Styringsverktøy til allmenn nytte?

Styringen av NRK er for tilfeldig og lite prinsipiell, men det er vanskelig å se at Trond Giskes forslag til allmennkringkastingsplakat vil løse problemet, skriver Roel Puijk.

Utkas­tet til all­menn­kring­kas­tings­pla­kat som regje­rin­gen har lagt ut til høring omfat­ter fem prin­si­pi­el­le punk­ter. Kort sagt så skal NRK være til­gjen­ge­lig for alle, det skal styr­ke demo­kra­ti­et og det nors­ke, ha høy kva­li­tet og ikke være kom­mer­si­ell. Skil­let man inn­før­te for noen år siden mel­lom kjerne­virk­som­het og annen virk­som­het, for­svin­ner slik at inter­nett også kom­mer under allmennkringkastingsbegrepet.

Hva mener du?Det førs­te spørs­må­let som pla­ka­ten rei­ser er: Hvor­for en pla­kat? Da kul­tur­mi­nis­ter Gis­ke la fram stor­tings­mel­ding 30 om kring­kas­ting i en digi­tal fram­tid, sa han at han øns­ket seg et prin­si­pi­elt doku­ment hvor de grunn­leg­gen­de ret­nings­lin­je­ne for all­menn­kring­kas­ter­opp­dra­get er fast­lag­te. Han men­te at Stor­tin­get har «et noe urent og uryd­dig trav i for­hold til hvor­dan man set­ter ram­mer for NRK», og at stor­tings­re­pre­sen­tan­te­ne bru­ker uli­ke anled­nin­ger, både bud­sjett­be­hand­ling, medie­mel­ding og enkelt­for­slag til å påvir­ke virk­som­he­ten. Der­med blir sty­rin­gen ad-hoc pre­get og lite prinsipiell.

Jeg er også enig med kul­tur­mi­nis­te­ren i at den all­men­ne, prin­si­pi­el­le debat­ten som nå etter­ly­ses stort sett har vært fra­væ­ren­de — f.eks. ble det som nå blir omtalt som «det tra­di­sjo­nel­le skil­let mel­lom NRKs kjerne­virk­som­het og annen redak­sjo­nell virk­som­het» inn­ført uten sær­lig offent­lig debatt i 2004. 

I en årrek­ke har NRK slitt med til­li­ten i distriktene

Det kan ten­kes at det­te ikke bare skyl­des Stor­tin­gets veks­len­de inn­spill, men også den sær­eg­ne orga­ni­se­rin­gen av stat­lig kom­mer­si­ell virk­som­het i Nor­ge, nem­lig aksje­sel­skap med stats­rå­den som gene­ral­for­sam­ling. Hvor­dan den­ne ord­nin­gen fun­ge­rer i prak­sis er vans­ke­lig å slå fast for uten­for­stå­en­de, men det kan ten­kes at den­ne kon­struk­sjo­nen også fører til at det blir man­ge ad-hoc-avgjø­rel­ser og mind­re prin­si­pi­ell medie­po­li­tikk. I alle fall anty­det Gis­kes for­gjen­ger Val­gerd Svar­stad Haug­land det­te i stor­tings­de­bat­ten om NRKs all­menn­kring­kas­ting­sopp­drag i 2004, da hun sa at i for­hold til NRK «… kan vi kon­ti­nu­er­leg jus­te­ra kur­sen m.a. gjen­nom ved­tak i gene­ral­for­sam­lin­gar.» Kan­skje den­ne sty­rings­for­men ikke er like opti­mal for en stats­eid lisens­fi­nan­siert kul­tur­pro­du­sent som for et oljeselskap? 

Om all­menn­kring­kas­tings­pla­ka­ten vil være en god løs­ning på pro­ble­met som Gis­ke anty­der, og om den vil bidra til noe annet enn det som regu­le­rer NRKs virk­som­het i dag, dvs NRKs ved­tek­ter, er ikke klart. Model­len for pla­ka­ten er anta­ke­lig and­re medie­pla­ka­ter som Vær var­som-pla­ka­ten og Redak­tør­pla­ka­ten, som trek­ker opp de prin­si­pi­el­le lin­je­ne for jour­na­lis­tens, resp. redak­tø­rens virksomhet. 

