Forslaget til allmennkringkastingsplakat er interessant lesning for oss som forsvarer en sterk allmennkringkasting. Det svake punktet er at departementet ikke klarer å rydde i koblingen mellom etikk og butikk i NRK. Det er umulig å komme bort fra at kommersialiseringen vil få stadig ny kraft om en ikke tar et oppgjør og får bort de lommer av butikk som finnes i systemet. De kommersielle inntektene er relativt små i forhold til NRKs totale inntekter, så her kan politikerne få til en billig oppklaring.
Det er særlig i forhold til barn at NRK har vært ute å kjøre på sin kommersielle bane. Det er en kjent målsetting for politikere, foreldre og andre å redusere det kommersielle presset på barn og unge. I mitt arbeid med det såkalte Nyborg-utvalget ble jeg oppmerksom på de utfordringer allmennkringkasteren har på dette feltet (se NOU 2001:6 Oppvekst med prislapp? Om kommersialisering og kjøpepress mot barn og unge).
Et råkjør mot barn
Det er forbud mot reklame rettet mot barn i fjernsyn, et forbud som får stor støtte fra foreldre som blir spurt om det i ulike undersøkelser. Dette forbudet omgår NRK i barneproduksjoner som Jul i Blåfjell, Jul på Månetoppen, Jul i Svingen og andre. Her bedriver NRK et rått kommersielt kjør mot barn som inkluderer lisensiering og produktplassering.
Programmene fungerer i praksis som lange reklameinnslag
I den siste serien var det “bare” 30 produkter som ble solgt på lisens fra NRK, ifølge Kampanje. Det dreide seg om “alt fra kalender, puslespill og sangbok via PC-spill og Odd Nordstoga-CD til matbokser, ski, boblevester og sengesett. Aktører som Cappelen, Universal, Åsnes Ski og Buena Vista er lisenstakere. Bare når det gjelder julekalendere er 80.000 enheter sendt ut til butikker landet rundt.” Inntektene til NRK Aktivum fra de to første seriene nærmet seg 20 millioner kroner.
På tross av at disse seriene er kvalitetsproduksjoner, representerer de en utvikling i NRK politikerne må ta et oppgjør med. Kommersielle tv-kanaler som sender fra Norge må rette seg etter reklameforbudet. NRK bryter ikke dette forbudet i juridisk forstand, men programmene fungerer i praksis som lange reklameinnslag. Det er én ting som er verre enn direkte reklame i blokker mellom programmene, og det er den skjulte reklamen. Sett i dette perspektiv er NRKs praksis uforståelig og utålelig. NRK reklamerer ikke direkte i egne sendinger, men de kjører reklame for produktene sine i andre medier.
Butikken vil vinne
NRK må rendyrke sin ikke-kommersielle profil. Når kommersielle hensyn blir viktige, utfordrer dette den redaksjonelle uavhengighet. Det er i bunn og grunn NRKs troverdighet det står om. Det utfordrer også min og andres lyst til å betale min lisens til allmennkringkasteren NRK. Etter mitt syn setter NRK sin finansieringsform gjennom lisens i fare ved den måten å operere på.
Allmennkringkastingsplakaten representerer en sjanse til å få et rent og ikke-kommersielt NRK. Dersom ikke det skjer, vil butikken gå foran etikken også i den kanalen som skal være et troverdig fellesgode i vårt samfunn.
Artikkelforfatteren er generalsekretær i det kristne medieforumet Familie & Medier.