Hva innebærer egentlig datalagringsdirektivet?

Konferanse på Universitetet i Bergen i mai skal belyse konsekvenser for ytringsfrihet og personvern av EUs datalagringsdirektiv.

Data­lag­rings­di­rek­ti­vet har vært gjen­stand for ved­va­ren­de kon­tro­vers etter at det i 2006 ble ved­tatt i EUs beslut­ten­de orga­ner. Kon­flik­ten mel­lom hen­sy­net til ter­ror­be­kjem­pel­se og hen­sy­net til per­son­vern har så langt domi­nert den offent­li­ge debat­ten. Men hva inne­bæ­rer egent­lig direk­ti­vet, og hvil­ke and­re sider ved direk­ti­vet tren­ger belys­ning før det tas stil­ling til en even­tu­ell inn­fø­ring i Nor­ge?

Med beho­vet for økt kunn­skap som bak­grunn arran­ge­rer Insti­tutt for infor­ma­sjons- og medie­vi­ten­skap ved Uni­ver­si­te­tet i Ber­gen 14. mai et semi­nar om data­lag­rings­di­rek­ti­vet. Et bredt sam­men­satt panel av fors­ke­re vil foku­se­re spe­si­elt på pro­blem­stil­lin­ger knyt­tet til ytrings­fri­het og per­son­vern.

Data­lag­rings­di­rek­ti­vet har skapt enga­sje­ment langt utover den poli­tis­ke sfæ­ren. Det er for eksem­pel opp­ret­tet egne Face­bo­ok-grup­per og egne nett­si­der som ute­luk­ken­de tema­ti­se­rer direk­ti­vet. Også avi­se­ne (som VG) har gitt saken atskil­lig spalte­plass (se også kro­nikk i Dag­bla­det).

I det offent­li­ge ord­skif­tet rundt direk­ti­vet er det mot­stan­der­ne som til nå har ropt høy­est. Data­til­sy­nets Georg Ape­nes omtal­te alle­re­de i desem­ber 2006 direk­ti­vet som ”tota­li­tært sver­me­ri”, mens Aften­pos­ten under over­skrif­ten ”Over­våk­ning 24 timer i døg­net” på leder­plass opp­ford­ret til bred poli­tisk mot­stand mot direk­ti­vet.

Poli­tisk mot­stand
Data­lag­rings­di­rek­ti­vet har møtt bred mot­stand fra poli­tisk hold. Venst­re, Frp, KrF og etter hvert også Høy­re er de par­ti­ene som har inn­tatt et kla­rest stand­punkt mot direk­ti­vet. Alle ung­doms­par­ti­ene er per i dag imot en inn­fø­ring av direk­ti­vet.

Regje­rin­gen skal frem­me lov­for­slag om direk­ti­vet til høs­ten. Frp har bedt regje­rin­gen om at alle lover og for­skrif­ter som berø­rer de prin­si­pi­el­le spørs­må­le­ne som data­lag­rings­di­rek­ti­vet rei­ser, frem­leg­ges for Stor­tin­get til drøf­tel­se før en even­tu­ell imple­men­te­ring kan skje.

Det er i den­ne sam­men­heng også knyt­tet spen­ning til Per­son­vern­kom­mi­sjo­nens rap­port. Kom­mi­sjo­nen skal blant annet skild­re dagens situa­sjon for per­son­ver­net og peke på utford­rin­ger innan uli­ke sek­to­rer som den ser som sær­lig rele­van­te.

Behov for sak­kunn­skap
I kjøl­van­net av den opp­he­te­de debat­ten har det også kom­met frem and­re vink­lin­ger på direk­ti­vet. Under en stor­tings­hø­ring om direk­ti­vet i mars i år sa Finn Arne­sen, eks­pert på euro­pa­rett ved Uni­ver­si­te­tet i Oslo, at mye av kri­tik­ken som ret­tes mot direk­ti­vet ikke er fun­da­men­tert i sak­kunn­skap.

Data­lag­rings­di­rek­ti­vet rom­mer i det hele tatt man­ge for­skjel­li­ge aspek­ter, sam­ti­dig som det rei­ser fle­re og vik­ti­ge pro­blem­stil­lin­ger. Det har både poli­tis­ke, juri­dis­ke og tek­no­lo­gis­ke sider som må bely­ses før en ende­lig beslut­ning tas. Ikke minst rei­ser direk­ti­vet vik­ti­ge pro­blem­stil­lin­ger i for­hold til ytrings­fri­het som så langt har fått alt­for lite opp­merk­som­het.

Hva kan vi for eksem­pel lære av imple­men­te­rings­pro­ses­sen i and­re land? Hvil­ken inn­virk­ning vil direk­ti­vet ha for per­son­ver­net på inter­nett? Hvil­ke juri­dis­ke pro­blem­stil­lin­ger rei­ser direk­ti­vet i norsk kon­tekst? Og inne­bæ­rer direk­ti­vet en svek­kel­se av ytrings­fri­he­ten?

