Uredd miljøaktivist tester grensene for demokrati i Russland

Miljøaktivisten Vitalij Servetkin (21) arbeider mot atomkraft på Kola-halvøya. Han ble arrestert av Putins sikkerhetspoliti, men lar seg ikke skremme.

Den sju­en­de juni rundt klok­ken halv ett går en rus­sisk gutt gjen­nom hav­na i Mur­mansk. Det er et enormt indu­s­tri­om­rå­de. Heise­kra­ne­ne lig­ner gigan­tis­ke jern­ar­mer som strek­ker seg ned mot ham. Han pas­se­rer noen rust­ne gam­le skip som ved­li­ke­hol­des på land. Etter en stund er han omsi­der frem­me ved en vel­stelt kai. Foran ham lig­ger noe som lig­ner et lite lyse­blått slott. Gut­ten får øye på to uni­for­mer­te menn som går mot ham.
— Kan vi få se papi­re­ne dine, spør de. Men­ne­ne er fra det rus­sis­ke sik­ker­hets­po­li­ti­et.

Vitalij Servetkin (foto: Marie Sneve Martinussen)Vita­lij Ser­vet­kin (foto: Marie Sneve Mar­ti­nus­sen)

Tre måne­der sene­re sit­ter gut­ten på den nors­ke stats­mi­nis­te­rens kon­tor. Han heter Vita­lij Ser­vet­nik og er 21 år. Vita­lij har et lyn bar­bert inn i hver tin­ning og er aktiv i den rus­sis­ke miljø­or­ga­ni­sa­sjo­nen Pri­ro­da i Molo­dezh. Pri­ro­da betyr Natur og Ung­dom på rus­sisk.
— Jeg bekla­ger det som skjed­de, sier Jens Stol­ten­berg og ser alvor­lig på ham. Vita­lij nik­ker stil­le og ser ned i bor­det.
— Jeg er lei for at vi ikke møt­tes da jeg var i Mur­mansk, sier stats­mi­nis­te­ren. Selv ble jeg en gang arres­tert av sov­je­tisk poli­ti da jeg var på miljø­tokt i Russ­land. Der­for rea­ger­te jeg så sterkt da jeg hør­te hva som had­de skjedd, fort­set­ter han.

Hind­ret møte med Stol­ten­berg
Vita­lij smi­ler lurt når han skal for­tel­le hva som skjed­de. Han had­de fått høre gjen­nom gene­ral­kon­su­len i Mur­mansk at han skul­le få møte stats­mi­nis­ter Jens Stol­ten­berg under hans besøk i Nord­vest-Russ­land. Siden had­de han fått bekref­tel­se fra myn­dig­he­te­ne om at det var i orden, og det var Russ­lands-sek­re­tær i Natur og Ung­dom Marie Sneve Mar­ti­nus­sen som send­te Vita­lij en mel­ding kvel­den før om når og hvor møtet skul­le fin­ne sted. Poli­ti­et had­de ikke blitt infor­mert. Det var der­for litt over­ras­ken­de at det var de som møt­te Vita­lij da han kom frem til avtalt sted.

Vitalij Servetkin og Jens Stoltenberg, september 2007 (foto: Kristine Kleppo)Vita­lij møter Jens Stol­ten­berg på Stats­mi­nis­te­rens kon­tor i sep­tem­ber 2007 (foto: Kris­ti­ne Klep­po).

— Jeg hus­ker at jeg rea­ger­te litt da de kom bort til meg. Det var da jeg skjøn­te at ikke alt var som det skul­le være. Da jeg gav dem doku­men­te­ne mine så de på etter­nav­net mitt og bad meg om å bli med dem. Jeg sa at jeg had­de et vik­tig møte med den nors­ke stats­mi­nis­te­ren. De svar­te at de had­de et møte med den engels­ke dron­nin­ga, sier Vita­lij og ler.
— Selv det rus­sis­ke sik­ker­hets­po­li­ti­et har humor, kom­men­te­rer han sar­kas­tisk.

Vita­lij ble med i bilen til sik­ker­hets­po­li­ti­et. Der­fra ring­te han til Bel­lo­na og gene­ral­kon­su­len. Gene­ral­kon­su­len vil­le snak­ke med poli­ti­et, men de tok bare tele­fo­nen og la på, så ble Vita­lij tatt med til politi­sta­sjo­nen.

— Der for­tal­te de at jeg var mis­tenkt for å ha begått et ran. Jeg skjøn­te at det var for å hind­re møtet mitt med stats­mi­nis­te­ren, så der­for ble jeg ikke redd. Jeg viss­te at det­te kom til å løse seg. Det føl­tes egent­lig ikke som en arresta­sjon, men mer som om jeg ble holdt til­ba­ke. Jeg har ald­ri sett sik­ker­hets­po­li­ti­et opp­fø­re seg så skik­ke­lig som de gjor­de den dagen, for­tel­ler Vita­lij.

Da Jens Stol­ten­berg fikk vite hva som had­de skjedd, tok han kon­takt med guver­nø­ren i Mur­mansk og bad ham om at Vita­lij måt­te bli løs­latt. Han slapp ut etter å ha vært anholdt i rundt en time. Da had­de Stol­ten­berg dratt.

