Wikipedia-stafetten — forsker utfordrer forsker

Samtidig med oppstarten av Vox Publica har vi valgt å lansere Wikipedia-stafetten, et initiativ for å trekke flere norske forskere og fagfolk med i det store dugnadsprosjektet Wikipedia.

Sam­tidig med opp­starten av Vox Pub­li­ca har vi val­gt å lansere Wikipedia-stafet­ten, et ini­tia­tiv for å trekke flere norske forskere og fag­folk med i det store dug­nad­spros­jek­tet Wikipedia. 

Første etappe står Jostein Grip­srud for. Han har skrevet om begrepet offent­lighet, som ikke var dekket på norsk i Wikipedia tidligere. Grip­srud utfor­dr­er stipen­di­at Erling Dokk Holm ved Arkitek­tur- og design­høgskolen i Oslo til å ta stafettpin­nen videre.

Net­tlek­sikonet, som både finnes i en bok­måls- og en nynorskver­sjon, er på kort tid blitt en god og sen­tral kunnskap­sres­surs for alt fra skoleelever og stu­den­ter til jour­nal­is­ter og forskere. Stadig flere finner infor­masjon via søkesider på net­tet, og der er tre­ff i Wikipedia ofte høyt oppe på lis­ten. Man kan med andre ord si at det er vik­tig for den norske offent­ligheten og demokrati­et at Wikipedia er så bra som mulig. Der­for drar vi i gang Wikipedia-stafet­ten, som vi håper skal bli en rik­tig lang­varig “konkur­ranse”.

Hver deltak­er i stafet­ten opp­for­dres til å lete etter ord som enten ikke er dekket eller er ufull­s­tendig dekket i norske Wikipedia fra før.

“Stafet­tar­tik­lene” pub­lis­eres både her i Vox Pub­li­ca og i Wikipedia (mål­form vel­ger skriben­ten selv). I Vox Pub­li­ca blir alle artik­lene sam­let på en egen side, og blir stående i den form bidragsyterne skrev dem. I lek­sikonet vil artik­lene på van­lig Wikipedia-vis kunne utvides og rev­ideres fortløpende.

Wikipedia-miljøet har også oppret­tet en egen por­tal­side som fun­ger­er som en over­sikt over bidra­gene som kom­mer inn via Wikipedia-stafetten.

TEMA

W

ikipedi
a

31 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

7 KOMMENTARER

  1. Harald Groven says:
    29. november 2006, kl. 19:49

    Wikipedia er et ide­al­is­tisk pros­jekt som har lang liste av egen­skaper jeg vil anta de fleste vil slutte seg til: 

    - Folkeop­plysning, Wikipedias hen­sikt er tilgjen­gelig­gjøring av kunnskap for alle
    — Deltak­erdemokrati, alle opp­forderes til å skrive om emn­er de har kunnskap og dele med andre. Ingen kon­struk­tive skriben­ter er ekskludert
    — Gratisprin­sip­pet, infor­masjo­nen eies av alle, ikke kom­mer­sielle aktører
    — Likhet, alle har samme rett til å redigere
    — Poli­tisk og livsyn­snøy­tralitet, tilstrebe objektivitet
    — Bygd på konsensusprinsippet
    — Kon­tin­uerlig opp­da­ter­ing, infor­masjo­nen ikke låst til utgivelsestidspunkt
    — Trans­parens, alle kan se nøyak­tig hvilke endringer alle andre har gjort. (alle artikkler har revisjonshistorie)
    — Etter­prøvbarhet, all ikketriv­iell infor­masjon skal ha refer­anser. Arik­ler har med­føl­gende diskusjonsartikler. 

    Likev­el er akademikere ofte skep­tiske til prosjektet

    Noen årsak­er
    — Wikipedia skal tilgjen­gelig­gjøre etablert kunnskap, ikke pre­sen­tere nye forskn­ingsre­sul­tater. Dette skiller seg fra uni­ver­sitets­forskn­ing som ikke vek­t­leg­ger formidling like sterkt som å skape ny kunnskap
    http://en.wikipedia.org/wiki/Wikipedia:No_original_research

    - Wikipedia-artik­ler meriter­er ikke i akademia. Det gis ikke pub­likasjon­spo­eng i FRIDA for artik­ler. Dette burde vært endret. Ingen grunn til at en ikke kunne under­lagt artik­ler i WP samme fagfelle­vur­der­ing som i viten­skaplige tidsskrifter
    http://en.wikipedia.org/wiki/Wikipedia:Scientific_peer_review

    - Siden det ikke er noe hier­ar­ki i WP (bort­sett fra rene drift­sopp­gaver), vil ikke en akademisk tit­tel gi noen annen gevinst enn den kraft ens argu­menter har i artik­lene og artikkeld­iskusjonene. Dette oppleves som for demokratisk av enkelte. 

