Opprøret mot elitene

Nettdebattene avdekker et språklig klasseskille i Norge. Debattenes store demokratiske potensial går foreløpig elitene hus forbi.

Nylig skrev jeg en artikkel på Dagbladet.no om Koso­vo. Situ­asjo­nen i provin­sen er spent, og ingen vet om Koso­vo vil opp­nå full uavhengighet uten at det kom­mer til nye krigshandlinger.

Nettde­bat­ten i kom­men­tar­fel­tet under artikke­len utviklet seg raskt i ganske bru­tal retning.

“Kom­men­tar­fel­tet er fullt av rasis­tiske kom­mentar­er og drittsleng­ing mel­lom folk som kaller seg albanere og ser­bere. Det er for mye til jeg gid­der legge inn eksem­pler […] Jeg ber om at dere fjern­er dette feltet/eventuelt beg­yn­ner å redi­gere det. Dette gjør det ikke let­tere for oss som til daglig arbei­der med og stud­er­er prob­lemene på Balkan,” skrev en oppgitt leser til redak­sjo­nen på epost.

Reak­sjo­nen fra leseren er typisk for hvor­dan mange vur­der­er nettde­bat­ter, ikke minst akademikere og debat­tredak­tør­er.

Nye former

Jeg ful­gte debat­ten på Koso­vo-sak­en tett, som jeg gjør med de fleste debat­tene på sak­er jeg skriv­er. Og etter litt sam­tale med de mest prin­sipp­faste (dvs anark­istiske) medlemmene av redak­sjo­nen kom jeg til at den burde få stå.

Uavhengighet for Kosovo? Artikkelen skapte heftig debatt med over 200 kommentarer.

Uavhengighet for Koso­vo? Artikke­len skapte heftig debatt med over 200 kommentarer.

For i det som for noen ser ut som grove angrep på andre grup­per og enkelt­per­son­er, lig­ger, etter mitt syn, også et vit­nes­byrd om hvor­dan en poli­tisk situ­asjon fak­tisk virk­er på mennesker.

I artikke­len min skriv­er jeg: «Ifølge AP har de ser­biske radikale nasjon­al­is­tene, som fikk flest seter i nasjon­al­for­sam­lin­gen ved val­get tidligere denne måne­den, truet med nye mil­itære angrep mot Koso­vo der­som provin­sen erk­lær­er uavhengighet.»

I debat­ten sier «Srbi­ja do Tok­i­ja» (02.02.2007 kl. 09:50):

«Jeg er ser­ber og er vil­lig å gripe våpen for å forsvare Koso­vo av albanske terrorister…»

I artikke­len ref­er­erer jeg videre en kom­men­tar et medlem av Kfor-styrken ga i 2004: «- Virke­ligheten vi møtte var en alban­sk befolkn­ing med enorm trang til gjeng­jeldelse. […] De tok alle teknikker i bruk for å få hevn og for­drive den ser­biske befolknin­gen. Målet var å få alle ser­bere ut av Kosovo.»

I debat­ten sier «ardian» i sitt svar til «Srbi­ja do Tok­i­ja» (02.02.2007 kl. 12:37):

«Enda en prim­i­tiv ser­ber som kom­menter­er. Dere skulle virke­lig blitt drevet ut fra hele Europa. Et mer hatsk og kriger­sk folk over­for andre skal man lete lenge etter! Glem ikke hvem som indir­kete startet 1 ver­den­skrig! Ser­bias svarte hånd! Av alle folkeslag i Europa er dere ter­ror­is­tene! Grat­ulerer Koso­va! Endelig er vi et fritt og uavhengig folk! Takk Nato, USA, Storbri­ta­nia og resten av EU!»

Reelle motsetninger

Jeg men­er denne debat­ten ble et uttrykk for akku­rat det tema artikke­len tok opp: de steile mot­set­nin­gene mel­lom ser­biske og albanske nasjonalister.

For meg gir den et innblikk i følelser og erfaringer som jeg ofte sit­ter og drøfter ved skrive­bor­det, og gir sak­skom­plek­set en dypere dimensjon.

