Seks år i fengsel for kritisk artikkel

Den svensk-eritreiske journalisten Dawit Isaak sitter fengslet uten lov og dom på sjuende året i landet som har verdens mest ufrie presse.

I skyg­gen av ter­ror­ak­sjo­ne­ne 11. sep­tem­ber 2001 slo Eri­treas pre­si­dent Isaias Afewer­ki hardt ned på all poli­tisk agi­ta­sjon mot sitt eget dik­ta­tur ved å kas­te et tjue­talls jour­na­lis­ter og poli­ti­ke­re i feng­sel. Mer enn seks år sene­re sit­ter svensk-eri­tre­er­en Dawit Isaak (43) frem­de­les i feng­sel, uten å ha blitt stilt for ret­ten.

— At bro­ren min er uskyl­dig og fengs­let uten ret­ter­gang gjør det hele enda tyng­re. Dawit har som jour­na­list ikke gjort annet enn å infor­me­re all­menn­he­ten om de fak­tis­ke for­hol­de­ne i Eri­trea, sier den ti år yng­re bro­ren Esayas Isaak på tele­fon fra Sve­ri­ge.

Fengs­lin­gen av svensk-eri­tre­is­ke Dawit Isaak må ses i sam­men­heng med kon­flik­ten mel­lom de to afri­kans­ke nabo­lan­de­ne Etio­pia og Eri­trea. Etter 30 års bor­ger­krig inn­gikk par­te­ne fred i 1991, og Eri­trea ble en uav­hen­gig stat i 1993. Men kli­ma­et mel­lom dem var frem­de­les kjø­lig. I 1998 blus­set stri­dig­he­te­ne opp igjen, og en freds­av­ta­le ble ikke under­teg­net før FN send­te inn freds­be­va­ren­de styr­ker i 2000. Den sis­te kon­flik­ten tok livet av opp­til 100.000 men­nes­ker.

Den fengslede svenske journalisten Dawit Isaak (foto: dawitisaak.com)Den fengs­le­de svens­ke jour­na­lis­ten Dawit Isaak (foto: dawitisaak.com). Bil­det pub­li­se­res under en Crea­ti­ve Com­mons-lisens..

I kjøl­van­net av fre­den retur­ner­te Dawit Isaak til hjem­lan­det, der han begyn­te å arbei­de for sin tid­li­ge­re arbeids­gi­ver avi­sen Setit. Vår­en 2001 pub­li­ser­te han et åpent, kri­tisk brev fra en rek­ke høyt­stå­en­de oppo­si­sjo­nel­le poli­ti­ke­re til de eri­tre­is­ke myn­dig­he­te­ne med krav om demo­kra­tis­ke refor­mer.

Pre­si­dent Afewer­ki had­de tyde­lig fått nok av poli­tisk mot­stand. Mens res­ten av ver­den had­de øyne­ne ret­tet mot rui­ne­ne av World Tra­de Cen­ter, sat­te dik­ta­to­ren foten ned i slut­ten av sep­tem­ber 2001. Poli­tis­ke mot­stan­de­re ble arres­tert. Sam­men med 20 and­re poli­ti­ke­re og jour­na­lis­ter ble Isaak fengs­let uten et snev av retts­for­føl­gel­se. I til­legg ble alle uav­hen­gi­ge aviser stengt av de eri­tre­is­ke myn­dig­he­te­ne.

— Det hele er bare utro­lig trist. Det har vært en enorm tra­ge­die for hele fami­li­en, og spe­si­elt Dawits kone og deres tre barn som har til­hold rett uten­for Gøte­borg. Vi hol­der motet oppe, men vi vet at for­hol­de­ne i fengs­le­ne der nede er dår­li­ge, sier Esayas. Han leg­ger til at bro­ren Dawit ble sendt på syke­hus etter å ha blitt tor­tu­rert i feng­se­let i 2002.

Gjor­de sin plikt som jour­na­list
I boken «Dawit og fri­he­ten» får vi vite at Dawit viss­te at artik­ke­len vil­le bli dår­lig likt blant myn­dig­he­te­ne, uten at han var vide­re bekym­ret av den grunn. Rik­tig­nok had­de enkel­te jour­na­lis­ter vært fengs­let i en dag eller to for et opp­slag, men ald­ri noe i nær­he­ten av hva som ble til­fel­let med Dawit Isaak.

— Presse­fri­he­ten og tole­ran­sen for kri­tikk mot myn­dig­he­te­ne i Eri­trea står langt sva­ke­re der enn hva til­fel­let er i Sve­ri­ge. Like­vel føl­te Dawit Isaak det som jour­na­list at det var hans plikt å infor­me­re all­menn­he­ten om hvil­ke til­tak som kun­ne for­bed­re lan­dets situa­sjon etter den mis­lyk­ke­de kri­gen mot Etio­pia. Nivå­et av kri­tikk i artik­ke­len var kraf­tig tonet ned, og den fan­tes ikke aggres­siv på noen som helst måte, sier for­fat­ter av «Dawit og fri­he­ten» Johan Karls­son.

Iføl­ge Repor­te­re uten gren­sers årli­ge presse­fri­hets­in­deks er Eri­treas pres­se den minst frie i hele ver­den, og til­stan­de­ne er til og med ver­re enn i Nord-Korea. Den lite flat­te­ren­de plas­se­rin­gen begrun­nes med at den pri­vat­eide pres­sen er for­budt av pre­si­dent Afewer­ki og at kri­tis­ke jour­na­lis­ter ved fle­re anled­nin­ger har blitt plas­sert i feng­sel.

