Nyheter — fra bruk og kast til intelligent gjenbruk

Jeremy Evans forsøker å ta strukturert journalistikk et skritt videre med explaain.com. Kjernen i ideen er å lage journalistikk som skalerer med hver story som skrives, som ikke kaster gårsdagens nyheter for å starte med blanke ark hver dag, men som bygger en kunnskapsdatabase som stadig vokser.

Hvor­for er nyheter et bruk-og-kast-pro­dukt, og hvor­dan kan vi sørge for at det ikke er det i fremti­den? Dette er et aspekt ved Jere­my Evans’ pros­jekt explaain.com som nylig ble pre­sen­tert i Bergen Jour­nal­ism Lab. Explaain.com byg­ger på “struk­tur­ert jour­nal­is­tikk” for å gjen­bruke infor­masjon i en nyhetsredaksjon. 

Evans, som både er teknolog og jour­nal­ist, pre­sen­terte først noen antagelser for prob­lemet han ønsker å løse: 

  • At dagens nyheter er mor­genda­gens innpakn­ingspa­pir for fisk, er sløs­ing med resurser.
  • Jour­nal­is­tikk kan deles inn i front-end og back-end. Back-end er infor­masjons-innhent­ing, kilde-hånd­ter­ing, data-til­gang, finne fak­ta, etc. Front-end er det jour­nal­is­ten leg­ger til: fork­laringer, foren­klinger, vin­klinger, kri­tikk, etc. I våre dager kan “alle” gjøre back-end, og jour­nal­is­tikken må fokusere på front-end mens den sikr­er at back-end er top notch. Dette kan i ytter­ste kon­sekvens bety at vi burde dele på back-ends for å holde denne så effek­tiv som mulig. 
  • Jour­nal­is­tikk er vik­tig. Poli­tikere bruk­er ufat­telig mye ressurs­er på å finne ut hva vi tror om ting. Og hvis vi tror ting feilak­tig, så tilpass­er poli­tikere seg våre feilak­tige opp­fat­ninger. Vi trenger bra infor­masjon for å unngå dette. 
  • “Ever­green” jour­nal­is­tikk bør være et høyere mål. Det er en feil­t­agelse å ha så stort fokus på øye­b­likket, på det nyeste nye, det er mye mer for­nuftig å fokusere på tem­atikkene som eksem­pli­fis­eres i det løpende nye, som oftest er mer ved­varende og går dypere. 
  • Det finnes en gylden mid­delvei mel­lom kon­sis, objek­tiv og fork­larende jour­nal­is­tikk, som er just hva vi trenger.
    Antagelse: Det finnes en gylden mellomvei mellom konsis, objektiv og forklarende journalistikk, som er just hva vi trenger.

    Antagelse: Det finnes en gylden mid­delvei mel­lom kon­sis, objek­tiv og fork­larende jour­nal­is­tikk, som er just hva vi trenger.

  • Selv om vi alle er par­tiske på et eller annet nivå, så vil kilde­hen­vis­ning på et mer gran­ulært nivå gjøre dette mer syn­lig både for lesere og jour­nal­is­ter, og dermed mer håndterbart.
  • Nyheter kan atomiseres. 

Løs­nin­gen Evans luftet kan du se en pro­to­type av på explaain.com. Den er ikke fer­dig ennå, og er mer som en idé som ennå ikke har fun­net helt form. Ideen er dog god, og vi har sett den før. Jeg har omtalt den som data­base-jour­nal­is­tikk (da for­men lån­er mye av sin funksjon­alitet fra relasjonelle data­bas­er), men som også omtales som struk­tur­ert journalistikk. 

Poenget er å komme vekk fra en ver­den der en sto­ry er en gam­meldags tekst (som denne blog­g­posten), og å komme til at en sto­ry blir en rekom­biner­ing av sto­ryens iboende bestand­del­er. Men­nesker er per­son-objek­ter, sted­er er sted-objek­ter, osv, og når vi allerede har mye infor­masjon om mange både sted­er og men­nesker, trenger vi å skrive min­i­malt om disse gang på gang. Og for hvert nye objekt, eller kunnskaps-atom, så vokser organ­isas­jo­nens kollek­tive kunnskap og nye sto­ries tar kor­tere tid. 

explaain

Her ser vi et eksem­pel på hvor­dan dette kan se ut på explaain.com. Til ven­stre under over­skriften: “the gist” (sak­ens kjerne) er en tek­stlig bekriv­else av hva som har skjedd. Den er kom­pakt og innehold­er bare det vik­tig­ste. Nesten alle set­nin­gene er klikkbare for å vise mer infor­masjon. Evans bruk­er læringsko­rt (flash cards) som metafor for alle atom­iske fak­ta i sys­temet sitt. Når jeg klikker på den første set­nin­gen, får jeg opp infor­masjon for læringsko­rtet om “tv-debat­ten”, ved å klikke videre på “gen­er­al elec­tion” får jeg opp læringsko­rtet for par­la­mentsval­get i 2010, som denne debat­ten foregikk i forkant av. Noen trenger ikke all denne infor­masjo­nen, mens andre gjør det. På denne måten kan infor­masjon­s­meng­den jus­teres etter leserens behov. 