En slik debatt blir prob­lema­tisk der­som man har bestemte opp­fat­ninger om hvor­dan en poli­tisk diskusjon skal arte seg. Nettde­bat­tene utfor­dr­er kon­tin­uerlig sånne opp­fat­ninger, de utvikler seg ofte helt ege­nartet, får sine egne kvalitet­skri­terier og sin egen antielitære, og av og til bru­tale, logikk.

Men hvis jeg kan ref­erere ser­biske led­eres hold­ninger, og sol­daters vit­nes­byrd om nasjon­al­is­men i provin­sen, hvor­for tåler vi ikke å høre de som selv er berørt av sak­en selv for­mulere sine tanker og opplevelser?

Den offentlige samtalen endres

Jeg har blitt mer og mer opp­tatt av nettde­bat­ter gjen­nom jobben på Dagbladet.no. Stadig flere nord­menn bruk­er nye medi­er der de selv bidrar med innhold – tekst, foto og video. Blant de under 30 tror jeg det bare er noen få i utval­gte miljøer som føl­ger godt med i debat­tene i papi­ravisene. Det ser ut som vi er på vei bort fra én offentlig sam­tale, over i et stort antall sam­taler i ulike sub­kul­tur­er. Desi.no og Islam.no er vik­tige slike fora for sam­tale, de mange bloggene er andre, debat­tfo­ra om teknolo­gi, spill, sam­funn og poli­tikk finnes nærmest over alt.

Nye debattarenaer. Her forum på islam.no.

Nye debattare­naer. Her forum på islam.no.

Mange mediebrukere vil like gjerne lese et velfor­mulert inn­legg fra en «ingen», som en meningsytring fra en per­son som har makt på det akademiske, kul­turelle eller poli­tiske feltet.

Det lig­ger et slags opprør mot eliter i dette, noe man ofte kan se i kom­men­tar­fel­tene hos oss.

Det mest pos­i­tive er at så mange vil diskutere kom­plekse poli­tiske prob­lem­still­inger, og det ser ut til at jo mer bruk­erne blir tatt på alvor, jo høyere blir nivået på debattene.

Sum­men av trå­dene i diskusjon­er på Dagbladet.no gir, når vi lykkes, langt mer infor­masjon, tem­per­atur, humor og mang­fold enn mange typer redi­gerte debatter.

Drøftende saker skaper debatt

Dagbladet.no er en omdiskutert avis, og det påvirk­er også debat­tk­li­maet på sidene våre. Leserne har ikke all ver­dens tiltro til sannhets­ge­hal­ten i det vi skriv­er, de synes vi fokuser­er på feil sak­er, og bruk­er ofte anled­nin­gen til å kri­tis­ere jour­nal­is­tikken vår. Ikke uten grunn. Vi job­ber fort og vin­kler hardt.

Det er ganske tydelig at debat­tene på sak­ene ikke blir bedre enn jour­nal­is­tikken. Og der lig­ger det en kon­tin­uerlig utfor­dring for oss som skriv­er. Noen av sek­sjonene våre sliter med å få diskusjonene til å bli gode, og enkilde­sak­er og ren per­son­jour­nal­is­tikk fun­ger­er dårlig som debattsaker.

Sak­ene som ser ut til å gi de beste diskusjonene er drøf­tende sak­er, sak­er som tar opp fenomen­er, ikke per­son­er, og som evn­er å vise fram flere sider av et sakskompleks.

Vi har val­gt å tillate anonymitet i våre debat­ter, for­di vi vil tillate kon­tro­ver­sielle syn­spunk­ter å komme til uttrykk, og ønsker at folk skal kunne diskutere åpent uten frykt for repre­salier fra eventuelle arbei­ds­gi­vere eller andre som googler debattdelt­agerne. Vi gir foreløpig pri­or­itet til innloggede brukere, og diskuter­er løpende i redak­sjo­nen og med leserne om dette bør gjøres obligatorisk.

Rasisme og frykt

En av de første erfarin­gene jeg gjorde som net­tjour­nal­ist, var at det fantes et stort behov for å artikulere innvan­dringsmot­stand blant noen av våre lesere.

