Kurdiske kvinner kjemper mot drapsbølge

Aktivister kjemper for lovreform som skal hindre "æresdrap" og andre former for vold mot kvinner i irakisk Kurdistan.

For seks år siden flyk­tet Hataw til et krise­sen­ter for kvin­ner i de kur­disk­kon­trol­ler­te områ­de­ne i Irak. Hun flyk­tet for å unn­slip­pe bro­rens vre­de etter at hun nek­tet å gif­te seg med man­nen han valg­te til hen­ne. Bare noen uker etter fluk­ten angrep bro­ren hen­ne og moren med et auto­mat­vå­pen uten­for krise­sen­te­ret. Hataw, som ikke er hen­nes vir­ke­li­ge navn, ble skutt syv gan­ger, moren to.

De over­lev­de mira­ku­løst, men de psy­kis­ke ska­de­ne de fikk vil ald­ri leges helt. Hataw som nå er 26 år mis­tet en nyre, moren øde­la en arm. Bro­ren til Hataw unn­slapp all retts­for­føl­gel­se.

Hataw bor frem­de­les på krise­sen­te­ret og tør ikke snak­ke med jour­na­lis­ten fra Insti­tute for War & Peace Repor­ting, men ga sin til­la­tel­se til at lede­ren på sen­te­ret kun­ne snak­ke på hen­nes veg­ne. «Hun sover ikke om nat­ten,» sier lede­ren. «Hun våk­ner opp og skri­ker av angst over den mins­te lyd. Hun er redd for at bro­ren skal bry­te seg inn og ta livet av hen­ne».

Dre­pes av egen fami­lie
Hataw er en av et øken­de antall kvin­ner i de kur­dis­ke områ­de­ne i Irak — ira­kisk Kur­dis­tan — som er offer for vold fra egen fami­lie. Sær­lig «æres­drap»* er kom­met i fokus blant uli­ke men­neske­ret­tig­hets­grup­per. Den nyli­ge øknin­gen i antall sli­ke saker har for­fer­det men­neske­retts­for­kjem­pe­re. De leg­ger skyl­den på kur­dis­ke myn­dig­he­ter som de mener ikke gjør nok for å beskyt­te kvin­ner.

Regio­nens depar­te­ment for men­neske­ret­tig­he­ter sier at «æres­drap» i ira­kisk Kur­dis­tan økte fra 106 i 2005 til 266 året etter. Tall fra 2007 er ikke kla­re ennå, men offent­li­ge kil­der sier at i byen Sulai­ma­ni­yah ale­ne ble 30 kvin­ner drept i førs­te halv­del av fjor­året.

Lede­ren for et kvinne­sen­ter for medi­er og kul­tur i Sulai­ma­ni­yah Roonak Faraj sier: «Fle­re og fle­re kvin­ner blir drept i Kur­dis­tan uten at myn­dig­he­te­ne gjør noe som helst».

Fil­met drap med mobi­len
I april 2007 stei­net en sint grup­pe menn en 17 år gam­mel jen­te til døde. Du’a Kha­lil Aswad til­hør­te reli­gio­nen yezi­dis­men og den bes­ti­als­ke hand­lin­gen fant sted i Bashiqa, en liten by øst for Mosul. Forbi­pas­se­ren­de applau­der­te og til­skue­re fil­met dra­pet med sine mobil­te­le­fo­ner.

Du’as «synd» var at hun had­de for­els­ket seg i en mus­limsk gutt. Bil­de­ne ble sett av tuse­ner på net­tet og før­te til mas­si­ve for­døm­mel­ser ver­den rundt. Roonak Faraj for­kla­rer dra­pe­ne og hvor­for kvin­ner er i fare­so­nen med en manns­do­mi­nert kul­tur i den­ne regio­nen. «Det er et patri­ar­kalsk sam­funn hvor menn kon­trol­le­rer alt. De bestem­mer også hvem en jen­te skal gif­te seg med,» sier hun.

Det er også et dår­lig lov­verk som ikke beskyt­ter kvin­ner, man blir ikke straf­fet for vold mot kvin­ner. Artik­kel 111 i den ira­kis­ke straffe­ret­ten av 1969 er frem­de­les gyl­dig i sto­re deler av lan­det. Den­ne tole­re­rer «æres­drap» hvis utøve­ren har «ære­ful­le moti­ver».

