Afghanistan: Islam-veto i grunnloven en tikkende bombe

Én setning i Afghanistans grunnlov slår i hjel all høystemt retorikk om ytringsfrihet og demokrati i landet, skriver Jean MacKenzie.

Afghanistan er stadig i søkel­y­set. Nylig var USAs uten­riksmin­is­ter Con­doleez­za Rice i Lon­don og Kab­ul for å presse på for økt støtte til kri­gen fra europeiske allierte.

Ved siden av diskusjon­er om flere sol­dater og strate­gi­er er det vik­tig at vi innser hva slags stat det er vi hjelper til med å skape. Det afghanske paradok­set er tydelig illus­tr­ert med Sayed Par­wez Kam­bakhsh, den 23 år gam­le jour­nal­ist­stu­den­ten i Nord-Afghanistan som er dømt til døden for blasfemi.

“Ret­tfer­digheten vil seire,” for­sikret pres­i­dent Hamid Karzai USAs uten­riksmin­is­ter da hun trakk frem sak­en under et møte i Kab­ul 7. feb­ru­ar. Dette ble tolket som et still­tiende løfte om å løs­late Par­wez. Men for de av oss som har tilbrakt litt tid i Afghanistan, var ord­bruken ill­e­varslende. Basert på all erfar­ing har vi ingen garan­ti for at det afghanske begrepet om ret­tfer­dighet er noe vi kan akseptere eller leve med.

Det som står på spill her er mer enn skjeb­nen til en ung mann

Detal­jene rundt denne sak­en er både intrikate og banalt enkle. Par­wez er beskyldt for å ha lastet ned og dis­tribuert en artikkel fra inter­nett som inneholdt kri­tikk av islam­sk syn på kvin­ners ret­tigheter. Hans bror Sayed Yaqub Ibrahi­mi står fast på sitt syn om at disse religiøse ankla­gene fram­settes for å skjule en poli­tisk for­føl­gelse av ham selv. Han har lenge rap­portert om “krigsh­er­renes” over­grep nord i Afghanistan, og dette er hevnen.

Den gode nyheten er at det er lite sannsyn­lig at Par­wez blir hen­ret­tet. All opp­merk­somheten rundt rettssak­en og dom­men har lagt så stort press på myn­dighetene at alle forsøk på å full­byrde dom­men ganske sikkert vil bli stoppet.

Den dårlige nyheten: det er også lite sannsyn­lig at han vil bli fri­fun­net. Ankla­gene mot ham er for alvorlige og det afghanske aggresjon­snivået så høyt at man ikke kan tillate at sak­en bare forsvinner.

Det som står på spill her er mer enn skjeb­nen til en ung mann. Ver­den må ikke ignorere det fak­tum at arrestasjo­nen og fengslin­gen av Par­wez ikke er et unntak eller en vill­farelse. Sak­en er et sym­bol på de sen­trale selv­mot­sigelser som finnes i hjertet av det afghanske rettsvesenet. Den er en advarsel om hvilken vei utviklin­gen i lan­det er i ferd med å ta.

Bonn-avtal­en fra 2001 skapte et løst ram­mev­erk for å omforme et tilbakestående og krigsh­er­jet land. I løpet av fire år, med lite penger og innsats, skulle Afghanistan bli et vel­fun­gerende demokrati. Når denne demokra­tis­er­ing­spros­essen var i gang kunne USA med let­thet rette opp­merk­somheten andre sted­er, for eksem­pel Irak.

Seks år senere er det tydelig at man gjorde en stor feil­vur­der­ing. Grunnloven som skulle bli en milepæl på veien mot en demokratisk stat innehold­er en tidsinnstilt bombe. Denne vil kunne føre til at sak­er som den til Par­wez Kam­bakhsh vil bli faretru­ende vanlige.

Artikkel tre i den afghanske grunnloven sier: “I Afghanistan kan ingen lov stride mot de tros­bestem­melser som lig­ger til grunn i den hel­lige reli­gion islam”.