Ingen set­ter pris på debat­ter som sklir ut i rasisme og forakt, aller minst vi som sit­ter med redak­tørans­varet, og jeg diskuterte fenomenet med leserne og skrev om debat­tene i flere omganger. Det ble en kom­plis­ert sam­tale om frykt, ytringer og fordøm­melse, som var lærerik kan­skje mest av alt for meg.

Sensurerer elitene viktig innvandringsdebatt? Artikkel i Dagbladet.no i september 2005.

Sen­sur­erer elitene vik­tig innvan­drings­de­batt? Artikkel i Dagbladet.no i sep­tem­ber 2005.

I denne artikke­len spurte jeg om innvan­dringskri­tik­erne føl­gte seg sen­sur­ert, her og her diskuterte jeg om nettde­bat­tene var i ferd med å øde­legges av rasisme, og jeg har opp­for­dret anti­ra­sis­ter til å delta i debat­tene våre.

Det ser ut til at debat­tene om innvan­dring og islam på Dagbladet.no er blitt mer mang­foldige, som for eksem­pel i dette til­fel­let. Jeg tror det delvis skyldes at man nå har hatt muligheten til å uttrykke innvan­dringskri­tikk en stund, og at andre stem­mer har meldt seg i større grad.

Per­son­er som opplever at de ikke har rett til å ytre seg, kan kjenne seg utstøtt og sen­sur­ert. Men nå når denne debat­ten har fått pågå en stund, er det få som kan påberope seg denne typen sen­sur lenger.

Et usynlig klasseskille

Det finnes mange tusen inn­legg bare i debat­tene på mine artik­ler. For ikke å snakke om på hele Dagbladet.no. Jeg har ikke sys­tem­a­tisk stud­ert hva som foregår, men har en følelse av dynamikken i sam­tal­en som pågår kontinuerlig.

Og følelsen som kan­skje er sterk­est hos meg, er at det finnes et usyn­lig klass­eskille i Norge, mel­lom de som har språk­lig makt og de som ikke har det. Det er helt bestemte seg­menter i befolknin­gen som uttaler seg i de redi­gerte medi­ene, og de har en virke­lighet­ser­far­ing som mange til­feller er annerledes enn de uten denne makten.

Noe av det fineste med nettde­bat­tene er å se folk uten det redak­tør­er og for­fat­tere ser på som særlig språk­lig finesse uttrykke per­son­lige erfaringer og lykkes med det, og få respons fra andre. Eller se alle de humoris­tiske sidesprangene leserne våre kom­mer med, oppleve dem kor­rigere oss og dele spe­siell kunnskap, eller bare uttrykke sterke poli­tiske meninger.

Mange har pekt på at min­dre debat­tfo­ra har mer poten­sial for å skape kon­struk­tive diskusjon­er enn store umod­er­erte fora. Der lig­ger det en utfor­dring for et stort nettst­ed som vårt. Vår jour­nal­ist Snorre Bryne er en av dem som har skjønt dette, han har knyt­tet til seg en gruppe kon­struk­tive debattdeltagere.

Selv betrak­ter jeg diskusjonene etter mine egne sak­er i stadig større grad som mitt og mine leseres lille forum, og prøver selv å delta i debat­tene, noe jeg men­er jour­nal­is­ter bør gjøre så mye som mulig.

For meg oppveier en god nettde­batt ti dårlige, og jeg tror både medie- og det poli­tiske land­skapet kom­mer til å foran­dres fun­da­men­talt av de nye måtene vi diskuter­er på.

Det er et stort demokratisk poten­sial i nettde­bat­tene, som foreløpig går elitene hus forbi.

TEMA

N

ettdeba
tt

18 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

20 KOMMENTARER

  1. ‘Det er et stort demokratisk poten­sial i nettde­bat­tene, som foreløpig går elitene hus forbi.’

    Men hvor­dan realis­ere det poten­sialet i en nettver­den bestående av troll, kvasipro­fesjonelle pro­vokatør­er, fler­hod­ede debat­tan­ter, flam­mekrigere og tilsynela­tende opprik­tige avsendere med skjulte agendaer?