Direk­ti­vet i kort­ver­sjon
Hen­sik­ten med direk­ti­vet er å bed­re myn­dig­he­te­nes mulig­he­ter til å etter­fors­ke, avdek­ke og retts­for­føl­ge ter­ror­hand­lin­ger eller alvor­li­ge kri­mi­nel­le hand­lin­ger. Direk­ti­vet kom i utgangs­punk­tet som en respons på ter­ror­an­gre­pe­ne i Mad­rid i 2004 og Lon­don i 2005.

I direk­ti­vet fore­slås det at til­by­de­re av kom­mu­ni­ka­sjons­tje­nes­ter, enten det drei­er seg om bred­bånds­le­ve­ran­dø­rer, mobil­ope­ra­tø­rer eller tele­sel­ska­per, skal påleg­ges å lag­re kom­mu­ni­ka­sjons­data i opp­til to år (ikke mind­re enn seks måne­der). Typen data som fore­slås lag­ret inklu­de­rer:

  • Data som er nød­ven­di­ge for å spo­re og iden­ti­fi­se­re de som kom­mu­ni­se­rer, enten det drei­er seg om fast­te­le­fo­ni, mobil­te­le­fo­ni, inter­nett­ad­gang, e-post eller IP-tele­fo­ni
  • Dato, klokke­slett og varig­het for tele­fon­sam­ta­ler, inn- og utlog­gings­tids­punkt, IP-adres­ser og bru­ker-ID for inter­nett­ad­gang
  • Tele­fon­num­mer, ID-num­re for mobil­te­le­fon, og tele­fon­lin­je eller DSL-lin­je for data.
  • Loka­sjons­data som viser hvor mobilt utstyr befant seg da en sam­ta­le ble kob­let opp.

Se Tek­no­logi­rå­det: Data­lag­rings­di­rek­ti­vet: saken for­klart.

Hvil­ke kon­se­kven­ser har direk­ti­vet even­tu­elt for Nor­ge?
Det er en rek­ke uav­klar­te spørs­mål knyt­tet til even­tu­ell inn­fø­ring av direk­ti­vet, både i for­hold til hvil­ken utfor­ming direk­ti­vet skal gis i norsk kon­tekst og i for­hold til om Nor­ge som EØS-land har plikt til å inn­føre direk­ti­vet.

Leng­de på lag­rings­tid, orga­ni­se­ring av lag­ring og spørs­mål omkring regu­le­rin­gen av inn­syn i lag­re­de data har så langt utgjort de mest sen­tra­le pro­blem­stil­lin­ge­ne i for­hold til den prak­tis­ke utfor­min­gen av direk­ti­vet:

  • Hvor len­ge skal data­ene lag­res (innen­for ram­men av 6–24 måne­der)? Skal det for eksem­pel være lik lag­rings­tid for tele­tra­fikk­data og for inter­nett­data?
  • Hvor­dan skal lag­rin­gen orga­ni­se­res, og hvem skal bære kost­na­den ved slik lag­ring? Myn­dig­he­te­ne kan påleg­ge hver enkelt leve­ran­dør å lag­re data­ene, eller de kan til­by en sen­tra­li­sert ord­ning. I enkel­te land har man valgt å skjer­me små aktø­rer fra kra­ve­ne i direk­ti­vet, mens and­re land har uli­ke kom­pen­sa­sjons­ord­nin­ger for kost­na­der som pålø­per som føl­ge av til­leggs­lag­rin­gen.
  • I hvil­ke til­fel­ler skal det gis inn­syn i data­ene? Direk­ti­vet over­la­ter til hvert enkelt land å defi­ne­re hva de mener er ”alvor­li­ge kri­mi­nel­le hand­lin­ger”. I Nor­ge kan poli­ti­et i dag få utle­vert lag­re­de tra­fikk­data ved å hen­ven­de seg til kom­mu­ni­ka­sjons­til­by­de­ren, uten retts­lig utle­ve­rings­på­legg.

Må Nor­ge inn­føre direk­ti­vet?
Uenig­het inn­ad i EU gjør at det fore­lø­pig hers­ker uklar­het om direk­ti­vets frem­tid, både for EU-lan­de­ne og for Nor­ge.

Direk­ti­vet er i utgangs­punk­tet frem­satt under det som heter ”førs­te søy­le” i EUs trak­tat­verk, som regu­le­rer det ind­re mar­ked. Førs­te søy­le inklu­de­rer EØS-land og der­med også Nor­ge. EU-lan­de­ne Irland og Slo­va­kia har imid­ler­tid kla­get ved­taks­pro­ses­sen for direk­ti­vet inn for EF-dom­sto­len. De mener at direk­ti­vet hører inn under ”søy­le tre” som inne­bæ­rer at beslut­nin­ger må tref­fes gjen­nom enstem­mig­het hvor enkelt­land der­med har mulig­he­ten til å blok­ke­re ved­tak.