Isaak ble i 2003 hed­ret for sin uav­hen­gi­ge jour­na­lis­tikk med en pris fra Repor­te­re uten gren­ser for motet han vis­te ved å pub­li­se­re kri­tik­ken mot det dik­ta­to­ris­ke styre­set­tet i Eri­trea. I høst ble han til­delt det nors­ke Dra­ma­ti­ker­for­bun­dets soli­da­ri­tets­sti­pend.

Dår­li­ge rela­sjo­ner
Det anstreng­te for­hol­det mel­lom Sve­ri­ge og Eri­trea gjør målet om løs­la­tel­se av Dawit Isaak vans­ke­lig å nå. Rela­sjo­ne­ne var dår­li­ge alle­re­de før kon­flik­ten om Isaak, og de er utvil­somt for­ver­ret nå. På den and­re siden er det man­ge som har enga­sjert seg i Isa­aks sak, og gjen­nom støtte­or­ga­ni­sa­sjo­nen Free Dawit Isaak job­bes det dag­lig for en frem­ti­dig løs­la­tel­se.

— Vi job­ber mål­ret­tet mot å få Dawit løs­latt gjen­nom en tett dia­log med UD og den eri­tre­is­ke ambas­sa­den samt orga­ni­sa­sjo­ner som Repor­te­re uten gren­ser og det svens­ke Jour­na­list­för­bun­det. I til­legg har svens­ke myn­dig­he­ter ved uten­riks­mi­nis­ter Carl Bildt vært i Eri­trea for å få for­søkt løst den diplo­ma­tis­ke tvis­ten, sier leder i Free Dawit Isaak Leif Öbrink.

Noe av det vans­ke­ligs­te i dia­lo­gen med Eri­trea er det full­sten­dig uli­ke synet på ver­di­en av ytrings­fri­het, demo­kra­ti og men­neske­ret­tig­he­ter. I dik­ta­tu­ret Eri­trea står sli­ke ver­di­er lavt i kurs.

— Alle muli­ge debat­ter og dis­ku­sjo­ner som sår tvil om måten myn­dig­he­te­ne sty­rer lan­det på blir slått hardt ned på fra pre­si­dent Afewer­kis side. En av grun­ne­ne til at de ikke vil løs­late Dawit, selv om han er uskyl­dig, er kri­tik­ken han vil fron­te mot styre­set­tet i Eri­trea, sier Öbrink. Han had­de Dawit Isaak boen­de hos seg da jour­na­lis­ten for førs­te gang bosat­te seg i Sve­ri­ge i 1987.

Fast­låst situa­sjon
Den fort­satt spen­te situa­sjo­nen mel­lom Eri­trea og Etio­pia for­sin­ker i til­legg pro­ses­sen med å få løs­latt de 20 poli­tis­ke fan­ge­ne. I utta­lel­ser har eri­tre­is­ke myn­dig­he­ter gått ut med at løs­la­tel­sen av Dawit Isaak først vil kom­me etter at kon­flik­ten med Etio­pia er løst. Par­te­ne står i dag langt fra hver­and­re, og vil­jen til dia­log med hver­and­re og med FN er nær­mest fra­væ­ren­de hos beg­ge par­ter.

— Ingen av lan­de­ne har noen vil­je til å inn­gå enig­het i for­hold til kon­flik­ten, og det sin­ker arbei­det med å få Dawit Isaak løs­latt, sier Johan Karls­son.

— Det er en kom­pli­sert situa­sjon der Eri­treas dik­ta­to­ris­ke styre­form gjør pro­ses­sen vans­ke­lig, men jeg vil ald­ri gi opp kam­pen for å få bro­ren min løs­latt, sier Esayas Isaak.

Fak­ta om Dawit Isaak:
• Født (1964) og opp­vokst i krigs­her­je­de og fat­ti­ge Eri­trea, flyk­ter Dawit Isaak til Sve­ri­ge i 1987 der han boset­ter seg hos Leif Öbrink i Lerum.
• 1991: Etter 30 års gerilja­krig og uav­hen­gig­hets­kamp blir det ende­lig fred mel­lom Eri­trea og Etio­pia.
• I 1993 blir Eri­trea erklært selv­sten­dig og Isaias Afewer­ki vel­ges til pre­si­dent.
• I 1996 flyt­ter Dawit Isaak til­ba­ke til Eri­trea der myn­dig­he­te­ne har inn­ført mulig­he­ten til å pub­li­se­re uav­hen­gi­ge aviser. Året etter blir Isaak kul­tur­jour­na­list i den størs­te avi­sen Setit.
• Eri­trea angri­per Etio­pia i 1998, noe som utlø­ser ny krig. Fred først etter FNs inn­tog i 2000.
• I 2001 skri­ver 15 med­lem­mer fra People’s Front for Democracy and Jus­tice et kri­tisk brev mot Afewer­ki. Punk­te­ne i bre­vet blir pub­li­sert på inter­nett, og fire måne­der sene­re lager Dawits avis, Setit, en repor­ta­sje på opp­sla­get.
• 23. sep­tem­ber 2001: På ord­re fra pre­si­dent Afewer­ki blir Dawit Isaak samt 20 and­re poli­ti­ke­re og jour­na­lis­ter fengs­let uten dom. Alle uav­hen­gi­ge aviser ned­leg­ges.
• Er i dag frem­de­les fengs­let. Krav om løs­la­tel­se fra bl.a. Sve­ri­ge og FN.

Artik­kel­for­fat­te­ren stu­de­rer jour­na­lis­tikk ved Uni­ver­si­te­tet i Ber­gen.

INGEN KOMMENTARER

Kommentarfeltet til denne artikkelen er nå stengt. Ta kontakt med redaksjonen dersom du har synspunkter på artikkelen.

til toppen