    Anonymiteten leg­ger nok til rette for at stem­mer som ellers ikke ville bli hørt, får komme til orde (Blygsel, frykt, ønske om å ikke eksponere seg, …), men er det ikke en reell fare for at det pos­i­tive ved dette, kan bli over­skygget av utfor­drin­gene nevnt ovenfor?

    Hva om det vis­er seg at både ‘Srbi­ja’ og ‘ardian’ fak­tisk er en og samme per­son, eller part­nere, som isce­ne­set­ter en fal­sk debatt for å opp­nå et eller annet mål, enten per­son­lig eller politisk?

    Jeg reg­n­er nok ikke med at dette er til­felle, men muligheten er der. Og hvor­dan har det innvirkn­ing på det demokratiske poten­sialet? Og hvor­dan bør man håndtere det?

    Selv aner jeg ikke, men det hadde vært ganske inter­es­sant å fått svar på de spørsmålene :)

  2. Mina Hauge Nærland says:

    Hei Laser­lasse

    Inter­es­sante spørsmål! Jeg tror realis­erin­gen av poten­sialet vil komme grad­vis, gjen­nom pleie og mod­erering av debat­ter. Det er ikke gitt at alle lykkes, heller ikke vi, men jeg tror noen vil klare det og at disse vil bli vik­tige demokratiske møteplasser.

    Vi kom­mer sannsyn­ligvis til å fort­sette å tillate anonymitet, men reg­istrering og ver­i­fis­er­ing er gode red­skaper vi job­ber videre med. Dette innebær­er at vi i redak­sjo­nen har kunnskap om debattdelt­agerne, selv om navnet deres ikke vis­es for andre. 

    I så fall kan man forhin­dre åpen­bare til­feller av destruk­tiv adferd, og under­søke hvem som står bak inn­legg man mis­tenker er ville­dende eller juks.

    Det vil alltid være til­feller av trolling, eller skjulte/ iden­titeter og agen­daer. Spørsmålet er om det er så farlig. I avis­er har det alltid forekom­met leser­brev skrevet under andres navn, selv om redak­sjonene har forsøkt så godt de kunne å forhin­dre det.

    Jeg tror det sen­trale er at en rel­a­tivt stor gruppe men­nesker opplever diskusjo­nen som vik­tig og debat­tforaet som «sitt». Hvis disse til sam­men dan­ner et fun­da­ment som gjør destruk­tive ele­menter min­dre syn­lige, vil de også sanksjonere destruk­tiv adferd for å bevare sin egen sam­tale best mulig. 

    Vennlig hilsen Mina

  3. Alan Rus­bridger redak­tør av avisa The Guardian har sum­mert opp utviklin­gen siste tiår (omtrent) slik i et fore­drag han holdt for The Roy­al Soci­ety:

    Inntil midten av 90-tal­let var avisredak­tørene allmek­tige og kunne styre styre infor­masjo­nen slik de ville.
    Etter at inter­nett ble utbredt ful­gte en fem år lang fase der jour­nal­is­tene ble bom­bardert med e‑post fra lesere som hadde syn­spunk­ter på det de hadde skrevet. Jour­nal­is­tene bruk­te disse av og til som nyhet­stips, men oftest ignor­erte de denne flom­men av e‑post siden de var vant til å være allmek­tige for­val­tere av nyheter.
    “Men så skjed­de det for­fer­delige” (britisk ironi:-) at alle disse leserne som tidligere hadde diskutert med hveran­dre beg­y­nte å pub­lis­ere blog­ger (ca 2002–2006). Det ble da skapt en offent­lighet der redak­tør­er og jour­nal­is­ter ikke lenger var allmektige!
    Motvil­lig åpnet de da avisene for kom­men­tar­felt på noen av artik­lene sine. Men de tradis­jonelle medi­ene har ennå ikke helt skjønt denne nye ytringsformen. 

    Skal skal kom­mentar­er sen­sur­erers modereres? 