Press og arresta­sjon er nor­ma­len
Vita­lij Ser­vet­nik ble med i Pri­ro­da i Molo­dezh for fire år siden. Han var 17 år og stu­der­te da miljø­or­ga­ni­sa­jo­nen holdt fore­drag på uni­ver­si­te­tet hans. Siden det har han job­bet mot atom­kraft på Kola-halv­øya.

— Det var ald­ri noen tvil om at jeg skul­le bli med, sier Vita­lij.

Han blir pro­vo­sert når vi spør om arresta­sjo­nen gjor­de ham red­de­re for å job­be med miljø­vern.

— Nei, selv­føl­ge­lig ikke. Det er ikke førs­te gang noe slikt har skjedd. Det er ikke en hen­del­se som gjør at du kas­ter fra deg et arbeid du tror på. Om målet med arresta­sjo­nen var å få meg til å gi opp miljø­vern, så vil­le å slut­te nå være å gi etter for myn­dig­he­te­ne, sier han bestemt.
Han leg­ger til:
— For dere i Nor­ge vir­ker det kan­skje far­lig når sli­ke ting skjer, men for meg er det­te nor­ma­len. Rus­sis­ke orga­ni­sa­sjo­ner job­ber under dis­se for­hol­de­ne, og de gjør ikke en dår­lig jobb av den grunn, sier Vita­lij.

Niki­tin: Kve­ler­tak på fri­vil­li­ge orga­ni­sa­sjo­ner
Dagen etter at han sa det­te skrev Bel­lo­nas rus­sis­ke med­ar­bei­der Alek­sandr Niki­tin et rasen­de inn­legg om vil­kå­re­ne for rus­sis­ke orga­ni­sa­sjo­ner i Aften­pos­ten. Niki­tin selv risi­ker­te i 1996 døds­straff da rus­sis­ke myn­dig­he­ter sik­tet ham for lands­for­ræ­de­ri på grunn av en rap­port han had­de skre­vet om radio­ak­tiv for­urens­ning ved mili­tær­an­leg­ge­ne i Russ­land. Nå mener han at Putins ambi­sjo­ner om et nytt og ster­ke­re Russ­land tar kve­ler­tak på de ikke-stat­li­ge orga­ni­sa­sjo­ne­ne. Niki­tin hev­der at myn­dig­he­te­ne bevisst har inn­ført byrå­kra­tis­ke reg­ler som stil­ler så tøf­fe krav til til­bake­rap­por­te­ring at orga­ni­sa­sjo­ne­ne enten med tid vil bli nødt til å leg­ge ned arbei­det, eller bru­ke res­surs­se­ne sine på kon­tor­ar­beid iste­det for poli­tikk.

Vitalij Servetkin (foto: Kristine Kleppo)Vita­lij Ser­vet­kin mener at Nor­ge hel­ler bør støt­te vind­kraft­ut­byg­ging på Kola-halv­øya enn å bidra til å for­len­ge drif­ten av atom­kraft­ver­ke­ne (foto: Kris­ti­ne Klep­po).

— Det er vans­ke­lig for meg å si om det har blitt tøf­fe­re å job­be med miljø­vern nå enn før, men jeg har hørt fra and­re orga­ni­sa­sjo­ner at det er slik. Det har blitt stren­ge­re i for­hold til at vi må opp­ly­se om alt vi gjør til et over­ord­net organ, i til­legg må vi beta­le skat­ter til myn­dig­he­te­ne, sier Vita­lij etter­tenk­somt. Han er alvor­lig nå, og skuld­re­ne er hevet. Vi vet ikke om utta­lel­ser som er kri­tis­ke mot rus­sis­ke myn­dig­he­ter kan ska­pe vans­ke­lig­he­ter for Vita­lij når han kom­mer hjem. I for­kant av møtet med PUTSJ har han og de nors­ke sek­re­tæ­re­ne for russ­lands­ar­beid i Natur og Ung­dom Kaja Heir Sen­stad og Marie Sneve Mar­ti­nus­sen dis­ku­tert om Vita­lij bør være for­sik­tig med hva han sier til norsk pres­se.

— Det er vans­ke­li­ge­re å dri­ve miljø­ar­beid i Russ­land enn i Nor­ge for­di de ikke har de sam­me demo­kra­tis­ke tra­di­sjo­ne­ne som oss, sier Mar­ti­nus­sen.

Vind­kraft foran atom­kraft

Den 26. desem­ber 1991 ble det kom­mu­nis­tis­ke Sov­jet opp­løst, og Russ­land ble en løs­re­vet stat på vei til demo­kra­ti. Boris Jelt­sin ble den førs­te pre­si­den­ten i repub­lik­ken Russ­land og ytrings- og presse­fri­he­ten ble styr­ket. Utvik­lin­gen mot demo­kra­ti var like­vel grad­vis både hos folk og myn­dig­he­ter. For men­nes­ker som er vant til en vir­ke­lig­het der feng­sel, for­svin­nin­ger og hen­ret­tel­ser er nor­ma­le reak­sjo­ner på sam­funns­kri­tikk, var det vans­ke­lig å vite hva den nye ytrings­fri­he­ten inne­bar. I mars 2000 ble Vla­di­mir Putin valgt til Russ­lands and­re pre­si­dent. Man­ge mener nå at han er i ferd med å ta fra rus­ser­ne de demo­kra­tis­ke ret­tig­he­te­ne de fikk etter Sov­jet­unio­nens fall.

