns­ker å ta tak i vår egen Wiki­pe­dia-side og vil fort­lø­pen­de vur­de­re hvor­dan vi best gjør det i løpet av sommeren».

KrF skri­ver at «KrF har i de sis­te åre­ne bidratt litt med å opp­da­te­re side­ne om våre poli­ti­ke­re og fin­ne refe­ran­ser for infor­ma­sjo­nen der, men det­te er noe vi kun­ne job­be enda mer med i åre­ne fremover».

Hvor viktig eller uviktig mener deres parti det er at kunnskap er tilgjengelig på de norske språk?

I Nor­ge er Wiki­pe­dia det desi­dert mest les­te lek­si­ko­net, men engelsk Wiki­pe­dia er like mye lest som Wiki­pe­dia på nors­ke språk, i mot­set­ning til i land som Sve­ri­ge og Tysk­land, hvor den nasjo­na­le Wiki­pe­dia er mest popu­lær. Par­ti­ene ble spurt om språ­ke­ne og mål­for­me­ne bok­mål, nynorsk og nord­sa­misk, som sam­sva­rer med Wiki­pe­dia-vari­an­te­ne Wiki­me­dia Nor­ge arbei­der for å støt­te opp i sin strategi.


MDG Ap R SV Sp V H FrP KrF
Bok­mål 3 3 3 3 3 3 3 3 2
Nynorsk 3 3 3 3 3 3 3 3 2
Samisk 2 3 3 2 3 3 3 1 2

3 = Vel­dig viktig
2 = Gans­ke viktig
1 = Litt Viktig
0 = ikke viktig

Venst­re skri­ver at «De to språ­ke­ne og to mål­for­me­ne er en vik­tig del av norsk kul­tur. Nord­sa­misk er det mest bruk­te samis­ke språ­ket, og som ett av Nor­ges to offi­si­el­le språk må det en for­ster­ket inn­sats til for å iva­re­ta og styr­ke samisk språk og kul­tur. Wiki­pe­dia er et vik­tig opp­slags­verk for kunn­skap og his­to­rie, og må der­for være til­gjen­ge­lig på beg­ge språk og målformer».

Sen­ter­par­ti­et skri­ver at de «… mener at alle skal ha infor­ma­sjon til­gjen­ge­lig på sin mål­form, og at vi i Nor­ge spe­si­elt må være flin­ke­re til å iva­re­ta nynorsk».

SV site­rer fra sitt arbeids­pro­gram at SV vil «Sik­re de offi­si­el­le mino­ri­tets­språ­ke­ne samisk, kvensk og tegn­språk. Støt­ten til pro­duk­sjon og over­set­tel­se av lit­te­ra­tur på samis­ke språk og kvensk skal økes».

Rødt skri­ver at «En av Wiki­pe­dias sto­re styr­ker er at pro­sjek­tet er til­rette­lagt for at alle kan få til­gang på infor­ma­sjon på sitt eget språk. Det­te er et vik­tig demo­kra­tisk prin­sipp vi støt­ter fullt ut».

Hva mener de poli­tis­ke par­ti­ene om åpne lisen­ser for stat­lig finan­sier­te kunn­skaps- og kul­tur­ba­ser? Her fra spørre­time i Stor­tin­get 31. mai 2017.

Høy­re skri­ver at «Vi er nå i ferd med å opp­da­te­re infor­ma­sjo­nen vår på nynorsk. Høy­res same­tings­pro­gram blir over­satt til nordsamisk».

Arbei­der­par­ti­et skri­ver at de vil «føre en aktiv språk­po­li­tikk som gjør at norsk eller samisk for­blir det fore­truk­ne språ­ket i alle deler av norsk sam­funns­liv. Nynors­ken skal sik­res gode utviklingsmuligheter».

MDG skri­ver at «Det språk­li­ge mang­fol­det i Nor­ge er en vik­tig kul­tu­rell ver­di og res­surs som må iva­re­tas og dyr­kes. De Grøn­ne vil la språk­mang­fol­det synes og høres i hver­da­gen og utnyt­te mulig­he­te­ne det gir, det betyr også at vi må sør­ge for at kunn­skap er til­gjen­ge­lig på de språ­ke­ne vi har».