    Noen net­tavis­er behan­dler artikkelkom­mentar­er fra leserne høyst ste­mod­erlig. Mange (f.eks. Digi) krev­er at du skal klikke én gang for hver kom­men­tar du vil lese, slik at besøkssta­tis­tikken på sidene skal booste reklamein­ntek­tene (til irri­tasjon for bruk­erne). Andre avis­er mod­er­erer bare vekk rasisme og ærekrenkelser, men lar alle andre kom­mentar­er stå. 

    Pro­fes­sor i infor­masjons­de­sign Edward Tufte har føl­gende råd
    råd for hvor­dan mod­erere nettdiskusjoner
    Alle inn­legg må videreutvikle diskusjo­nen i artikke­len, eller blir den slet­tet. Inn­legg utenom trå­den vil bli slet­ta. Alle inn­legg skal øke ver­di­en av å lese nettdiskusjo­nen som helhet. 

    Per­so­n­en som fant opp kom­menter­bare nettsider, MIT-pro­fes­sor Philip Green­spun fant på 90-tal­let ut en måte å automa­tis­ere mod­ererin­gen. På fotokri­tikknettst­edet han grunnla ble alle inn­legg som inneholdt en feil­staving av ordet “aper­ture” (=blenderåp­n­ing) ble reg­net som inkom­pe­tent, og fikk således inn­legget sitt sensurert.

  4. hei!
    koso­vo albanere er som hitler,og da men­er jeg de som kaller seg hvite albanere.De behan­dler brune men­nesker som søppel,de kaller alle brune men­nesker for sigøynere,de er store arroganter.de hvite mus­limske albanerne er mot kristne også.
    De hvite koso­vo albanere vold­tar kvin­ner og yngre jen­ter av den brune rasen.Og de ter­roris­er­er en grupe som het­er ashkali og en gruppe som het­er rome.De hvite koso­vo albanerne tok de mørke som slaver slik at de mis­tet sin identitet.De hvite har pros­tituert de brune.De sier de er med hitler.De ned­verdig­gjør de brune.Albansk hvit rase er nazi-hitler og de brune er mer fre­delige og ofrene til de hvite.

  5. spør de albanerne som kaller seg hvite hva de har gjort og fort­satt gjør mot de mørke,de vil ikke fortelle det,de vil påstå at de er uskyldige. En mørk mann for­t­alte at de såkallte hvite albanerne tok han og fam­i­lien som slave helt fra han var liten i en landsby,og de ble tvunget til å arbei­de i gården,ofte ble de ter­roris­ert av de hvite og levde i frykt for å bli drept og damene vold­tatt og prostituert.På skolen blir alle mørke barn mob­bet og sit­ter uten rettigheter,veldig fat­tig er de og de bli diskrimen­ert hele tiden og blir kallt for magjup.I koso­vo er det my dritt som skjer.Og de mørke som har vært ofre i alle år tørr ikke å uttale seg for­di de er redde,de aksepter­er fo mye dritt.De ser ut til å være glad i alban­sk kul­tur og språk.Mens albanerne ter­roris­er­er dem hele tiden i alle år.

    [Inn­legget er noe forko­rtet av redak­sjo­nen. Red.]

  6. ser­bere og albanere lik­er ikke hverandre,de er ego­is­tiske og arro­gante begge rasene.Og de er den hvite slags rasen som nedtrykker de mørke rasene.hvite Albanerne hater ser­bere for­di de er ortodokser og kaller dem shkavi for å nedtrykke dem og ser­bere vil bestemme over alle.Serbiske folk er som kristne i Norge bare litt forskjell,mens albanerne er delt i kato­likk og mus­lim­sk grupper.Det er mange hvite albanske voldt­tek­ts­menn ute på nat­ten i koso­vo som dri­ver og vold­tar mørke kvinner.Serbere ser ut til å ha tatt de mørke fol­ka som slaver.

    [Inn­legget er noe forko­rtet av redak­sjo­nen. Red.]

  7. Vox Publica–redaksjonen har diskutert de tre kom­mentarene fra sig­na­turen “peace” over, med tanke på om våre ret­ningslin­jer for kom­mentar­er er brutt. “Peace” uttrykker seg i en krass tone og kom­mer med sterke anklager mot folkegrup­per i Koso­vo. Vår vur­der­ing er likev­el at det er i tråd med vårt ønske om å legge til rette for åpen debatt og bred deltakelse at kom­mentarene blir stående (to av kom­mentarene er noe forko­rtet av redaksjonen).

