Høyesterett forvirrer og tilslører

Tre nylig avsagte dommer om spareprodukter sørger ikke for den rettsavklaringen vår øverste domstol har som oppgave å gi, og målsettingen om åpenhet oppfylles heller ikke.

Høy­este­rett har i løpet av kort tid avsagt tre dom­mer knyt­tet til struk­tu­rer­te spare­pro­duk­ter. To av dom­me­ne, Logn­vik (Rt-2012–355) og Fokus bank (Rt-2012–1926), har endt med kla­re tap til spa­rer­ne. Den tred­je dom­men, Røeg­gen-saken (HR-2013–642‑S), end­te med en like klar sei­er til spa­re­ren.

Spørs­må­let er imid­ler­tid, er det nå, etter dis­se avgjø­rel­ser, klart for bor­ger­ne hvil­ke reg­ler som gjel­der?

Bak­grun­nen for spørs­må­let er at Høy­este­rett selv har defi­nert sine hoved­opp­ga­ver til å være retts­en­het, retts­av­kla­ring og retts­ut­vik­ling. Iføl­ge Høy­este­retts web­side øns­ker Høy­este­rett også «en åpen dom­stol med inn­syn for all­men­he­ten i alle sider av virk­som­he­ten».

Høyesteretts bygning i Oslo (foto: Wikimedia Commons. CC: by-sa)

Høy­este­retts byg­ning i Oslo (foto: Wiki­me­dia Com­mons. CC: by-sa)

Etter en rask gjen­nom­le­sing av dis­se tre spri­ken­de dom­me­ne er det ikke lett å for­stå på hvil­ke punk­ter Høy­este­rett har bidratt til retts­en­het og retts­av­kla­ring. De umid­del­ba­re og til dels spri­ken­de kom­men­ta­rer også fra and­re tyder på at jeg ikke er ale­ne om å være i alle fall en smu­le for­vir­ret.

Selv om det etter hvert skul­le frem­kom­me en litt kla­re­re kon­sen­sus rundt dom­me­nes betyd­ning vil det­te være en avkla­ring basert på sub­ti­le nyan­ser, aka­de­misk dis­ku­sjon og uten vesent­li­ge bidrag fra Høy­este­rett selv.

Et for­hold som gjør vur­de­rin­ge­ne og avkla­rin­ge­ne enda mer kom­pli­ser­te er at det i for­bin­del­se med de to fore­gå­en­de dom­me­ne har frem­kom­met kri­tikk av Høy­este­retts mang­len­de drøf­ting av og åpen­het rundt vesent­li­ge anførs­ler, og at det der­for også kan stil­les spørs­mål ved Høy­este­retts opp­fyl­lel­se av mål­set­tin­gen knyt­tet til «en åpen dom­stol med inn­syn for all­men­he­ten i alle sider av virk­som­he­ten».

Hele hen­sik­ten med offent­lige dom­mer er at de skal klar­gjøre, ikke til­slø­re

Der­som det kre­ver lang­va­ri­ge dis­ku­sjo­ner i juri­dis­ke tids­skrift, vans­ke­lig til­gjen­ge­lig inn­syn i pro­sesskrift og saks­do­ku­men­ter og inn­syn i hva som fak­tisk er sagt i Høy­este­rett (vans­ke­lig for alle etter­som det ikke fin­nes til­gjen­ge­li­ge opp­tak) for å kom­me til en avkla­ring av betyd­nin­gen av Høy­este­retts dom, er det­te en klar indi­ka­sjon på at Høy­este­rett selv har svik­tet der det gjel­der, nem­lig i for­hold til hoved­opp­ga­ve­ne retts­en­het og retts­av­kla­ring.

Det­te kun­ne Høy­este­rett gjort mye bed­re, og det kun­ne vært gjort mye bed­re på en enkel måte.

I par­te­nes anførs­ler i for­hold til Røeg­gen-dom­men lig­ger det som må opp­fat­tes som en opp­ford­ring til Høy­este­rett der­som kon­klu­sjo­nen ble anner­le­des, å for­kla­re hvor­for og hvor­dan Røeg­gen-saken avvek fra Logn­vik-saken og Fokus bank-saken. En slik kon­kret drøf­ting er det ikke spor av i Høy­este­retts dom. Der­som for­hol­de­ne i rea­li­te­ten ikke var vesent­lig for­skjel­li­ge, men skyl­des at fler­tal­let av Høy­este­retts dom­me­re had­de end­ret opp­fat­ning, bur­de også det­te frem­kom­met.

Hele hen­sik­ten med offent­li­ge dom­mer er at de skal klar­gjø­re, ikke til­slø­re.

Både for par­te­ne i Logn­vik-saken og for par­te­ne i Fokus bank-saken må det være tungt at man står igjen uten gode svar på dis­se spørs­må­le­ne.

Like ille er det at gra­den av forut­be­reg­ne­lig­het ikke synes å ha økt i nevne­ver­dig grad. Kna­ppe 2000 saker står angi­ve­lig til behand­ling i Finansk­lage­nemn­da, og det er vel fort­satt mulig­he­ter for at det frem­kom­mer ytter­li­ge­re saker.