KrF skri­ver at «Det er natur­lig­vis vik­tig at kunn­skap og infor­ma­sjon er til­gjen­ge­li­ge på de nors­ke språ­ke­ne. Det er vik­tig både i for­bin­del­se med opp­læ­ring, under­vis­ning, den gene­rel­le all­menn­dan­nel­sen og for den offent­li­ge debat­ten. Så er det sam­ti­dig natur­lig at land med til dels betrak­te­lig fle­re inn­byg­ge­re enn Nor­ge har fle­re artik­ler på sitt eget språk enn det som fin­nes på norsk. Det er også nyt­tig å kun­ne ta til seg infor­ma­sjon som fin­nes i engelsk­språk­li­ge artik­ler, og der­for er god engelsk­un­der­vis­ning i sko­len vik­tig. Men at så mye infor­ma­sjon som mulig også er til­gjen­ge­lig på norsk er natur­lig­vis et gode.»

FrP skri­ver at «Samer for­står norsk og kan til­eg­ne seg kunn­skap på norsk, men med infor­ma­sjon på samisk så vil det bli let­te­re for same­ne å iva­re­ta sitt samis­ke språk».

Skal statlig finansierte kunnskaps- og kulturbaser legges ut under fri lisens?

Er par­ti­et enig eller uenig i at alle stat­lig finan­sier­te kunn­skaps- og kul­tur­ba­ser skal leg­ges ut under fri lisens der­som det er mulig? Seks av par­ti­ene er helt enig i utsag­net mens FrP er gans­ke eni­ge. Sen­ter­par­ti­et og KrF har ingen poli­tikk på det­te området.


MDG Ap R SV Sp V H FrP KrF
Fri lisens 3 3 3 3 ? 3 3 2 ?

3 = Helt enig
2 = Gans­ke enig
1 = Litt enig
0 = Ikke enig
? = Par­ti­et har ingen poli­tikk om dette

Venst­re skri­ver at «Digi­ta­li­se­rin­gen gir nye mulig­he­ter for struk­tu­re­ring og deling av omfat­ten­de meng­der infor­ma­sjon. Venst­re mener at det offent­li­ge har et sær­lig ansvar for å leg­ge til ret­te for både til­rette­leg­ging og deling av den­ne infor­ma­sjo­nen. Kunn­skap er makt, og digi­ta­li­se­rin­gen gjør at mer kunn­skap kan spres til fler. All offent­lig infor­ma­sjon og egne­de data som er pro­du­sert av offent­li­ge insti­tu­sjo­ner bør der­for gjø­res til­gjen­ge­li­ge under fri­bruks­li­sens. Det sam­me gjel­der f.eks. forsk­nings­re­sul­ta­ter som er finan­siert med offent­li­ge midler.»

MDG skri­ver at «Kunn­skap og kul­tur finan­siert av skatte­be­ta­ler­ne bør som utgangs­punkt også være til­gjen­ge­li­ge for skatte­be­ta­ler­ne til fri bruk. Fri til­gang på kunn­skap og data kan bidra til å hol­de poli­ti­ke­re ansvar­li­ge og gir gro­bunn for å utvik­le nye tje­nes­ter og ny kunn­skap ras­ke­re. Det kan bidra til å ska­pe nye arbeids­plas­ser og vik­tig kunn­skap for å ska­pe et bed­re sam­funn. Arbei­der­par­ti­et skri­ver det slik: «Kunn­skap finan­siert av fel­les­ska­pet bør være til­gjen­ge­lig til bruk for fellesskapet».

Høy­re skri­ver at «Vi er eni­ge, men Høy­re mener også at folk skal kun­ne leve av det de ska­per og at det der­for er vik­tig å iva­re­ta opp­havs­rett- og eien­doms­ret­ten til digi­talt skapt kunst og kultur».