Vide­re har Nor­ge som EØS-land anled­ning til å ned­leg­ge veto mot direk­ti­vet. Nor­ge har ald­ri tid­li­ge­re benyt­tet seg av sin veto­rett.

Semi­nar ved UiB
Til semi­na­ret ved Uni­ver­si­te­tet i Ber­gen 14.mai er dis­se fors­ker­ne invi­tert til å hol­de fore­drag om for­skjel­li­ge sider ved data­lag­rings­di­rek­ti­vet:

Dag Johan­sen er pro­fes­sor i infor­ma­tikk ved Uni­ver­si­te­tet i Tromsø. Johan­sen kom­mer til å set­te lag­rin­gen av tra­fikk­data på inter­nett inn i et per­son­vern­per­spek­tiv.

Joris Van Hobo­ken er sti­pen­diat ved Uni­ver­si­te­tet i Amster­dam, hvor han fors­ker på regu­le­ring av inter­nett og søke­mo­to­rer. På semi­na­ret vil han hol­de fore­drag om hvil­ken his­to­rie data­lag­rings­di­rek­ti­vet har på EU-nivå samt foku­se­re på den igang­væ­ren­de imple­men­te­rings­pro­ses­sen i Neder­land.

Lee Bygra­ve, første­ama­nu­en­sis i pri­vat­rett ved Uni­ver­si­te­tet i Oslo, vil set­te direk­ti­vet inn i et norsk, retts­lig per­spek­tiv.

Sand­ra Bra­man, pro­fes­sor i kom­mu­ni­ka­sjon ved Uni­ver­sity of Wis­con­sin-Mil­wau­kee og for tiden Ytrings­fri­hets­pro­fes­sor (Fritt Ord) ved Uni­ver­si­te­tet i Ber­gen, kom­mer til set­te data­lag­rings­di­rek­ti­vet i sam­men­heng med pro­blem­stil­lin­ger knyt­tet til ytrings­fri­het.

Artik­kel­for­fat­te­ren er viten­ska­pe­lig assis­tent ved Insti­tutt for infor­ma­sjons- og medie­vi­ten­skap, Uni­ver­si­te­tet i Ber­gen.

TEMA

D

atalagr
ingsdir
ektivet

8 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

5 KOMMENTARER

  1. Harald Clausen says:

    Det er helt umu­lig å gar­de­re seg mot alt og ytrings­fri­he­ten kjø­res jo i and­re saker fram som en fane sak (se muhamedtegningene)De som vir­ke­lig vil plan­leg­ge «noe» de fin­ner all­tid and­re måter. Hva med van­li­ge brev? skal alle åpnes å leses? Hvis det­te direk­ti­vet blir vir­ke­lig en gang så er tapet mye stør­re enn vin­nin­gen.

  2. Avatar
    Roy Sigurd Karlsbakk says:

    Du skri­ver føl­gen­de

    «I hvil­ke til­fel­ler skal det gis inn­syn i data­ene? Direk­ti­vet over­la­ter til hvert enkelt land å defi­ne­re hva de mener er ”alvor­li­ge kri­mi­nel­le hand­lin­ger”. I Nor­ge kan poli­ti­et i dag få utle­vert lag­re­de tra­fikk­data ved å hen­ven­de seg til kom­mu­ni­ka­sjons­til­by­de­ren, uten retts­lig utle­ve­rings­på­legg.»

    Er det­te basert på norsk lov, eller er det her tatt utgangs­punkt i «hjelp­som­me» sys­tem­ad­mi­ni­stra­to­rer og til­sva­ren­de?

    roy

  3. Til Roy: Ja, Tele­nor tap­te en høy­este­retts­sak på akku­rat det. Tele­nor men­te at en dom­stol bur­de sik­re det. I dag er det ingen dom­stols­kon­troll, men såvidt jeg for­står skal Post og Tele­til­sy­net gi en opp­hev­ning av taus­hets­plik­ten (men det er mulig det kun er en rap­por­te­rings­plikt el.)

  4. […] Hva inne­bæ­rer egent­lig data­lag­rings­di­rek­ti­vet? By Freds­venn, on janu­ar 12, 2011 at 12:41 pm, under Over­våk­ning, Ytrings­fri­het. Ingen kom­men­ta­rer Send en kom­men­tar eller etter­lat en til­bake­spo­ring: Til­bake­spo­rings-URL. « USAs jus­tis­de­par­te­ment i kamp mot ytrings­fri­he­ten Like­Be the first to like this post. […]

  5. […] Hva inne­bæ­rer egent­lig data­lag­rings­di­rek­ti­vet? […]

til toppen