For et knapt år siden så Hjorthen, som egentlig heter Arne Hjorth Johansen, behovet for et nettsted som kunne lete frem juvelene i den stadig voksende jungelen av blogger. Ideen resulterte i slutten av mars 2006 i Sonitus.org. Prosjektet har som formål å operere som et bloggfilter. Metoden er å klippe fra og lenke til de beste bloggene, og nettstedet oppdateres med en rekke nye saker hver dag.
Arne Hjorth Johansen er blogger og initiativtaker til sonitus.org. (Privat foto)
Redaksjonen på ca fire består foruten Hjorthen av Saccarina, Mihoe og Tor Andre Wigmostad, som alle blogger selv. Hjorth Johansen er initiativtaker og etter eget utsagn den som kanskje bruker mest tid på prosjektet. Ida står for designet og omtales av Hjorth Johansen som dronningen av dagbokbloggere. Og hele redaksjonen er hektet på “blog hopping”, det vil si å bevege seg fra blogg til blogg ved å følge lenkene.
Sonitus drives av pur idealisme og er fritt for annonser. Redaksjonen streber etter å være politisk nøytral, selv om Hjorth Johansen innrømmer at blogginnleggene plukkes ut på ekstremt subjektivt grunnlag. Det eneste kriteriet redaksjonen styrer etter, er om innlegget kan tenkes å ha interesse for andre. Nettstedet prøver å favne hele spekteret av norske blogger, samt å inkludere de beste og mest interessante fra utlandet.
Det norske ordet blogg kommer fra det engelske blog, som igjen er en forenkling av web log. En blogg er en webside hvor tekstinnleggene er ordnet i omvendt kronologisk rekkefølge, altså med det nyeste øverst på siden. Vanligvis dreier det seg om personlige, dagboklignende tekster, men blogger kan også inneholde politiske meningsytringer, oppfordringer til diskusjoner, kommentarer til nyhetsbildet, dikt og lyrikk eller anmeldelser av populærkulturelle produkter. Det som kjennetegner en levende blogg er at den oppdateres jevnlig, det vil si flere ganger i uken eller hver dag, og nyter godt av lesernes kommentarer.
— Den typiske blogger er et ungt menneske med mye fritid og trang til å uttrykke seg. Terskelen for å starte egen blogg er svært lav. Gud og hvermann kan sette seg ned og forfatte et avsnitt som publiseres umiddelbart. Blogging er gratis, blogging gir kjapp respons på egne ytringer og blogging er avhengighetsskapende. Den som har prøvd selv kjenner til nettopp det, fastslår Hjorthen.
Blogging har på få år etablert seg som en egen sjanger på nettet. Muligheten til å hyperlenke til andre sider kan gi tekster en helt ny dimensjon. Det er for eksempel blitt populært å hyperlenke fremmedord til definisjoner i nettleksikonet Wikipedia, eller legge inn lenker i teksten til bilder, andre blogger eller artikler. Bloggen representerer en form for interaktiv informasjonsformidling, hvor publikum kan respondere umiddelbart etter at et innlegg er publisert. Dette åpner for tanken om at blogging i fremtiden kan bli et viktig element i den frie, offentlige debatt. Et bidrag til eller en utvidelse av ytringsfriheten.
Ideen om at borgerne i det frie demokrati med bloggen har fått en ny påvirkningskanal, er fristende. En kanal som verken påvirkes av eiere, redaktører eller annonsører. Medborgarjournalistik kalles fenomenet i Sverige, eller citizen journalism på engelsk. Et dagsaktuelt eksempel er den svenske bloggeren Magnus Ljungkvists gravende medborgarjournalistik. Da det ble kjent at den svenske ministeren Maria Borelius hadde benyttet seg av svart arbeidskraft fordi hun etter eget utsagn ikke hadde hatt råd til å gjøre det etter reglene, gikk Ljungkvist saken grundigere etter i sømmene. Han var den første til å avsløre at Borelius’ ektemann hadde millioninntekter hun unnlot å opplyse om. Stormen av kritikk som fulgte førte til slutt til at Borelius valgte å si fra seg ministerposten.
Skjermbilde: Magnus Ljungkvists blogg
Som primus motor i Sonitus.org har Hjorthen lest et uhorvelig antall blogger, men tviler på at den jevne blogger er seriøs nok til å kunne påvirke politikken. Ljungkvists innsats og gjennomslag hører til sjeldenhetene, mener Hjorth Johansen. Han utelukker ikke at det kan komme flere slike saker, men kan heller ikke identifisere økt politisk makt som en trend blant norske bloggere.
Dette er selvfølgelig noe som kan komme til å endres over tid, og det finnes eksempler hvor blogging er blitt brukt politisk. Hjorthen nevner blogging av politikere selv, som på den måten ønsker å gjøre seg mer synlige og tilgjengelige for sine velgere. Unge Høyres leder Torbjørn Røe Isaksen har egen blogg og nylig avgått AUF-leder Gry Larsen blogget i fjorårets valgkamp på AUFs hjemmesider. SV-leder Kristin Halvorsen dro høsten 2004 i gang en blogg. Halvorsen fikk kritikk for sjelden oppdatering, og valgte ganske raskt å legge ned bloggen igjen.
Selv om politisk blogging ikke har vært noen dominerende trend i Norge til nå, er det likevel flere eksempler på blogger med politisk siktemål, også utenom politikernes rekker. Blåblogging er etter hvert blitt et etablert begrep, med VamPus som fremste representant. Blåblogging kom delvis som en reaksjon på det disse bloggerne oppfatter som venstrevridningen i de etablerte mediene. Venstreorienterte bloggere har imidlertid tatt igjen, Morten Drægni er et eksempel på dette.
Det har også skjedd en oppblomstring av feministiske blogger, men ifølge Hjorth Johansen skal man altså være forsiktig med å legge for stor vekt på bloggens demokratiske potensial.
— Bloggen er først og fremst et medium for useriøs hverdagsfilosofi, sier han. På spørsmål om Hjorthen som medredaktør av Sonitus.org har registrert noen utvikling innen blogging, er han tydelig. – Det kommer stadig flere blogger, og derfor blir også kvaliteten etter hvert bedre. Tekster av personlig art trenger ikke være språklig dårlige eller kjedelige. De viser ofte litterær kvalitet, sier Hjorthen etter å ha fulgt bloggverdenen over flere år.
Takk for interessant artikkel – og gratulerer med det nye nettstedet, som vil bli flittig brukt her i gård dersom dere fortsetter i samme lei fremover.
Arne Hjorth Johansen et al har begått et pent stykke arbeid, og har etablert et fint utgangspunkt for utforskning av nye og hittil ukjente blogger – så vel som de gamle, kjente.
Samtidig vil jeg gjerne få gjøre oppmerksom på at et borgerjournalistisk initiativ utenfor bloggelandskapet er lansert (skjønt det fremdeles befinner seg på etableringsstadiet): Borgerjournalistene.org.