Balansegang på Kinas ytterkant

30. mars er det kinopremiere på dokumentaren "On a tightrope".

«On a tigh­tro­pe» ble til via et sam­ar­beid mel­lom Raft­ohu­set, Piraya Film og film­ska­pe­ren Petr Lom. Fil­men har alle­re­de ruk­ket å få opp­merk­som­het inter­na­sjo­nalt. Den har høs­tet fle­re pri­ser og ble blant annet pluk­ket ut til årets Sun­dan­ce Fes­ti­val.

Mer infor­ma­sjon om fil­men og bestil­ling av bil­let­ter, fin­ner du på Ber­gen kino sine nett­si­der.

Les vide­re i artik­ke­len «Balanse­gang på Kinas ytter­kant», skre­vet av Tor Mar­tin Erik­sen.

I fil­men møter vi barn i Xin­jiang­pro­vin­sen i Kina. Det­te er et områ­de som his­to­risk til­hø­rer folke­grup­pen uigu­re­ne. Det lig­ger i hjer­te av silke­vei­en og bin­der Kina sam­men med euro­pe­is­ke og ara­bis­ke nasjo­ner i øst. Selv kal­ler uigu­re­ne områ­det for Øst-Turke­stan. De utgjør cir­ka 8 mil­lio­ner av befolk­nin­gen, er hoved­sak­lig mus­limsk, snak­ker et tyr­kisk språk og har en kul­tur­arv pre­get av kon­takt med euro­pe­is­ke og ara­bis­ke land. I 1949 ble områ­det okku­pert av Kina og fikk nav­net Xin­jiang; «det nye ter­ri­to­ri­et». Man­ge uigu­rer er i dag flykt­nin­ger. I skri­ven­de stund fin­nes det mel­lom 200 og 250 uigu­rer i Nor­ge. Noen ven­ter fort­satt på svar om opp­holds­til­la­tel­se.

Kine­sisk okku­pa­sjon

Uigu­re­ne opp­le­ver nå en hver­dag pre­get av mang­len­de ret­tig­he­ter som ytrings- og reli­gions­fri­het. På sko­le­ne under­vi­ses det i kine­sisk og over tav­len hen­ger det bil­der av Marx og Mao. Sta­dig fle­re Han-kine­se­re immi­gre­rer til regio­nen og offi­si­el­le tall viser at de utgjør over 40 pro­sent av den tota­le befolk­nin­gen, mot tre pro­sent i 1949. Noen hev­der imid­ler­tid at på grunn av sto­re mørke­tall, er uigu­re­ne alle­re­de en mino­ri­tet i eget land. Tenden­sen er også klar; skil­let mel­lom fat­tig og rik er blitt stør­re og Han-kine­se­re kom­mer best ut på sta­ti­stik­ke­ne. Uigu­re­ne er i øko­no­misk og poli­tisk for­stand blitt annen­rangs bor­ge­re under den kine­sis­ke stats­makt.

Raft­opris­vin­ner

I 2004 vant Rebi­ya Kade­er Raft­opri­sen. For man­ge er hun blitt et sym­bol på den uiguris­ke kam­pen for økt selv­be­stem­mel­se. I 1997 ble hun vit­ne til bru­ta­le over­grep mot uigu­rer under en fre­de­lig ung­doms­de­mon­stra­sjon i byen Gul­ja. 407 men­nes­ker ble skutt ned og drept av kine­sisk poli­ti. Titu­se­ner ble fengs­let. Den tid­li­ge­re suk­sess­ful­le for­ret­nings­kvin­nen mis­tet alt, da hun som utnevnt med­lem av den kine­sis­ke folke­kon­gres­sen valg­te å stå opp mot stats­mak­ten. Vitne­ut­sagn fra områ­det doku­men­te­rer blant annet tor­tur, men­nes­ker som for­svin­ner og hen­ret­tel­ser av reli­giø­se og poli­tis­ke fan­ger. I 1999 ble Rebi­ya Kade­er arres­tert da hun skul­le over­le­ve­re en rap­port til en men­neske­ret­tig­hets­grup­pe. Myn­dig­he­te­ne døm­te hen­ne til åtte års feng­sel. Etter inter­na­sjo­nalt press ble hun imid­ler­tid løs­latt i 2005 og bor nå i USA. To av de nes­ten seks åre­ne hun var fengs­let, til­brak­te Kade­er i iso­lat. Deler av fami­li­en hen­nes lever frem­de­les i Xin­jiang og opp­le­ver sta­di­ge trus­ler. To av søn­ne­ne hen­nes sit­ter nå i feng­sel. Den offi­si­el­le ankla­gen var skatte­unn­dra­gel­se.

