Balansegang på Kinas ytterkant

30. mars er det kinopremiere på dokumentaren "On a tightrope".

“On a tightrope” ble til via et samar­beid mel­lom Rafto­huset, Piraya Film og film­skaperen Petr Lom. Fil­men har allerede rukket å få opp­merk­somhet inter­nasjon­alt. Den har høstet flere pris­er og ble blant annet plukket ut til årets Sun­dance Festival.

Mer infor­masjon om fil­men og bestill­ing av bil­let­ter, finner du på Bergen kino sine nettsider.

Les videre i artikke­len “Bal­ansegang på Kinas ytterkant”, skrevet av Tor Mar­tin Eriksen.

I fil­men møter vi barn i Xin­jiang­provin­sen i Kina. Dette er et område som his­torisk tilhør­er folkegrup­pen uig­urene. Det lig­ger i hjerte av silkeveien og binder Kina sam­men med europeiske og ara­biske nasjon­er i øst. Selv kaller uig­urene området for Øst-Turkestan. De utgjør cir­ka 8 mil­lion­er av befolknin­gen, er hov­ed­sak­lig mus­lim­sk, snakker et tyrkisk språk og har en kul­tur­arv preget av kon­takt med europeiske og ara­biske land. I 1949 ble området okku­pert av Kina og fikk navnet Xin­jiang; «det nye ter­ri­to­ri­et». Mange uig­ur­er er i dag fly­k­t­ninger. I skrivende stund finnes det mel­lom 200 og 250 uig­ur­er i Norge. Noen ven­ter fort­satt på svar om oppholdstillatelse.

Kine­sisk okkupasjon

Uig­urene opplever nå en hverdag preget av man­glende ret­tigheter som ytrings- og reli­gions­fri­het. På sko­lene under­vis­es det i kine­sisk og over tavlen henger det bilder av Marx og Mao. Stadig flere Han-kine­sere immi­gr­erer til regio­nen og off­isielle tall vis­er at de utgjør over 40 pros­ent av den totale befolknin­gen, mot tre pros­ent i 1949. Noen hevder imi­dler­tid at på grunn av store mør­ke­tall, er uig­urene allerede en minoritet i eget land. Ten­densen er også klar; skil­let mel­lom fat­tig og rik er blitt større og Han-kine­sere kom­mer best ut på sta­tis­tikkene. Uig­urene er i økonomisk og poli­tisk for­stand blitt annen­rangs borg­ere under den kine­siske statsmakt.

Rafto­prisvin­ner

I 2004 vant Rebiya Kadeer Rafto­prisen. For mange er hun blitt et sym­bol på den uig­uriske kam­p­en for økt selvbestem­melse. I 1997 ble hun vitne til bru­tale over­grep mot uig­ur­er under en fre­delig ung­doms­demon­strasjon i byen Gul­ja. 407 men­nesker ble skutt ned og drept av kine­sisk poli­ti. Titusen­er ble fengslet. Den tidligere suk­sess­fulle for­ret­ningskvin­nen mis­tet alt, da hun som utnevnt medlem av den kine­siske folkekon­gressen val­gte å stå opp mot stats­mak­ten. Vit­neut­sagn fra området doku­menter­er blant annet tor­tur, men­nesker som forsvin­ner og hen­ret­telser av religiøse og poli­tiske fanger. I 1999 ble Rebiya Kadeer arrestert da hun skulle over­le­vere en rap­port til en men­neskerettighets­gruppe. Myn­dighetene dømte henne til åtte års fengsel. Etter inter­nasjon­alt press ble hun imi­dler­tid løs­latt i 2005 og bor nå i USA. To av de nesten seks årene hun var fengslet, tilbrak­te Kadeer i iso­lat. Del­er av fam­i­lien hennes lever fremde­les i Xin­jiang og opplever stadi­ge trusler. To av sønnene hennes sit­ter nå i fengsel. Den off­isielle ankla­gen var skatteunndragelse.

“Kri­gen mot terror”

Det er ingen tvil om at dette området har en essen­siell betyd­ning for Kina, som ikke har noen plan­er om å løsne på jern­grepet. Xin­jiang har enorme ener­gires­surs­er og omtales stadig i kine­siske medi­er som “Kinas Sau­di-Ara­bia”. I dag går det rørled­ninger for trans­port av store mengder olje og gass fra provin­sen. Etter “kri­gen mot ter­ror” kan det virke som om Kina nå har fått den per­fek­te anled­nin­gen til å fort­sette undertrykkelsen.

Man­glende opp­merk­somhet rundt kon­flik­ten gjør at mange uig­ur­er men­er de kjem­per en forgjeves kamp. Det het­er at men­nesker som er en “fare for rikets sikker­het” kan arresteres. Tilgjen­gelige bevis indik­er­er at ikke-vold­elige aktivis­ter fengsles, og at muligheten til fre­delige demon­strasjon­er der­for er sterkt begrenset (Human Rights Watch). Da en norsk stort­ings­del­e­gasjon var på off­isielt besøk i Kina i fjor ble det sig­nalis­ert at der­som Rebiya Kadeer fikk Fred­sprisen, kunne det få kon­sekvenser for forhold­et mel­lom landene(Aftenposten 22.09.06). Myn­dighetene anser henne for å være en per­son som bedriv­er “ter­ror­is­tak­tiviteter”. I dag finnes det 22 uig­ur­er på Guan­tanamo, der det stadig rap­porteres om grotesk behan­dling av fanger. Fem har net­topp blitt løs­latt. Kina krev­er imi­dler­tid samtlige utlevert.

På en tynn line

Tem­per­a­turen hos mange uig­ur­er er nå ved kokepunk­tet. For dem virk­er det som om omver­de­nen ikke tar inn over seg situ­asjo­nen. Når myn­dighetene slår ned på fre­delige demon­strasjon­er, blir mulighetene for å bli hørt stadig færre. Det er også vesentlig vanske­ligere å ha kon­takt med uten­landske journalister.

Det var der­for litt av en bragd da film­skaper Petr Lom i 18 måned­er fikk filme hverda­gen til barne­hjems­barn i Xin­jiang. I frim­in­ut­tene syn­ger bar­na sanger til ære for Mao og i under­vis­nin­gen lær­er de at reli­gion er et ikke-tema i ettpartis­tat­en. Rett over gat­en kan bar­na likev­el høre den lokale moskeen som kaller inn til bøn­nemøte. Den stod der før skolen ble bygd. Noen av bar­nas høyeste ønske er å lære linedans, en uig­urisk tradis­jon. Kun­sten å gå på line er både fryk­tin­ngy­tende og krevende. Vanske­ligst av alt er det likev­el å finne en læremester.

TEMA

K

ina

34 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

INGEN KOMMENTARER

Kommentarfeltet til denne artikkelen er nå stengt. Ta kontakt med redaksjonen dersom du har synspunkter på artikkelen.

til toppen