FrP skri­ver at «Vårt utgangs­punkt er at ånds­verk finan­siert av det offent­li­ge, bør være under­lagt fri lisens. Det­te er like­vel noe vi mener best løses gjen­nom avta­le mel­lom par­te­ne, sna­re­re enn gjen­nom pre­sep­to­risk lovgivning.»

KrF skri­ver at «Det­te har vi ikke dis­ku­tert grun­dig nok i par­ti­et til å sva­re på per nå. Men det er en inter­es­sant debatt, og vi vil gjer­ne lyt­te til gode argu­men­ter fra rele­van­te aktø­rer i dette».

Hvilke områder mener deres parti er egnet for å dele informasjon og arkivmateriale under en fri lisens?

Arbei­der­par­ti­et: «All­mennyt­tig mate­ria­le som bidrar til økt kunn­skap og inn­sikt i sam­funns­ut­vik­ling, forsk­ning og poli­tis­ke beslutninger.»

Høy­re: «Vi anbe­fa­ler åpne stan­dard­li­sen­ser for så man­ge bruks­om­rå­der som mulig.»

Frem­skritts­par­ti­et: «Arki­ve­ne til NRK.»

Venst­re: «Forsk­nings­data og forsk­nings­re­sul­ta­ter er blant de tyde­ligs­te kan­di­da­te­ne, og slik infor­ma­sjon bør gjø­res fritt til­gjen­ge­lig umid­del­bart etter pub­li­se­ring. Arbei­det med å digi­ta­li­se­re mate­ria­le i offent­li­ge og pri­va­te arki­ver må også inten­si­ve­res. Øvri­ge data fra både stat­li­ge og kom­mu­na­le offent­li­ge myn­dig­he­ter vil også kun­ne dan­ne grunn­lag for nye tje­nes­ter, og hvil­ke data som er mest egnet vil gjer­ne vise seg etter at de er frigitt.»

Sosia­lis­tisk Venstre­par­ti: «Bil­der og foto­gra­fi, musikk og annet som fri­vil­lig deles under frie lisen­ser av opp­havs­mann, Nasjo­nal­bi­blio­te­ket og and­re biblio­tek­tje­nes­ter, offent­li­ge doku­men­ter, sta­ti­stikk og forskning.»

Miljø­par­ti­et De Grøn­ne: «Vi vil dele all offent­lig infor­ma­sjon så fritt som mulig. Det fin­nes sta­dig fle­re områ­der hvor frie lisen­ser er en god løs­ning for infor­ma­sjons­de­ling, men i pro­gram­met har vi spe­si­elt lagt vekt på pro­gram­vare, digi­ta­le muse­ums­sam­lin­ger, forsk­ning og skole­bø­ker. Vi har pro­gram­fes­tet at vi vil få utvik­let et sys­tem for årlig regist­re­ring og pub­li­se­ring av verk som fal­ler i det fri når verne­ti­den går ut, og at NRKs arkiv skal være til­gjen­ge­lig for alle. Vi vil også redu­se­re leng­den på vernetiden.»

Rødt: «Rødt er til­hen­ge­re av at mest mulig infor­ma­sjon og arkiv­ma­te­ria­le er offent­lig til­gjen­ge­lig. Vi mener for eksem­pel at offent­lig finan­siert forsk­ning bør være til­gjen­ge­lig for alle, og ikke være avhen­gig abon­ne­men­ter på tids­skrif­ter eller kjøp av artik­ler. Også offent­lig finan­siert kul­tur bør mang­fol­dig­gjø­res på en måte som iva­re­tar opp­havs­per­sone­nes ret­tig­he­ter. Vi mener vide­re at his­to­ris­ke arki­ver i størst mulig grad blir til­gjen­ge­lig for all­menn­he­ten, også uten­for akademia.»

Sen­ter­par­ti­et og Kris­te­lig Folke­par­ti opp­gir at de ikke har ved­tatt noen poli­tikk på området.