På grunn av Høy­este­retts svikt når det gjel­der retts­av­kla­ring er det ikke usann­syn­lig at en stor del av dis­se sake­ne etter hvert vil ende i retts­ve­se­net, med mil­lion­be­løp i saks­om­kost­nin­ger til føl­ge. På grunn av uklar­he­ter vil man sann­syn­lig­vis også opp­le­ve spri­ken­de dom­mer og spri­ken­de prak­sis for så vidt gjel­der svært like for­hold, mel­lom de for­skjel­li­ge ting­ret­ter og lag­manns­ret­ter. Det­te er for­hold som lett kan kom­me til å for­tren­ge and­re saker og bin­de opp res­sur­ser ved dom­sto­le­ne i åre­vis.

Høy­este­retts rai­son d’être er knyt­tet til retts­av­kla­ring og retts­en­het. (Jeg for­ut­set­ter at retts­ut­vik­lin­gen i hoved­sak er Stor­tin­gets opp­ga­ve qua lov­gi­ver.) Kan­skje bur­de det gjen­nom­fø­res sys­te­ma­tis­ke eva­lu­e­rin­ger av hver enkelt høy­este­retts­av­gjø­rel­se blant bru­ker­ne av Høy­este­retts avgjø­rel­ser for å fin­ne ut av i hvor stor grad vår øvers­te dom­stol lyk­kes med sine for­set­ter knyt­tet til retts­av­kla­ring, retts­en­het og åpen­het.

TEMA

O

ffentli
ghet

89 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

3 KOMMENTARER

  1. Reidun Gjersø says:

    og Høy­este­rett avvi­ser der Lag­manns­rett doku­men­tert har latt seg påvir­ke av den ster­ke part, finans­mak­ten.

    Lag­manns­rett har doku­men­tert dik­tet opp fak­ta for å kun­ne lage en dom på bestil­ling fra og til gunst for den ster­ke part, finans­mak­ten. Retts­ve­se­net har da for­ster­ket kor­rup­sjons-tenden­se­ne i sam­fun­net. Det god­kjen­ner doku­men­tert svin­del fra finans­mak­ten. Hva er moti­ve­ne ?

    Mine påstan­der kan alle doku­men­te­res skrift­lig med case fra vir­ke­lig­he­ten, der en bank doku­men­tert har «svind­let» pant i lei­lig­het til uved­kom­men­de til for­del for en av ban­kens mek­tigs­te kun­der på bestil­ling fra ham.

    Case: Tok pant: Uten å ha lånt per­sonen en kro­ne, sik­ret Spare­Bank 1 SMN seg pant på en mil­lion kro­ner i lei­lig­he­ten hen­nes.
    Ga bort: I ste­det for å slet­te pan­tet, ga trøn­der­ban­ken det bort til en av sine sto­re kun­der

    Spare­bank 1 Midt-Nor­ge har fik­set pant i uved­kom­men­de sin lei­lig­het til for­del for en av sine størs­te kun­der. Ban­ken har latt seg «for­le­de» til å opp­tre uakt­somt og erstat­nings­be­tin­gen­de som «pante­fik­ser» ved å ulov­lig ting­lyse pant i min eien­dom og trans­por­te­re det tom­me pan­tet til en tredje­mann, —-uten mitt sam­tyk­ke

    Sparebank1 Midt-Nor­ge, har ulov­lig ting­lyst pant i min lei­lig­het, uten mitt viten­de og aksept, uten å ha lånt meg en kro­ne, og ulov­lig trans­por­tert pan­tet til en av sine størs­te kun­der, mulig­gjort ved å:

    • urik­tig gi seg ut for lån­gi­ver over­for meg­ler ,
    • bry­te tre lov­pa­ra­gra­fer:
    • Ting­lys­te pant uten at det var noe gjelds­for­hold
    • Trans­por­te­re en gjeld (1 mill) som ikke eksis­ter­te
    • Trans­por­te­re uten under­skrift
    Ban­ken opp­tråd­te i strid med, direkte/eller ved ana­lo­gisk anven­del­se av, finans­av­tale­lo­ven §§ 6 og 45, samt i direk­te strid med pante­lo­ven § 1–10. (De brut­te lov­pa­ra­gra­fe­nes inn­hold: 1. Et pant som ikke blir belånt, skal slet­tes. 2.Et pant får ikke mer ver­di enn det det repre­sen­ter i gjeld. 3.Transport til pri­vat­per­son skal ha eks­pli­sitt sam­tyk­ke)

    • bry­te alle ruti­ner, (det fan­tes ingen doku­men­ter som doku­men­ter­te noe gjelds­for­hold)

    • slet­te alle spor, i depot, data­ba­ser, etc. (over­ho­det ingen doku­men­ter, skrift­lig mate­ria­le eller spor i ban­ken)

    Ban­ken inn­røm­mer fade­sen når den blir kon­fron­tert. Begyn­ner å slet­te pan­tet. Ban­ken blir da tru­et av den mek­ti­ge kun­den , og ban­ken stop­per slet­te-pro­ses­sen. Til tross for at pan­tet er ulov­lig, for­lan­ger den mek­ti­ge kun­de lei­lig­he­ten tvangs­solgt . Den blir tvangs­solgt. Eier av lei­lig­he­ten taper ca 2 mill på grunn av ban­kens og kun­dens utspe­ku­ler­te plot.

    Det­te har med­ført et tap på langt over 2 mill når alle kon­se­kven­ser tas i betrakt­ning.

  2. […] Source: Høy­este­rett for­vir­rer og til­slø­rer – Vox Pub­li­ca […]

til toppen