«Kri­gen mot ter­ror»

Det er ingen tvil om at det­te områ­det har en essen­si­ell betyd­ning for Kina, som ikke har noen pla­ner om å løs­ne på jern­gre­pet. Xin­jiang har enor­me energi­res­sur­ser og omta­les sta­dig i kine­sis­ke medi­er som «Kinas Sau­di-Ara­bia». I dag går det rør­led­nin­ger for trans­port av sto­re meng­der olje og gass fra pro­vin­sen. Etter «kri­gen mot ter­ror» kan det vir­ke som om Kina nå har fått den per­fek­te anled­nin­gen til å fort­set­te under­tryk­kel­sen.

Mang­len­de opp­merk­som­het rundt kon­flik­ten gjør at man­ge uigu­rer mener de kjem­per en for­gje­ves kamp. Det heter at men­nes­ker som er en «fare for rikets sik­ker­het» kan arres­te­res. Til­gjen­ge­li­ge bevis indi­ke­rer at ikke-vol­de­li­ge akti­vis­ter fengs­les, og at mulig­he­ten til fre­de­li­ge demon­stra­sjo­ner der­for er sterkt begren­set (Human Rights Watch). Da en norsk stor­tings­de­le­ga­sjon var på offi­si­elt besøk i Kina i fjor ble det sig­na­li­sert at der­som Rebi­ya Kade­er fikk Freds­pri­sen, kun­ne det få kon­se­kven­ser for for­hol­det mel­lom landene(Aftenposten 22.09.06). Myn­dig­he­te­ne anser hen­ne for å være en per­son som bedri­ver «ter­ro­ristak­ti­vi­te­ter». I dag fin­nes det 22 uigu­rer på Guan­tana­mo, der det sta­dig rap­por­te­res om gro­tesk behand­ling av fan­ger. Fem har nett­opp blitt løs­latt. Kina kre­ver imid­ler­tid samt­li­ge utle­vert.

På en tynn line

Tem­pe­ra­tu­ren hos man­ge uigu­rer er nå ved koke­punk­tet. For dem vir­ker det som om omver­de­nen ikke tar inn over seg situa­sjo­nen. Når myn­dig­he­te­ne slår ned på fre­de­li­ge demon­stra­sjo­ner, blir mulig­he­te­ne for å bli hørt sta­dig fær­re. Det er også vesent­lig vans­ke­li­ge­re å ha kon­takt med uten­lands­ke jour­na­lis­ter.

Det var der­for litt av en bragd da film­ska­per Petr Lom i 18 måne­der fikk fil­me hver­da­gen til barne­hjems­barn i Xin­jiang. I fri­mi­nut­te­ne syn­ger bar­na san­ger til ære for Mao og i under­vis­nin­gen lærer de at reli­gion er et ikke-tema i ett­parti­sta­ten. Rett over gaten kan bar­na like­vel høre den loka­le mos­ke­en som kal­ler inn til bønne­møte. Den stod der før sko­len ble bygd. Noen av bar­nas høy­es­te øns­ke er å lære line­dans, en uigurisk tra­di­sjon. Kuns­ten å gå på line er både frykt­inn­gy­ten­de og kre­ven­de. Vans­ke­ligst av alt er det like­vel å fin­ne en lære­mes­ter.

TEMA

K

ina

34 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

INGEN KOMMENTARER

Kommentarfeltet til denne artikkelen er nå stengt. Ta kontakt med redaksjonen dersom du har synspunkter på artikkelen.

til toppen