Konklusjon

De fles­te par­ti­ene er for­nøyd med artik­le­ne om eget par­ti og poli­ti­ke­re i Wiki­pe­dia. Fle­re angir at de mener artik­le­ne er vik­ti­ge og at de øns­ker at artik­le­ne skal få bed­re kva­li­tet og at fle­re poli­ti­ke­re bør få egne artik­ler. De fles­te par­ti­ene har angitt at de selv har bidratt på egne artik­ler, men sam­ti­dig angir fle­re at de er var­som­me med å aktivt redi­ge­re egne artik­ler, eller at de kun ret­ter opp fakta­feil.  Fle­re par­ti­er utgir egne bil­der f.eks. på Flickr med frie lisen­ser og opp­ford­rer Wiki­pe­dia til å benyt­te dis­se. Rødt kla­ger over at deres poli­ti­ke­re blir slet­tet fra Wiki­pe­dia, mens FrP kla­ger over at artik­ke­len om dem har stort fokus på mind­re vik­ti­ge neg­a­ti­ve hendelser.

Alle par­ti­ene mener at det er vik­tig å til­by kunn­skap på beg­ge nors­ke mål­fø­rer. De fles­te er også eni­ge i at nord­sa­misk er vik­tig. Venst­re skri­ver at Wiki­pe­dia er et vik­tig opp­slags­verk som må være til­gjen­ge­lig på alle språk og målformer.

Seks av par­ti­ene er helt eni­ge i at stat­lig finan­sier­te kunn­skaps- og kul­tur­ba­ser skal leg­ges ut under en fri lisens der det er mulig. Arbei­der­par­ti­et skri­ver at kunn­skap finan­siert av fel­les­ska­pet bør være til­gjen­ge­lig for fel­les­ska­pet. Sam­ti­dig bemer­ker fle­re par­ti at opp­havs­rett- og eien­doms­rett til digi­tal skapt kunst og kul­tur, må ivaretas.

Fle­re par­ti­er nev­ner at data og resul­tat fra offent­lig finan­siert forsk­ning bør leg­ges under en fri lisens og at NRKs arkiv skal frigis.

Miljø­par­ti­et De Grøn­ne øns­ker å redu­se­re len­gen på verne­tid. Opp­havs­ret­ten i dag varer i opp­havs­man­nens leve­tid og 70 år etter utlø­pet av ved­kom­men­des dødsår.

Taus­hets­be­lagt infor­ma­sjon, per­son­sen­si­ti­ve saker og områ­der som berø­rer rikets sik­ker­het er de fles­te par­ti­ene eni­ge om at ikke er egnet for å deles. Ellers nev­nes selv­fi­nan­sie­ren­de og opp­havs­retts­lig mate­ria­le som problematiske.

Wiki­me­dia Nor­ge er svært for­nøyd med at alle par­ti­ene svar­te på våre spørs­mål. Vi regist­re­rer også at fle­re par­ti­er mener at Wiki­pe­dia er et vik­tig opp­slags­verk for kunn­skap og his­to­rie og at en av Wiki­pe­dias sto­re styr­ker er at alle kan få til­gang til kunn­skap på sitt eget språk. Wiki­me­dia Nor­ge er også svært for­nøyd med at fle­re par­ti øns­ker å fri­gi offent­lig finan­sier­te arkiv og kunn­skaps­data­ba­ser. Vi øns­ker også å fram­heve de par­ti som øns­ker å gjø­re noen let­tel­ser i opp­havs­ret­ten, f.eks. å redu­se­re verne­ti­den. Like­vel viser under­sø­kel­sen at det er behov for å infor­me­re poli­ti­ker­ne om beho­vet for fri kunn­skap, hvil­ke for­de­ler fri kunn­skap har, og hvor­dan lov­giv­nin­gen kan til­pas­ses fri kunnskap.

TEMA

W

ikipedi
a

31 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

INGEN KOMMENTARER

KOMMENTÉR

Skriv en kommentar

Bidra til god debatt - skriv under fullt navn. Se våre kommentarregler.

Abonner på kommentarer
til toppen