Men det er sam­ti­dig en stor for­skjell mel­lom dis­se pla­ka­te­ne og all­menn­kring­kas­tings­pla­ka­ten for NRK — de førs­te er utfor­met av medie­ak­tø­re­ne sjøl (jour­na­list­la­get og redak­tør­for­enin­gen) som en form for selv­jus­tis, nett­opp for å for­hind­re at myn­dig­he­te­ne skal lov­fes­te hva medie­ne skal gjø­re og hva ikke. All­menn­kring­kas­tings­pla­ka­ten der­imot skal være myn­dig­he­te­nes verk­tøy for å regu­le­re virk­som­he­ten til NRK. Hvil­ken for­skjell det gjør om det­te står i en pla­kat eller de sam­me for­mu­le­rin­ge­ne er inn­ar­bei­det i ved­tek­te­ne til NRK, er der­med ikke godt å se. 

Utvik­lin­gen går i ret­ning av sta­dig fle­re fler­me­dia­le konsepter

Det er verd å mer­ke seg at all­menn­kring­kas­tings­pla­ka­ten gjel­der bare NRK og ikke de and­re all­menn­kring­kas­ter­ne (TV 2, Kanal 24 og P4). Deres virk­som­het er regu­lert gjen­nom kon­se­sjo­ner. I and­re land, som Stor­bri­tan­nia og Dan­mark f.eks., er også stat­lig eide kring­kas­te­re (BBC og DR) regu­lert gjen­nom kon­se­sjons­lig­nen­de ord­nin­ger. I Eng­land regu­le­rer BBC-char­te­ret virk­som­he­ten på over­ord­net nivå. Char­te­ret har i stor grad karak­ter av en kon­se­sjon — den er tids­av­gren­set til 10 år og det fore­går grun­di­ge utred­nin­ger, hørin­ger og dis­ku­sjo­ner for­ut for for­ny­in­gen. En sær­egen, tids­av­gren­set avta­le lig­ger også til grunn for Dan­marks Radio, sjøl om tids­pe­rioden for den­ne er langt kor­te­re (tre år). 

Hvis det er de prin­si­pi­el­le debat­te­ne kul­tur­mi­nis­te­ren er inter­es­sert i, så gir en slik kon­struk­sjon i stør­re grad anled­ning til en regel­mes­sig drøf­ting av alle de prin­si­pi­el­le sider ved virk­som­he­ten, enn en pla­kat som åpner for sta­di­ge jus­te­rin­ger uten den mer gene­rel­le sam­funns­mes­si­ge debat­ten. Det kan leg­ges til at å leg­ge hørings­run­den til som­mer­en hel­ler ikke er et opti­malt grep for å få i gang debatten.

All­menn tilgjengelighet
En hoved­be­grun­nel­se for all­menn­kring­kas­ting er at den skal være all­ment til­gjen­ge­lig. Det­te er en svært sen­tral opp­ga­ve for NRK, og var vel årsa­ken til at de opp­rin­ne­lig kom­mer­si­el­le radio­kring­kas­ter­ne i Nor­ge ble over­tatt av sta­ten i 1933. De kom­mer­si­el­le vil­le ikke være i stand til å dek­ke hele lan­det. I en årrek­ke har NRK slitt med til­li­ten i dis­trik­te­ne, hvor NRK2 ikke har vært tilgjengelig. 

All­menn­kring­kas­tings­pla­ka­ten slår fast at NRK skal være all­ment til­gjen­ge­lig, men begren­ser det­te til de tre radio­ka­na­le­ne og de tre fram­ti­di­ge fjern­syns­ka­na­le­ne. For res­ten av pro­gram­til­bu­det er for­mu­le­rin­ge­ne langt mer ulne — der skal NRK søke en bre­dest mulig dis­tri­bu­sjon. Det er nep­pe inter­nett-til­bu­det man har i tan­ken her, i dag er det først og fremst DAB-radio­ka­na­le­ne som har ujevn dis­tri­bu­sjon. Men er det rime­lig at de sto­re byene har 12 radio­ka­na­ler som res­ten av lan­det ikke kan mot­ta annet enn gjen­nom bred­bånd? Er det for­svar­lig at det bru­kes res­sur­ser på en rek­ke nisje­ra­dio­ka­na­ler i de byene hvor det er flest (kom­mer­si­el­le) radio­sta­sjo­ner fra før? Til­gjen­ge­lig­hets­pro­ble­ma­tik­ken vil igjen duk­ke opp når det gjel­der utvik­ling av mobil-tv, hvor man fore­lø­pig bare har et prøve­pro­sjekt i Trondheim.