Mak­si­mums­straf­fen for sli­ke drap er to år i feng­sel. I de fles­te saker lave­re, hvis draps­man­nen ikke har kri­mi­nelt rulle­blad.

I 2002 omgjor­de det kur­dis­ke par­la­men­tet loven fra 1969 slik at «æres­drap» skul­le side­stil­les med et hvil­ket som helst drap. Kri­ti­ke­re sier at for­and­rin­ge­ne var så vage at ingen­ting har skjedd.

Etter­fors­ker trus­ler
Etter dra­pet på Du’a opp­ret­tet de kur­dis­ke myn­dig­he­ter to kon­to­rer som skul­le hånd­te­re vold mot kvin­ner. Det ene ble lagt til Sulai­ma­ni­yah, det and­re til Erbil. Zhi­la­mo Abdul-Qadir fra Sulai­ma­ni­yah-kon­to­ret sier at siden 2007 har de etter­fors­ket 110 saker med alvor­li­ge trus­ler ret­tet mot kvin­ner. De har med suk­sess gre­pet inn i 70 saker.

«Vi har red­det man­ge kvin­ner fra døden de sis­te måne­de­ne,» sier Twana Ali, en tal­s­per­son for Sulai­ma­ni­yah-kon­to­ret. «Vi har arres­tert fle­re mis­tenk­te også».

Nylig kom mer enn 20 kvinne­grup­per sam­men for å pres­se myn­dig­he­te­ne til å slå har­de­re ned på vold mot kvin­ner. De har også kom­met med for­slag til par­la­men­tet om hvor­dan det­te best lar seg gjø­re.

De har ytret øns­ke om nye lover mot dis­kri­mi­ne­ring av kvin­ner, slik som å for­by fler­gif­te og tvangs­ek­te­skap. De øns­ker også å like­stil­le kvin­ner med menn når det gjel­der arve­lov­giv­nin­gen.

Tam kam­pan­je
Pakh­s­han Zan­ga­na er leder for en grup­pe av kvin­ne­li­ge repre­sen­tan­ter i det kur­dis­tans­ke par­la­men­tet i Erbil. «Loven er utda­tert og tren­ger end­rin­ger som er i sam­svar med dagens situa­sjon,» sier hun.

Myn­dig­he­te­ne har lovet refor­mer, men for Faraj taler hand­ling mer enn ord. «Da fuglein­flu­en­sa­en brøt ut sat­te myn­dig­he­te­ne i gang en stor kam­pan­je for å få folk til å for­stå hvor alvor­lig situa­sjo­nen var. Man må und­re seg over at de ikke har satt i gang en like stor kam­pan­je for å få slutt på alle kvinne­dra­pe­ne».

Om for­fat­te­ren og Insti­tute for War & Peace Repor­ting
Aze­ez Mahmood arbei­der som jour­na­list for Insti­tute for War & Peace Repor­ting (IWPR) i Sulay­ma­niah, Irak. Artik­ke­len ble opp­rin­ne­lig pub­li­sert som del av IWPRs Irak-dek­ning. Artik­ke­len er pub­li­sert her med god­kjen­nel­se fra IWPR. Over­satt fra engelsk av Olav Anders Øvre­bø.

IWPR er en fri­vil­lig orga­ni­sa­sjon med hoved­kon­tor i Lon­don. Blant IWPRs pro­sjek­ter er opp­læ­ring av jour­na­lis­ter og redak­sjo­nell virk­som­het med base i land og regio­ner som Irak, Afgha­ni­stan, Zim­bab­we, Sen­tral-Asia og Bal­kan. Orga­ni­sa­sjo­nen finan­sie­res av sti­pen­der og dona­sjo­ner.

*Redak­sjo­nens note: Begre­pet «æres­drap» er uhy­re pro­ble­ma­tisk, siden det indi­ke­rer at drap på egne fami­lie­med­lem­mer skul­le være en ære­full (og alt­så på et vis aksep­ta­bel) hand­ling. Der­for bru­ker vi kon­se­kvent anfør­sels­tegn rundt ordet i artik­ke­len.

TEMA

I

nstitut
e for W
ar &
; Peace
Report
ing

3 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

INGEN KOMMENTARER

Kommentarfeltet til denne artikkelen er nå stengt. Ta kontakt med redaksjonen dersom du har synspunkter på artikkelen.

til toppen