    “Peace” hen­led­er opp­merk­somheten mot en vik­tig sak — situ­asjo­nen for minoriteter som ashkali og roma i Koso­vo. Denne sak­en fort­jen­er mer mediedekn­ing enn den får i dag. Mange men­neskerettighet­sor­gan­isas­jon­er peker på over­grep mot disse minoritetene. Blant andre har Den norske Hels­ing­forskomite nylig pub­lis­ert en rap­port om temaet (se Kosovono­tat (pdf–dokument). For oss i Vox Pub­li­ca er dette en naturlig sak å skrive om, og vi vil prøve å få det til i løpet av de neste månedene.

  8. visst är det så att albaner och ser­ber inte lik­er varan­dra och att det­ta så kallade krig har pågått i flera århun­drade, men kom igen nu! Vi måste fak­tiskt gå vidare och inse någon gång att alla män­niskor är lika värda.
    Och till (peace) som skrev att vita koso­vo albaner är som hitler„„kom igen nu väx upp tack. Jag är koso­vo alban och jag är väldigt mörk, men ingen har behand­lat mig illa och jag behand­lar ingen illa. Vare sig det är en nasist, en serb , en alban, en norsk eller de så kallade minoritets grup­per­na i koso­vo. Abso­lut är det­ta ett prob­lem som måste lösas, men dra inte alla över en kam. Och så är det ensta­ka män­niskor ur var­je folk­grupp som är krim­i­nal, som är lite nasis­tiskt av sig, som behand­lar män­niskor illa. Men det bety­der ej att alla är likadana. Och för de sista så har det alban­s­ka folket käm­pat i över 300 år mot de ser­biska styrko­r­na. Och jag säger inte att de ser­biska styrko­r­na var ter­rior­is­ter, det var bara folk som var hjärntvät­tad och fak­tiskt inte insåg vad som skedde. 

    Tack för mig

  9. HEI IGJEN!

    Du selle som påstår at du ikke behan­dler noen ille eller dine albanske folk.hva med våres identitet?hvor ble det av de?de kaller oss sigøynere,magjup,ashkali og mye rart.
    hvor­dan skjed­de alt dette?er ikke det bare kun for­di dere albanerne og ser­berne har under­trykket oss i alle år og de har behan­dlet oss som søppel.Vi er født i koso­vo og våres morsmål er alban­sk men dere sier til oss at vi er ikke albanske og dere sier at vi har ingen rett til å bo i kosovo.
    den såkalte uck drev og kastet alle ashkali fra deres hjem etter krigen.Og de sier at hvis de får koso­vo skal de ter­roris­ere alle ashkali i hjel og kaste dem ut fra kosovo.
    Tenk at fra vi var små har vi aldri fått fred fra dine fplk selle,tenk hva dine folk gjør med våres barn,bare ta en titt på you tube hvor­dan dine såkalte albanske hvite folk som de sier,bare se hvor­dan de diskrim­iner­er våres barn og alle oss.
    Når folk beskriv­er ashkali folk sier de at de har ikke utdanning,det er ikke sant.utrolig mange av dem har utdan­ning og vi er fre­delige mennesker.Men det er deres folk selle som søk­er trøbbel selv når de dri­ver og diskrim­iner­er alle andre og lik­er bare seg selv.tenk hvor mye smerte dine folk har gitt til oss selle,tenk hva dem hele tiden har gjort mot oss od de gjør fortsatt.alle snakker om albanerne og ser­berne men hva med oss ashkali,hva med de ashkali fol­ka som lever i koso­vo uten håp og blir tor­tur­ert og vold­tatt av de såkalte hvite albanerne som de kaller seg.jeg er ærlig forteller situ­asjo­nen slik den er.