Kom­mer­si­ell virksomhet
Rene lisens­fi­nan­sier­te kring­kas­te­re har både for­de­ler og ulem­per i en kon­kur­ranse­si­tua­sjon — de er garan­tert inn­tek­ter, men de kan ikke øke, uan­sett om man anstren­ger seg for å øke opp­slut­nin­gen om pro­gram­mer og tje­nes­ter. I lik­het med all­menn­kring­kas­te­re i en del and­re land kan NRK enga­sje­re seg i kom­mer­si­ell virk­som­het for å spe på inn­tek­te­ne. Målet de sis­te åre­ne har vært 10 pro­sent av bud­sjet­tet. Ser vi bort fra rekla­me (som fort­satt skal være lov på NRKs nett­si­der) og spon­sor­inn­tek­ter så er det snakk om uli­ke for­ret­nings­kon­sep­ter. All­menn­kring­kas­tings­pla­ka­ten for­ut­set­ter at redak­sjo­nel­le avgjø­rel­ser ikke skal påvir­kes av kom­mer­si­el­le hen­syn, og at lisens­mid­ler ikke skal sub­si­di­ere de kom­mer­si­el­le akti­vi­te­te­ne. Det­te er et vans­ke­lig farvann. 

Pla­ka­ten inne­bæ­rer at arkiv­til­bu­det i hoved­sak skal gjø­res til­gjen­ge­lig gratis

La meg ta et eksem­pel. Det er sjøl­sagt helt upro­ble­ma­tisk om NRK sel­ger sine pro­gram­mer til uten­lands­ke fjern­syns­sta­sjo­ner. Det­te gir inn­tek­ter og kan hen­de skjer­per det også pro­du­sen­te­ne. Stor vekt­leg­ging på salg til utlan­det kan imid­ler­tid også fun­ge­re som et insen­tiv til å sat­se på de mer kom­mer­si­el­le for­ma­te­ne, og på ikke-norsk­språk­li­ge pro­duk­sjo­ner. Utvik­lin­gen går i ret­ning av sta­dig fle­re fler­me­dia­le kon­sep­ter hvor man tar i bruk både radio, fjern­syn, inter­nett, mobil­te­le­fon, osv. 

Det er spe­si­elt i for­len­gel­sen av sli­ke fler­me­dia­le kon­sep­ter at det er fris­ten­de å ten­ke seg at vis­se platt­for­mer kan gene­re­re inn­tek­ter. Når kra­vet om kom­mer­si­el­le inn­tek­ter blir skrudd opp i sli­ke orga­ni­sa­sjo­ner, er det sto­re sjan­ser for at det etter hvert vil pre­ge tanke­virk­som­he­ten mer enn de eks­tra inn­tek­te­ne skul­le til­si — nett­opp for­di man ikke får mer betalt for det som fal­ler under all­menn­kring­kas­ting­sopp­dra­get, for­flyt­ter fokus seg til å fin­ne for­ret­nings­om­rå­der som kan gi stør­re bud­sjet­ter. Det­te kan fort føre til mål­for­skyv­ning, mens det regn­skaps- og drifts­mes­si­ge skil­let blir noe man ord­ner på papiret. 

Kul­tu­relt arvegods
NRKs arki­ver inne­hol­der sto­re kul­tur­ver­di­er og man er i gang med digi­ta­li­se­ring og med å gjø­re stof­fet til­gjen­ge­lig. NRK ser ver­di­en av det­te og tenk­te seg en stund at man kun­ne gjø­re for­ret­ning av det­te. All­menn­kring­kas­tings­pla­ka­ten inne­bæ­rer at arkiv­til­bu­det i hoved­sak skal gjø­res til­gjen­ge­lig gra­tis. Depar­te­men­tet sier også at det­te skal skje innen­for NRKs bud­sjet­ter. Ser vi på and­re kul­tur­om­rå­der, så er det langt mer van­lig at depar­te­men­tet tar ansvar for å finan­siere sli­ke inn­sat­ser. Hele muse­ums­ver­de­nen, fra de his­to­ris­ke muse­ene til kunst- og rock-muse­er, er hoved­sa­ke­lig finan­siert av stat­li­ge mid­ler. Ut fra en slik tanke­gang vil­le det være mer natur­lig at sta­ten bevil­get pen­ger for at folk skal få til­gang til også den­ne delen av nasjonalarven.