Denne ene set­nin­gen opphev­er all den påføl­gende og høys­temte retorikken som garan­ter­er reli­gions­fri­het, ytrings­fri­het og en fri presse. Hvis ule­maen eller rådet av religiøse skriftlærde får lov til å tolke islam etter eget for­godt­befinnende, kan nesten enhver han­dling, uttalelse eller artikkel bli ansett som et lovbrudd.

Bare spør Ghaws Zal­mai, en kjent jour­nal­ist som prøvde å pub­lis­ere Kora­nen i en ny over­set­telse på det lokale språket. Noen set­ninger fornærmet ule­maen, og de kon­klud­erte at ver­ket var resul­tat av et sion­is­tisk kom­plott. Ghaws Zal­mai sit­ter nå i fengsel og ven­ter på rettssak og dom.

Afghanistans grunnlov tillater slike anklager og slike dommer

Et annet lysende eksem­pel er Abdul Rah­man. Han kon­vert­erte til kris­ten­dom­men, og for to år siden mot­tok han døds­dom­men for “frafall fra islam”. Han ble smu­glet ut av lan­det i et diplo­ma­tisk red­ningstokt som ikke gjorde noe for å blidgjøre verken de lokale religiøse fun­da­men­tal­is­tene eller de inter­nasjonale men­neskerettsak­tivis­tene som for­langte av pres­i­den­ten at han oppret­thold­er en reli­gions­fri­het garan­tert av loven.

Løs­nin­gen når det gjaldt Abdul Rah­man var mer prak­tisk enn prin­sip­iell. Det samme vil antake­ligvis skje denne gan­gen også.

USA gjør helt rik­tig når de krev­er at pres­i­dent Hamid Karzai vis­er nåde i sak­en mot Par­wez Kam­bakhsh. Men krav om at han skal følge loven eller inter­nasjon­al stan­dard glem­mer eller helt overs­er hovedproblemet.

Der har forekom­met alvorlige feil under rettsak­en til Par­wez, slik som man­glende forsvar­er, lukket rettssak og tvun­gen tilståelse, men det er ingent­ing ulovlig ved dom­men han har fått.

Afghanistans grunnlov tillater slike anklager og slike dommer

.

Det er sak­en som må komme frem og bli behandlet.

Når det gjelder Par­wez Kam­bakhsh, må Afghanistan velge om de vil bli et ful­lverdig medlem av det inter­nasjonale sam­funn eller for­bli hen­gende i fortiden.

Det er lærerikt å merke seg at de to insti­tusjonene som har ropt høyest på Par­wez’ hen­ret­telse er rådet av religiøse skriftlærde og Taliban.

Hvert år bruk­er USA og deres NATO-part­nere store beløp og ofr­er mange sol­daters liv for å bek­jempe net­topp Tal­iban og deres opp­stand i Afghanistan.

Men hvis sak­er som denne ikke blir tatt et oppgjør med, vil resul­tatet bli en stat som ikke skiller seg vesentlig fra den Tal­iban-stat­en man kjem­per mot. Så hva er da egentlig vitsen?

Om for­fat­teren og Insti­tute for War & Peace Reporting
Jean MacKen­zie er led­er for Afghanistan-pro­gram­met til Insti­tute for War & Peace Report­ing (IWPR). Artikke­len ble opprin­nelig pub­lis­ert som del av IWPRs Afghan Recov­ery Report. Artikke­len er pub­lis­ert her med god­kjen­nelse fra IWPR. Over­satt fra engel­sk av Olav Anders Øvrebø.

IWPR er en friv­il­lig organ­isas­jon med hov­ed­kon­tor i Lon­don. Blant IWPRs pros­jek­ter er opplæring av jour­nal­is­ter og redak­sjonell virk­somhet med base i land og region­er som Irak, Afghanistan, Zim­bab­we, Sen­tral-Asia og Balkan. Organ­isas­jo­nen finan­sieres av stipen­der og donasjoner.

TEMA

S

eyed Pe
rvez Ka
mbakhsh

3 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

INGEN KOMMENTARER

Kommentarfeltet til denne artikkelen er nå stengt. Ta kontakt med redaksjonen dersom du har synspunkter på artikkelen.

til toppen