Den grafiske fram­still­in­gen vi vis­es her likn­er mye på mod­eller for hyper­tekst-jour­nal­is­tikk som var brennhet på slut­ten av 90-tal­let (se for eksem­pel forsknin­gen til Mar­tin Enge­bret­sen), med den forskjellen at dette ikke er ment som et nav­i­gasjon­slag, men en organ­is­er­ings-form for en nyhet­splat­tform helt fra data­base-serv­er til slut­tbruk­er. Jour­nal­is­tikk-som-plat­tform er et av målene for Evans.

Vi ble vist andre måter disse læringsko­rtene kan rekom­bineres på, og med andre visuelle pre­sen­tasjon­er, for å fortelle jour­nal­is­tiske fortellinger basert på ulike læringsko­rt. Et vik­tig poeng med kor­tene er at de kan gjen­brukes mel­lom flere for­fat­tere, og også endres til ulike ver­sjon­er for å rette opp vin­klinger. Hvem som er for­fat­teren av hvert kort vil alltid kunne sees, slik at pub­likum og jour­nal­is­ter får innsikt i hvems for­mu­leringer som gjen­brukes. Kor­tene kan være beskriv­elser av per­son­er, sted­er, osv, men også være datasett, visu­alis­eringer, video­er, lyd­snut­ter, doku­menter, etc. Andre visuelle for­mer kan for eksem­pel være i form av lys­bilde­vis­ninger, tid­slin­jer, anno­teringer av kart, etc. Kor­tene skal lett kunne rekom­bineres og gjen­brukes. Fold.cm ble trukket fram i diskusjo­nen som en mulig frem­tidig inspirasjonskilde.

Ideen om struk­tur­ert jour­nal­is­tikk, å atom­is­ere jour­nal­is­tiske pro­duk­ter for så å sette dem sam­men igjen på en gjen­bruk­bar måte, har vi sett før. Poli­ti­fact og every­block har vært brukt som eksem­pler. Selv synes jeg Homi­cide­Watch D.C. er et fint eksem­pel: vi har en stor data­base over fak­ta (drapssak­er) og kan lett nav­igere denne på en måte som avs­lør­er data­base-spør­ringer (homicidewatch.org/victims/race/black/ lis­ter ut sak­er der offer­et er en afroamerikan­er). Dette kan også gjen­brukes til å lage et kart, finne tren­der over tid, gi innsikt i hva slags folk som blir involvert i drapssak­er, og også skrive mer tradis­jonelle tek­ster, men som pepres med bak­grunnsin­for­masjon i form av lenker til ulike utsnitt av data­basen (se eksem­pel). Mer data i data­basen gir desto flere utsnitt, vin­kler, sikker­het i sta­tis­tiske analyser, sjanser til å påpeke når vi snakker om ekstra­ordinære til­feller, belegg for argu­menter osv.

Når begynner din avis eller din redaksjon med strukturert journalistikk? 

Evans’ pros­jekt starter mel­lom to stol­er. Det har helt klart poten­sielle kom­mer­sielle muligheter for denne typen sys­te­mer, og tydelige jour­nal­is­tiske muligheter. Det er bare ikke så lett å få disse til å begge spille ut på samme tid, og om explaain blir en soft­ware som redak­sjon­er kan kjøpe, eller som et crowd­sourcings-verk­tøy online, eller som en ny pro­duserende jour­nal­is­tisk aktør, er fremde­les uklart. 

Det som der­i­mot synes ganske tydelig, er at selve ideen explaain byg­ger på, en jour­nal­is­tikk som blir bedre, større, sterkere jo mer den pub­lis­er­er, ideen som struk­tur­ert jour­nal­is­tikk eller data­base­jour­nal­is­tikk, er alt­for god til at den for­blir et kon­sept for ned­lagte start­up-bedrifter. Om explaain.com er aktøren som knekker nøt­ta, og finner den rette mod­ellen for hvor­dan denne ideen kan få et pub­likum og en bedrift­skul­tur rundt seg, gjen­står å se. I mel­lomti­den får vi bare vri hjernene våre etter måter dette lar seg gjøre på, for tiden når avis­er ikke lenger er mor­genda­gens innpakn­ingspa­pir for fisk kom­mer snarere enn vi har trodd. La oss håpe ideen om struk­tur­ert jour­nal­is­tikk kan sikre at jour­nal­is­tikkens kort­tidsminne over­tas av et redak­sjonelt kollek­tivt minne før vi alle trenger et læringsko­rt for å slå opp hva papi­ravis er. 

TEMA

J

ournali
stikk

136 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

INGEN KOMMENTARER

Kommentarfeltet til denne artikkelen er nå stengt. Ta kontakt med redaksjonen dersom du har synspunkter på artikkelen.

til toppen