Pub­li­kums med­virk­ning og samfunnsverdi
Den akti­ve seer­en har vært fram­me i debat­ten den sene­re tid. De nye medie­ne — både inter­nett og mobil­te­le­fon — gir bru­ke­re stør­re mulig­he­ter til å være ikke bare pas­si­ve mot­ta­ke­re av medie­inn­hold, men også til å være med pro­du­sen­ter av inn­hold. All­menn­kring­kas­tings­pla­ka­ten nev­ner ikke det­te for­hol­det, og man ser det vel ikke som en spe­si­ell opp­ga­ve for all­menn­kring­kas­te­ren å kana­li­se­re pub­li­kums stem­mer. Men også i for­hold til lisens­be­ta­ler­nes inn­fly­tel­se på NRK er den mang­len­de dia­log påfal­len­de. Både BBC og DR har de sis­te år lagt sta­dig stør­re vekt på åpen­het, offent­lig nyt­te og direk­te dia­log med bru­ker­ne. I Stor­bri­tan­nia skal pro­gram­me­nes offent­li­ge nyt­te dokumenteres.

All­menn­kring­kas­tings­pla­ka­ten slår fast at NRK skal kun­ne sen­de sam­me type til­bud som sine kom­mer­si­el­le kon­kur­ren­ter, men at en «bør etter­stre­be å til­føye sitt til­bud et ele­ment av økt sam­funns­ver­di». Hva som lig­ger i det­te og hvor­dan det vil bli etter­prøvd er vans­ke­lig å vite, men ved å prø­ve å fin­ne til­leggs­kri­te­ri­er til rene seer­tall og klikk (uni­ke bru­ke­re) på net­tet vil NRK i stør­re grad kun­ne skil­le seg fra kom­mer­si­ell kring­kas­ting. Når det gjel­der til­rette­leg­ging av dia­log med pub­li­kum så kan det sjøl­sagt også fort bli en ufor­plik­ten­de inten­sjon. Også kring­kas­tings­sje­fen har øns­ket seg en stor debatt om all­menn­kring­kas­tin­gens rol­le i sam­fun­net, men man kan ikke si at NRK har benyt­tet net­tets poten­si­al ved å leg­ge til ret­te for denne.


Artik­kel­for­fat­te­ren er pro­fes­sor ved avde­ling for TV-utdan­ning og film­vi­ten­skap, Høg­sko­len i Lillehammer.

TEMA

N

RK

64 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

1 KOMMENTAR

KOMMENTÉR
  1. Svennik Høyer says:

    Jeg synes Roel Puijk set­ter fin­ge­ren på det vesent­ligs­te. Skal det leg­ges noe til må det være en mer inn­gå­en­de kom­m­men­tar av pro­gram­me­ne. Pro­gram­pro­fil­len i NRK må klart avvi­ke fra de kom­mer­si­el­le sta­sjo­ne­ne. Blan­din­gen av opp­lys­ning, infor­ma­sjon og under­hold­ning bør ha et tyngde­punkt i det seriø­se, det skal kun­ne mer­kes en inten­sjon om at pro­gram­me­ne vil for­tel­le oss noe om våre omgi­vel­ser og ikke bare for­tel­le his­to­ri­er som und­rhol­der noen timer eller så. Det er vik­tig at NRK eksis­te­rer som et klart alter­na­tiv til kom­mer­si­ell TV. Hvis ikke er jeg redd for tv-medi­ets fram­tid, og for radio­ens fram­tid for den saks skyld. Uten NRK vil kva­li­te­ten på alle kana­ler og pro­gram­mer grad­vis for­rin­ges inn­til det mins­te fel­les mul­ti­plum der de har nådd et nivå av menings­løs­het for de fleste.

til toppen