”I dagens Russ­land opp­fyl­les ingen krav til men­neske­ret­tig­he­ter, ver­ken poli­tisk, sivilt eller øko­no­misk,” mener den rus­sis­ke men­neske­ret­tig­hets­for­kjem­pe­ren Lud­mila Alekseje­va.
”Det er len­ge siden den størs­te delen av mine lands­menn slut­tet å tro at deres sivi­le akti­vi­tet vil kun­ne for­and­re ver­den,” skrev jour­na­list og Fritt Ord-vin­ner Nata­lia Novoz­hi­lova i okto­ber i år.

Vita­lij har like­vel ikke gitt opp. Man kan vel hel­ler si at han nett­opp har begynt. Vita­lij snak­ker len­ge og mye når han snak­ker om atom­kraft.
— Pen­ge­ne Nor­ge gir til Russ­land for å øke sik­ker­he­ten på atom­kraft­ver­ke­ne blir brukt til å for­len­ge drif­ten av kraft­ver­ke­ne. De er frem­de­les av sam­me stan­dard som det i Tsjer­no­byl var da det eks­plo­der­te. Vi vil at Nor­ge skal gi pen­ger til vind­kraft på Kola-halv­øya iste­det, sier han til stats­mi­nis­te­ren og hans råd­gi­ve­re.
— Det er stort for meg å få møte den nors­ke stats­mi­nis­te­ren, sier Vita­lij sene­re.
— Det er uten­ke­lig at noe lig­nen­de kun­ne skjedd i Russ­land. Poli­ti­ker­ne på Kola-halv­øya er ikke posi­ti­ve til oss. De mener at unge men­nes­ker ikke vet noen­ting, sier han.

Unges påvirk­nings­kraft
Om Vita­lij had­de opp­ført seg litt voks­ne­re, gått i dress iste­den­for tre­nings­jak­ke, skre­vet fle­re rap­por­ter og demon­strert litt mind­re kun­ne han kan­skje fått mer respekt, men han gjør hel­ler det mot­sat­te.

— Jeg vil gjer­ne være så ung som mulig. Jeg liker ikke den ste­reo­type opp­fat­nin­gen om at for­di vi er unge så er ikke menin­ge­ne våre verdt å høre på. Jeg vil gjer­ne mot­be­vi­se den. Jeg har ingen hast med å bli vok­sen. Iste­den vil jeg vise at ung­dom også kan si noe vik­tig. Pri­ro­da i Molo­dezh er en spe­si­ell orga­ni­sa­sjon i Russ­land for­di de er opp­tatt av natur og poli­tikk, mens and­re orga­ni­sa­sjo­ner er mer opp­tatt av å fes­te og leve livets gla­de dager. Vi er en av de få orga­ni­sa­sjo­ne­ne som ikke har en vok­sen leder. Vi har en del kol­le­ger som vi kan dis­ku­te­re med, men vi tar avgjø­rel­se­ne selv.

Til tross for arresta­sjo­nen tror ikke Vita­lij at rus­sis­ke myn­dig­he­ter ser orga­ni­sa­sjo­nens miljø­en­ga­sje­ment som en trus­sel.
— Jeg tror ikke at rus­sis­ke myn­dig­he­ter er red­de for noe, men arresta­sjo­nen var kan­skje en måte å vise ung­dom­mer at de ikke bør enga­sje­re seg.
Han leg­ger til:
— Russ­land er et vel­dig bra land i det sto­re og det hele. Du må hus­ke at land og stat er to for­skjel­li­ge ting. Sta­ten er kan­skje ikke all­tid så bra, men lan­det er noe helt annet. Det er et rus­sisk band som syn­ger ”jeg els­ker lan­det mitt, men hater sta­ten”. Vita­lij tar under­teg­ne­des penn og skri­ver nav­net til ban­det på blok­ka. LUMMEN.

Artik­kel­for­fat­te­ren er redak­sjons­sek­re­tær i Putsj, et blad om akti­vis­me, miljø­vern og kul­tur som gis ut av Natur og Ung­dom. Artik­ke­len er pub­li­sert i sis­te utga­ve av Putsj som kom­mer ut den­ne uken.

TEMA

R

ussland

30 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

1 KOMMENTAR

  1. Alt­så Russ­land har nå tru­et hele ver­den med å bom­be ver­den, de sier hvis noen blan­der seg i hva vi gjør, vi skal bom­be hele ver­den, og at de har 16 000 atom­bom­ber, je tvi­ler på at vi i dag skal leve len­ge, tror at alle snart skal dø.

    Takk for meg

    Slim-Shady

til toppen