  10. bare så det er nevnt så kan dere ta en titt på de albanske komediene,albansk humorene så ser dere hvor­dan de diskrim­iner­er og gjør ashkali til latter,det er det ver­ste jeg har sett.hvis de såkalte hvite albanerne vet hav likeverd er så hadde de ikke tul­let med andre raser.
    http://www.youtube.com/watch?v=ckP2yTFy3Ms.ta en titt på den hvor­dan de diskrim­iner­er våres uskyldige barn.
    http://www.youtube.com/watch?v=moKkhX6e69I&feature=related.og den.
    http://www.youtube.com/watch?v=Rmb9TjxUj64
    så på gjensyn.

  11. jeg har noen flere.
    http://www.youtube.com/watch?v=1C-NasZUa8E&feature=related

    http://www.youtube.com/watch?v=2gCJYDX1bU4

    http://www.youtube.com/watch?v=EAiiA7BV56s.

    takk for at dere leser det jeg skriv­er og vis­er forståelse.og takk til OLAV ANDERS ØVREBØ.HILSEN PEACE.

  12. forstår ikke hva du men­er me disse fil­mane du set­ter inn..de imponere meg så god de er å spille tromme i gat­en og jaf­fal denne http://www.youtube.com/watch?v=1C-NasZUa8E&NR=1 som syn­ger så fint.

  13. Selle har beste kom­mentaren her!!Helt enig i alt du sier der,Selle!Godt å se at det fort­satt finnes for­nuftige men­nesker rundt omkring

  14. KosovoAlbanerJente says:

    Koso­vo-albanere er stooore rasis­ter. Jeg bli så flau over dem. De girr oss et dårlig ryk­te og den er J**** fra før av.

  15. KosovoAlbanerJente says:

    Til selle…

    Jeg kjen­ner en alban­sk jente som er veldig mørk i huden av en eller annen grunn. (siden ingen i fam­i­lien hennes er så mørk. Og ho bli mob­bet av sin egen fam­i­lie og kalt neger. Nei man skal ikke dra alle over en kam men de FLESTE albanerne er rasis­ter. Halv parten. En skam ass…

  16. Mina Hauge Nær­land skriv­er “Det er ganske tydelig at debat­tene på sak­ene ikke blir bedre enn journalistikken.”

    Det må være noe av det mest oppløf­tende jeg kan huske å ha lest fra en Dagblad-journalist. 

    Det er to typer men­nesker i ver­den. De som prøve å bli bedre men­nesker, og de ikke gjør det. Selv har jeg trodd at jour­nal­is­tene hør­er til den første kat­e­gorien der. Så det er godt å se at det ikke gjelder alle. Tror i det hele tatt at det er pos­i­tivt at jour­nal­is­tene kom­mer litt mer ut av skapet, de også. Så kan vi hate dem litt mindre.

  17. hei!
    det jeg har fotalt her er helt sant og ingen tvil.
    Da jeg gikk på barne skolen i kosovo,ville ingen andre albanske barn sitte ved siden av meg for­di jeg var ashkali.
    Bar­na synes det var ekkelt å røre meg og de kallte meg magjup hverdag.
    De mob­bet meg hverdag når dem så meg ute og de ville ikke leke med meg.
    jeg har i alle år lurt på hva ordet magjup betyr og hvor de har fått det ordet fra?
    Bar­na lær­er fra fedrene og forfe­drene sine å hate ashkali og de har sånne sterke for­dom­mer mot oss og ren stereo­typi mot oss.
    Vi ashkali er bare nor­male men­nesker og ser nor­male ut og lever nor­malt som alle andre men de albanske ser på oss som søppel,de ned­verdig­gjør oss.
    DE albanske er både rasis­ter og nazis­ter mot ashkali folket.
    I alle år har de albanske nedtrykket oss også før slo­bo­dan milo­se­vic var med i bildet.
    våres forfe­dre ofg fedre har lidet sterkt av albanere,de har blitt tatt som slaver fra albanere,de har blitt torturert,drept,terrorisert,mobbet og de har assim­i­l­ert dem.De har brukt vold i store grad mot våres folk og de har vold­tatt bar­na og kvin­nen våres når dem har gått ut.
    Det jeg forteller er sannheten som albanere har holdt skjult i alle år,jeg er modig nok ti å stå for det jeg forteller her.
    fort­satt lid­er våres folk i dag i koso­vo selv om koso­vo har fått demokrati hjelper det ingent­ing når det fort­sat­ter rasisme,komunister og nazis­ter i arv.