    - Wikipedia er ikke på papir. Mange har større respekt på infor­masjon som er trykt på papir enn det som kan finnes på skjermen.

  2. Olav Anders Øvrebø says:
    1. desember 2006, kl. 16:38

    Takk for meget innsik­ts­full kom­men­tar. Jeg slut­ter meg uten videre til alt dette. En inter­es­sant tanke at artik­ler i Wikipedia bør gi pub­likasjon­spo­eng. Apro­pos, hva med det kom­mende sys­temet for forskn­ings­formidling? Det er jo ennå ikke spikret. Man kunne vel tenke seg at Wikipedia-aktivitet kunne gi uttelling der? For øvrig håper vi at flere forskere enn de som blir utfor­dret i stafet­ten vil beg­ynne å invol­vere seg i Wikipedia. Det er jo mange måter å gjøre dette på. Ved siden av å skrive helt nye artik­ler kan man feks. forbedre eksis­terende bidrag, dri­ve språk­lig redi­ger­ing osv.

  3. Sindre Øye Helgheim says:
    25. mai 2007, kl. 12:51

    Er det noe nytt angående Wikipedia-stafet­ten? Reg­n­er med den ikke stop­pet hos en design­er/arkitekt-spire… hadde vært litt artig å følge den og eventuelt høre hvor langt den er kommet.

  4. Olav Anders Øvrebø says:
    25. mai 2007, kl. 13:15

    Det har gått tregt, ingen tvil om det. Tanken var at stafet­ten skulle gå mer eller min­dre av seg selv ved at en forsker/fagperson utfor­dret en kol­le­ga, som utfor­dret en ny, osv. Dette viste seg ikke å fun­gere. Ist­e­den har vi aktivt kon­tak­tet mange ulike fag­miljøer for å få inn bidrag, men forskere pri­or­iter­er å gjøre slikt som de får pub­lis­er­ingspo­eng og økonomisk uttelling for. Likev­el håper vi å få stafet­ten i gang igjen med nye artik­ler om ikke alt­for lenge, for­di det er like vik­tig som før at så mange fag­folk som mulig engas­jer­er seg i Wikipedia.

  5. Dan Michael O. Heggø says:
    8. juni 2007, kl. 10:52

    Jeg leste om Wikipedia-stafet­ten for noen måned­er siden og falt umid­del­bart for idéen! Jeg synes der­for det er synd at det har gått så tregt (så langt). Jeg trodde (litt naivt) at forskere flest var bren­nende opp­tatt av å formi­dle fagfel­tet sitt og bare ven­tet på en sjanse som dette. Jeg nek­ter å tro at forskere kun pri­or­iter­er pub­lis­er­ingspo­eng. Mange føler seg sikkert pres­set på tid, men der­som ingen kan sette av tid til å skrive en artikkel på Wikipedia, står det dårlig til med landet.

    Jeg ønsker lykke til videre med stafet­ten! Stå på og mas på flest mulig :) Mulighetene er jo uen­delige. For et av hov­ed­fel­tene innen kje­mi, fysikalsk kje­mi, har ikke den norske Wikipedia en gang oppret­tet en artikkel enda! 

    Hilsen en ung student

  6. Olav Anders Øvrebø says:
    8. juni 2007, kl. 12:35

    Takk for støt­ten. Jeg er selvsagt helt enig med deg :-) Hvis du har navn på noen forskere innen fagfel­tet du nevn­er — eller andre fagfelt — som du men­er vi bør spørre, må du bare ta kontakt.

  7. Web magazine launches with “Wikipedia relay race” « Undercurrent says:
    14. august 2010, kl. 22:47

    […] very hap­py that we could launch the mag­a­zine with a new ini­tia­tive we’ve called “Wikipedia-stafet­ten” – the Wikipedia relay race, where the par­tic­i­pants are scientists/academics. It works like […]

til toppen