  18. peace: Magjup betyr sigøyn­er, ikke albanere men hele ver­den kaller dere dette. Grun­nen til at dere fins på Balkan har noe med det at vi var de eneste i Europa som ikke gadd å drepe/forfølge dere slik alle de andre europeiske lan­dene gjorde. Dere er fra Rajanistan i India og har ingent­ing på Balkan å gjøre egentlig. Deres forfe­dre var indere som kom til europa for å arbei­de, mange også som slaver da dette var van­lig på den tid. Nå som jeg har lært deg om din his­to­rie er det en selvfølge at i et land som Albania/kosova der det er mye uviten­het oven­for andre ras­er enn den hvite, ses andre ras­er rart på uten at det trenger å være rasisme. Jeg tror at nord­menn også så de første negroide i norge med et rart øye da de først ankom her, mange gjør dette idag. Lik­er du ikke forhold­ene, kan du gjøre som alle andre sigøynere gjør når de bestem­mer seg for å følge vin­den, net­top å følge vin­den videre bort fra våre byer… Det at du snakker alban­sk har noe med det å gjøre at dere ikke har et off­isielt skrift­språk og har i alle år vil­let bli assim­i­l­ert inn i det albanske miljøet, men dette er umulig da de spe­sielle albanske tradis­jonene, blod­stradis­jonene og kul­turen er meget isol­ert og fore­be­holdt hvite albanere med alban­sk som mod­er­språk og alban­sk blodlin­je. Det er fak­tisk så strengt at om min beste­far hadde vært halvt av annen iden­titet hadde han blitt avskjært fra det albanske og ikke lenger reg­net som albaner.
    Kosovoal­baner­jente: For meg høres det ut som du har fun­net deg en ikke-alban­sk eller ikke-norsk eller ikke-hvit kjæreste, noe som ses strengt på innen vår kul­tur, du trøster deg­selv med å gjøre oss til gærne pga vår hold­ning til andre ras­er enn europeiske.. dette er galt og du vet godt at du er på ran­den av å bli avskåret fra den albanske iden­titeten, ikke av deg­selv, men av alle andre albanere rundt deg som ser på deg som en stor quisling.

  19. […] god oppveier ti dårlige Der­for er jeg mer enig med Mina H. Nær­land: “For meg oppveier en god nettde­batt ti dårlige, og jeg tror både medie- og det politiske […]

  20. for det første så er ikke ashkali fra india
    og ashkali er ikke sigøyner
    vi vet ikke helt hvor vi ashkali er fra for­di vi har blitt så mye assim­i­l­ert med tvang av albanske og ser­bere slik at vi har mis­tet identiteten,kulturen og språket vi hadde opprinnelig.

    noen har sporet opp noen his­to­ri­er som men­er at ashkali kan stamme fra ashkalon eller egypt.

    da ashkali kom til balkan tok albanske og ser­bere mak­ten over dem
    de ble delt i 2 grupper
    en gruppe ble slaver for albanske og en gruppe ble slaver for serbere.
    det ble ikke gitt noen ret­tigheter til ashkali.
    ashak­li er ikke fra india rom er fra india.

    vi ashkali er ikke rom og vi er ikke albanske
    vi er et helt annnet rase som de har bland­et oss med andre ras­er bare for å utslette våres identitet.

    mar­tin­le­ka vi ashkali har vært i bal­lkan i tusen­vis av år og har like mye ret­tigheter på lik lin­je med andre i ballkan.

    den albanske jen­ta forteller sannheten ja
    hun er i hvert­fall ærlig og kan se sannheten med klare øyne
    plager det deg martinleka?
    noen feier sannheten under teppe.
    men vi men­nesker er alle like mye verdt
    hvor­for blir ikke ashkali behan­dlet som men­nesker i koso­vo da?
    hbvor blir det av menneskerettgihetene?

til toppen